oktober 11, 2010

Løpetid

- Det er da jævlig merkelig at jeg alltid har eggløsning når jeg ser han, sa jeg og svelget en stor bit med mørk sjokolade.
Liksom for å kompensere.
Det var i de dager jeg plutselig fikk et veldig sug etter å høre på Prince igjen.
Et halvt liv siden sist.

Life's a Gas

oktober 09, 2010

Musevisa

Da jeg går ut av dusjen ser jeg noe mørkt forsvinne på gulvet bak vaskemaskinen. Jeg blir fylt av et veldig ubehag og roper skremt på N.
N! N! N! Det er noe på gulvet! roper jeg. Ser du det? Det var noe brunt som beveget seg på gulvet! N. ser ingenting. Jeg hater dette ekle badet. Det er bare et halvt år siden jeg våknet i en blodpøl på dette baderomsgulvet. Og hva var det jeg hadde skimtet nå? N. gjennomsøker badet mens han hinker rundt på foten, men finner ingenting. Jeg spiser og drar på jobb. Kanskje det bare var innbilning. Kanskje jeg var for trøtt. Midt på dagen sender jeg sms til N. som er hjemme med det vonde benet. Har du funnet ut hva det var jeg så på badet? N. har ikke sett noe. Har du sett under vaskemaskinen? N. har ikke sett noe under vaskemaskinen. Da jeg kommer hjem fra jobb ser jeg at loftsdøren er oppe og noen har skrudd på lyset. N. ligger til sengs med det vonde benet. Han har hørt noen lyder fra loftet, men regnet med at det var I. som hadde vært der en tur. Jeg studerer gulvet på badet inngående. Setter meg på toalettet og ser mot hver krok. Nei, jeg ser ingenting. Kanskje det bare var en skygge jeg så. Jeg har hatt vondt i øynene de siste dagene etter altfor lange dager foran dataskjermen på jobb. Jeg er sliten og har bomull i hodet. Trenger søvn og hvile. Eller kanskje jeg er i ferd med å bli gal? Er det ikke slik at gale mennesker ser syner? Vi ser på TV i stuen. Jeg ligger på sofaen og hviler. Ingen orker å lage middag. Jeg drikker te og ser Kristin Skogheim ta tarmskylling. N. må tisse og går ut i gangen. Oi! Det er mus her! roper N. Jeg går ut i gangen og N. stirrer mot den ene kroken. Den gjemmer seg der, sier N. Den skal ut! sier jeg og lukker døren hardt. Musa gjemmer seg og smetter snart til en ny krok. Så utrolig ekkelt, tenker jeg. Jeg gjemmer meg i stuen. Den musa skal ut! roper jeg til N. Du må fange den. Ja, men den er så kjapp, roper N. Dette går bra, roper jeg. Dette fikser du. Faen at vi ikke har en katt her nå. Nå skjønner kanskje I. at vi burde få lov til å ha katt her. Hun vil sikker bare at vi skal bruke musefelle, sier N. Æsj, sier jeg. Jeg bevæpner N. med en plastikkboks isteden. Etter en halvtime begynner N. å bli lei. Musa kommer ikke frem. Dette går ikke! roper N. Jo, den musa skal ut, roper jeg. N. sutrer. Ikke noe sutring, roper jeg. Når du kan sitte seks timer og spille et sjakkparti kan du jammen vente på den musa en time også, roper jeg. Den musa skal ut! Jeg går ned til første etasje og ringer på ringeklokken til I. I. åpner. Har du hatt mus her før? spør jeg. Nei, her har det ikke vært mus sier I. Det er en mus i 2.etasje sier jeg. Og jeg ser at loftsdøren er oppe. Den må ha smettet inn inngangsdøra, sier I. Jeg lar den stå oppe da jeg henter avisa på morgenen, sier I. Jeg kan kjøpe en musefelle, sier I. Nei, sier jeg. N. skal fange den. Men vi skulle hatt en katt, sier jeg. Hvor skal du få tak i en katt, da? spør I. Det er da ikke noe problem, sier jeg. Jeg går