september 19, 2008

Girl, You`ll Be a Woman Soon, 1997

Soverommet er kjølig av kald vinterluft. Langt bortefra kommer lyden av biler og en fabrikkvifte som durer lik regn. Jeg ligger naken i dobbeltsengen hans. Kroppen min kjøles av den kalde vinterluften. Vi snakker fortsatt. Han hutrer og legger seg nærmere meg. Lukter Wella. Den nakne kroppen hans møter den nakne kroppen min. Forsiktig. Huden hans er ru. Han holder rundt meg. Slanke vakre armer. Stryker meg over ryggen. Jeg er blitt liten. Gjemmer meg lavmælt i ham. Han er blitt mild. Jeg er gjennomsiktig stillhet. Vi snakker fortsatt. Han holder rundt meg. Jeg legger hodet mitt inntil brystet hans. Han stryker meg over hoftene. Langsomt. Puster fortere. Tyngre. Jeg kjenner lemmet hans varmt mot låret. Hendene mine hviler sjenert på ryggen hans. Vi snakker fortsatt. Han vender meg over på ryggen. Jeg ser inn i fremmede blå øyne. Hører lyden av biler og en fabrikkvifte som durer lik regn. Leppene hans streifer pannen min. Streifer en øreflipp. Tungekysser øret. Varm sødme. Det lange håret hans er mykt mot ansiktet mitt. Jeg snakker fortsatt. Han betrakter kroppen min. Attrår høylytt. Jeg ser bare ansiktet hans. De barnlige smilerynkene. Han stryker hendene over brystene mine. Puster fortere. Tyngre. Griper brystene mine. Holder hardere. De fremmede blå øynene lukkes. Han forsvinner. Lemmet hans varmt. Jeg betrakter kroppen min og han. I lyset. Drar fingrene gjennom det lange håret. Han bøyer hodet over brystet og slikker. Suger. Inderlig. Jeg fuktes. Tungen smyger seg nedover. Han sprer bena mine. Løfter knærne. Og kysser skjødet.

Leppene hans. Og mine lepper. Uendelig underlig. Jeg registrerer febrilsk. Tankene er råkjørende racerbiler. Kjører kappløp med selsomt skjerpede sanser. Vil ikke gå glipp av min egen natt. Er årvåken. Tungen slikker seg inn. Jeg vrir meg stille i lyset. Og ser oss. Han setter seg over meg. Jeg ser inn i fremmede blå øyne. Han skakker på hodet og smiler. Jeg smiler og betrakter lemmet hans som trenger inn i meg. Kjenner en ufattelig smerte. En smerte som ikke vil gjennomtrenges. Tiden forsvinner bak den lukkede soveromsdøren.
Da jeg står foran ham på stuegulvet. Da det er blitt morgen og jeg har kledd på meg den svarte fløyelsbuksen, den trange genseren og de høye rockehælene. Da han betrakter meg idet jeg skal gå. Da han strekker de nakne armene ut etter meg. Da han holder meg inntil kroppen sin. Da han stryker meg over ryggen. Smiler jeg flyktig mens kroppen min stivner. Ser jeg inn i de fremmede øynene hans og trekker meg vekk. Pianisten holder den falske tangenten nede. Jeg forakter de kunstige kjærtegnene. Lyst er bare lyst. Jeg trenger ikke tro noe annet. Han ser spørrende på meg. Jeg ønsker ingen løgnaktig ømhet.

Snart strener jeg opp trappene trett og glad og nyknullet. En rastløs rømling som har stukket av fra den varme sengen hun våknet i og det falske favntaket til en fremmed. I sengen ligger en selvtilfreds forfører, og opp trappene løper en begeistret forfører. En fordekt forfører som er forvekslet med lammet. Lammet den selvtilfredse tror han kjenner smaken av da han slikker seg rundt munnen. HA! Jeg er erobreren. Jeg iverksatte min egen innvielse. Jeg utformet prosjektet. Og jeg fører de feministiske teoriene mine inn i virkeligheten med kroppen. I natt har jeg vist fingeren til patriarkatet. I natt har jeg tatt tilbake min seksualitet. I natt har jeg spyttet på jomfrumyten. Jeg er ikke kvinnen som skjenket sin hyllede uskyld til Mannen hun elsker. Kvinnen med den hvite brudekjolen og løftet om for alltid. Den rene og hellige Jomfruen som ble Kvinne da hennes Elskede erobret møydommen hennes. Jeg er Erobreren. I natt har jeg geipet til de fordummende konvensjonene. I natt har jeg geipet til de overidealiserte illusjonene. I natt har jeg geipet til sex-moralistene. HA!

Nå har jeg tatt møydommen din, sa han stille.
Kjære deg, du har da ikke tatt noe som helst. Jeg er forløst!
Den stolte erobrer låser opp døren og kjenner at hun er sår nedentil.

Etterpå går hun inn på badet og studerer ansiktet sitt i speilet, men finner ingen endring i refleksjonen.

(Lydspor)

Teksten er et utdrag fra Vinterhaven, og stod på trykk i Fett nr 1-08.
PS: Nytt Fett i salg nå!

Etiketter: , ,

september 04, 2008

Dette er bare skrift, sier jeg

Dette er bare skrift, sier jeg.

Da det første forholdet var over kjøpte jeg en skinninnbundet dagbok. Etter å ha skrevet den siste siden, lukket jeg dagboken og så overrasket på meg selv. Noen dager senere var det slutt.
Nå har jeg kjøpt en rød notatbok. Jeg skriver ikke om deg, har jeg sagt i mange år. Jeg vil ikke skrive om deg. Jeg skriver bare om det som er over, sier jeg.
Også en kveld formuleres de første ordene gjennom tastaturet. Jeg later som ingenting, men noen uker senere skriver jeg flere ord om deg. Jeg later fortsatt som ingenting. Og skriver et utarmet dikt jeg ikke ville finne på å vise til noen. Men jeg later som ingenting.
En dag går jeg inn i en bokhandel og finner en rød notatbok. Dette skal bli reiseboken min tenker jeg, og viser den til deg da jeg kommer hjem. Men jeg husker den skinninnbunnede dagboken. Og på reisen skriver jeg ikke et eneste ord i den røde notatboken.

Nå ligger den som en trussel og et løfte på soveromsgulvet. Et stup. Et kraftig vingeslag.
Det nærmer seg din og min historie.
Jeg hører den gamle mannens klokke tikke fra et annet land.

Dette er bare skrift, sier jeg.

Etiketter:

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg