september 08, 2012

Tenåringsjentene vet alt vi har glemt

Du var min mor. Du tok i mot historiene jeg ikke ønsket å fortelle. Og forstod. Det kan ta nesten et helt liv å forstå at man er født morløs. Hjemme var de store grønne øynene dine. Det kan ta nesten et helt liv å gripe sinnet ditt mot meg. De trange svarte olabuksene. Den tunge øyesminken. Den spinkle tenåringskroppen. En gang tok du hånden min og sa ”Alltid”. Siden forsvant vi. Du trodde din mor ble min. Men vi var bare forunderlige venninner på tvers av tiden. Som begge elsket deg. Som du hatet at jeg sa at jeg elsket deg! Du var min mor. Og du bar et barn til gravstenen. Du kastet liksom likgyldig på det lange svarte håret, men rommet alt mens jeg sa farvel. Og da du trodde jeg sov pakket jeg dynen forsiktig rundt deg som om jeg også var mor for deg.

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg