Halvantatt og halvrefusert (mellomspill)
Dette er ytterst beklagelig!
lotten som i et anfall av overmot lovet føljetong i dag, er fortsatt forsvunnet i en musikksfære hvor ingen drømmer om å skrive Halvantatt og halvrefusert del 5.
Isteden springer hun rundt på nettet i en forvirret søken etter hjemmesider og mp3-filer med noen av artistene som dukket opp i forrige posts musikksamtale og gjør mislykkede forsøk på ulovlige nedlastninger. Mye tyder på at dette kan ta tid.
Siden PMS har en viss anstendighet, og synes lottens manglende ansvarsfølelse for leserene som lengter etter den tragiske historien om den unge forfatter og hennes verk er mildt sagt pinlig, har vi i fravær av lotten grepet tak i Charlotte Oxvikens gjenferd da det vandret gjennom veggene i leiligheten i Vålerengagata i natt.
Takket være Charlotte Oxvikens sedvanlige roting i lottens skrivebordsskuff presenterer herved PMS et lite utdrag fra den halvantatte og halvrefuserte roman.
Ut i fra partiet som Charlotte Oxviken har valgt er det mye som tyder på at den unge pike muligens fortsatt er bitter over å ha blitt myrdet av lotten, siden utdraget ikke kan sies å tilhøre romanens mest vellykkede deler. PMS har likevel valgt å publisere dette utdraget som er tatt fra romanens tildels søkende og ujevne begynnelse hvor den unge forfatter kjemper etter sin Stemme.
I imponerende Dagbladets Magasinet-stil vil vi for ordens skyld avsløre at Vinterhaven "Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok" begynner med ordene:
Det var på den tiden jeg innså at jeg var klar til å sette mine teorier ut i praksis.
Jeg hadde et prosjekt.
Jeg ville finne meg en elsker.
Deretter følger vårt utdrag noen sider senere:En elsker.
Smak på ordet.
Det smaker av en solfylt balkong med to glade mennesker i Praha.
Det smaker hud, munn og hunger.
Dyr sjokolade og skjønnhet.
Klassisk musikk fra en gammel grammofon.
En dyp stemme som leser poesi.
Piano av Jane Campion.
Havet.
Kjærtegn.
Anaïs Nin.
Sort-hvitt fotografier og bløte blomster.
Brevpapir og fyllpenner.
Jeg gurgler en elsker i munnen.
Caféliv og dypsindige diskusjoner.
Kristiana-bohemen. Oda Krogh som roper utover byen fra taket til en massiv bygning. Lidenskap og opprør. En sinnsyk Hans Jæger. Beslaglagte bøker.
Rasende myndigheter. Sjokkerte besteborgere. En fri seksualmoral.
Jeg gurgler en elsker i munnen.
Høstregn mot store vinduer. Et gammelt hus på landet. Stearinlys og vinglass.
Vind i eiketrær. Bokhyller. En klassisk gitar. Stille skog. Natt.
Underlige mennesker. Latter.
Gurgle gurgle.
Et fikenformet badekar. Kjølige fliser i en luftig leilighet i et sydhavsland. En kostbar vifte som sukker fra taket. Eksotisk frukt på fat.
Lyden av lange strender. Flagrende sommerkleder rundt kroppen.
Klart vann. Fantastiske salater. Promenader i myke kvelder.
Jeg setter elskeren i halsen.
Ordet smaker svermeri og romantikk.
Jeg svelger ikke ordinær eleganse.
Spytt spytt.
Den unge Inger Hagerup jaktet på en elsker i Norges hovedstad på pur faenskap og trass.
Gurgle gurgle.
Simone de Beauvoir!
Simone de Beauvoir!
Simone de Beauvoir!
Gurgle gurgle.
Hvis Pippi hadde blitt voksen ville hun sikkert innsett det kjedelige i å ri rundt på en hest og skaffet seg en elsker hun også.
Gurgle gurgle.
Suzanne Brøgger var pur ung da en intellektuell mann ble bergtatt og kavalerte henne inn i elskovens uendelige univers. Siden klarte hun seg fint på egenhånd og valgte sine kavalerer selv.
Blant annet.
Jeg gurgler en elsker i munnen.
For å være ærlig. Satanisk musikk og dyrisk kroppslukt. Teatralske antrekk i sort. Dramatisk sminke. Røykstinne lokaler. Spritpust. Tunge trommer og bass.
Lyst på black metal.
Suge suge.
Hva har PJ Harvey smakt?
Kan jeg også få litt?
Jeg svelger en elsker.
Også Don Quijote ville bli ridder etter å ha forlest seg på ridderomaner.
PMS antar at en viss person vil la musikk være musikk, og forsøke å fange Charlotte Oxvikens gjenferd i natt.
Kategori: Kultur
Etiketter: Halvantatt og halvrefusert