opp trappen og irriterer meg igjen over at vi ikke får ha katt i huset fordi I. misliker katter. Mennesker som misliker katter har alvorlig karakterbrist. Jeg setter meg i stuen og ser Atle Antonsen snakke med en annen tjukkas. Jeg aner ikke hva de sier siden jeg har skrudd av lyden. Jeg har lyst til å legge meg, men har en mus i huset. Så jævlig motbydelig. Etter en stund hører jeg en veldig banning fra gangen. Går det bra, roper jeg. Den er altfor kjapp, roper N. forbannet. Du klarer å fange den! roper jeg. Nei, dette gidder jeg ikke mer, roper N. Den musa skal ut, roper jeg! N. banner igjen og beveger seg i trappen. Skru på lyset nede, roper N. Nå har den løpt ned. Dette går ikke med dette benet. Joda, dette fikser du, roper jeg. Nei, for nå har den løpt ned. Men det er bra, roper jeg. Det er bedre at den er nede i gangen enn her oppe. Har du kontroll? Ja, men den kommer ikke ut. Den har smettet inn i et nytt hull. Dette gidder jeg ikke. Den musa skal ut! roper jeg. Du er sjakkspiller så kom ikke her og si at du ikke gidder mer. Det er bare å vente. N. sitter i trappen og forbanner meg og musa. Jeg åpner stuedøra. Hvordan går det med musevisa, spør jeg? Du skjønner vel at det holder med en mus her i huset, sier jeg. N. surmuler, og setter ikke pris på mine elegante vitser. Dette klarer du, sier jeg. Den kommer jo ikke ut av hullet, sier han. Det er ikke noe poeng å sitte her. Jo, du må vente på den, sier jeg. Vil du ha en pute å sitte på? N.er sur, men vil ha en pute. Vi kan lokke den ut med mat, sier jeg. Men vi har ikke noe ost. Hva spiser mus? N. vet ikke hva vi kan lokke den ut med siden vi ikke har ost. Jeg logger meg på nettet og leser at mus liker korn spesielt godt. Antageligvis frø også tenker jeg fornøyd, og går inn på kjøkkenet. Har du kontroll? roper jeg til N. Ja, men den kommer ikke ut, sier N. irritert. Jeg plukker et hjemmelaget knekkebrød ut av metallboksen på kjøkkenbordet, brekker av noen biter og smører Philadelphia på bitene. Deretter legger jeg knekkebrødbitene på et plastlokk, og heller noen små dæsjer med lønnesirup ved siden av. Kanskje dette kan friste en liten mus? Jeg går forsiktig ned trappen og gir N. plastlokket med maten. Han setter lokket i nærheten av hullet hvor musa gjemmer seg. Jeg går tilbake til andre etasje. N. sitter ubevegelig på trappetrinnet da musa begynner å bevege seg i sprekken i tømmerveggen. Nå kommer den, sier N. Jeg går inn på kjøkkenet. Nå er den på vei ut, sier N. lavt. Nå er den ute, sier N. enda lavere. Jeg venter. Nå tar du den, sier jeg fra kjøkkenet. Isteden hører jeg banning fra trappen igjen. Han stjal knekkebrødet, roper N. Jeg ventet på at han skulle spise, men han bare tok med seg en bit og stakk av. Nå er han tilbake i veggen. Jeg går ut av kjøkkenet. Forstod du ikke at du måtte ta han da han kom? Det er klart han stikker av med maten og ikke blir sittende å spise foran deg. Faen, sier N. Jeg får aldri tak i den. Knas knas, kommer det fra veggen. Knas knas. Jøss, som han bråker sier N. overrasket. Knas knas. I veggen sitter musa og spiser hjemmelaget knekkebrød uten gluten. Han tygger og tygger høylytt fra gjemmestedet sitt. Herregud, så søt, sier jeg. Han tygger jo verre enn meg, sier N. Knas knas. Nå tror jeg nesten han må få bo her. Han storkoser seg jo med knekkebrødene mine! Ja, det var en velintegrert mus, sier N. Det knaskes fortsatt fra veggen. Stakkars, sier jeg. Han må ha vært veldig sulten siden han kom ut selv om du satt der. Ja, sier N. Han ville ikke komme ut, men han var for sulten. Men vi kan vel ikke ha en mus i huset?, spør jeg. De tygger på ledninger og ødelegger. Det kan begynne å brenne, og kan kommer til å tygge på skoene. Nei, men den er veldig søt, sier N. Tilslutt tar knaskingen slutt. Nå kommer han igjen, sier N. Da må du ta han, sier jeg og gjemmer meg på kjøkkenet. Det bannes igjen fra trappa. Hva skjer? roper jeg. Jeg hadde han nesten, roper N. Men han er altfor kjapp. Stakkars musa, sier jeg og kommer ut i gangen igjen. Nå er den nok kjemperedd. Uff, det her er ikke noe gøy. Nei, det er ikke noe gøy. Gikk det bra med han? Ja, jeg tror det. Du skadet han ikke? Nei. Tenk om du skadet han, sier jeg. Nei, sier N. Dette er ikke noe korslig, sier jeg. Nå som han akkurat hadde spist. Ja, nå er han veldig redd sier N. Tenk om du har skadet han. Jeg går ned trappen og ser musa sitte og skjelve i gjemmestedet sitt. Men han kan vel ikke bo her? sier jeg. Nei, han kan vel ikke det, sier N. Stakkars, sier jeg. N. ser betuttet mot gjemmestedet. Ja, sier N. Men han kommer vel ikke ut mer nå, sier jeg. Han må jo det, sier N. Dessuten er han sulten. Etter en liten stund beveger musa seg igjen ut fra gjemmestedet. Jeg står i toppen av trappen og ser han bevege seg sakte ut av sprekken. N. sitter helt stille og venter. Musa vet ikke om den skal løpe til venstre, forsyne seg av matfatet foran seg eller løpe tilbake til gjemmestedet, og gjør forvirrede bevegelser i en amputert halvsirkel. Jeg begynner å snakke til den. Forsøker litt oppbyggelig prat for oss alle tre. Musa beveger seg stadig lenger unna gjemmestedet. Jeg snakker videre. Musa begynner å nærme seg knekkebrødbitene igjen. N. sitter ubevegelig med plastboksen i været. Jeg snakker oppbyggelig. Musa tar sats mot maten. Der! N. har fanget musa i plastboksen, og hinker mor døren. Åpner ytterdøren, skynder seg ut på gresset og slipper ut musa som springer mot en busk for å gjemme seg. Jeg henter plastlokket med knekkebrød og legger den i det fuktige gresset, før jeg løper tilbake til huset og lukker døren. Kanskje vi kan begynne å mate den ute, sier jeg til musefangeren. Han kan vel bo i garasjen?

Det siste bildet jeg ser før jeg sovner er den lille brune musa som sitter og knasker hjemmelaget knekkebrød i tømmerveggen.

Musevisa

oktober 06, 2010

Dog Days Are Over

oktober 05, 2010

Rastløs

Nei, jeg vil ikke sove mer. Kom hit. Du. Jeg ser etter deg. Overalt. Jeg ser deg. Overalt. Mannen som sykler nedover veien. Bilen som passerer huset. Mannen som sykler på vei hjem fra jobb. Bilen som kjører forbi meg når jeg går på fortauet. Alle menn er deg. Alle biler er dine. Så lite vet jeg om deg. På kvelden ser jeg ut av vinduet og ned mot bylysene. Ser fjorden. Og føler deg. Hvorfor føler jeg deg? Nattmørket hvisker om hemmelige fester. Fremtid. Og liv. Høstluften gjør meg halvgal. Jeg er en katt som vil ut og løpe i den ville vinden. Kjenne den kjølige jorden mot potene. Se i mørket. Og jakte på byttet under stjernene.

oktober 03, 2010

Diamanda Galás - Si la muerte (Live)



(Reprise)

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg