Lykke i Polen

SheCat har utfordret lotten til å finne lykken, og selv om jeg av ulike grunner er litt ulykkelig i kveld og gulvet mitt er fylt av glasskår, skal jeg stikke hånden gjennom hjertet, og lete frem noen klare øyeblikk av lykke.

For mange år siden førte tilfeldigheter lotten til et internat for blinde og svaksynte barn og ungdom i en storby sør i Polen.
Jeg hadde aldri vært i Polen, hadde ingen kjennskap til blinde, og snakket ikke et ord polsk da jeg satte meg på bussen med gitaren min i fanget...de seks neste månedene opplevde jeg at LYKKE var:

- å sovne til lyden av Ewa, Kalina og Jola som snakket ivrig på polsk hver kveld i køyesengene sine
- Iza og Asia som synger "Zanim Zrozumiesz" på skolens vårfeiring, så vakkert at mitt 19-årige kritiske, blaserte og ensomme sinn ble fylt av farger og varme
- Grzegorz i for stor penbukse, blanke svarte pensko og vest, standhaftig ved min side på Filharmonien
- min lille Tomek med det store lyset
- å sitte på gulvet til musikkværelset i den gamle skolen hver eneste uke og høre skolekoret synge sanger jeg ikke forstod mens den karismatiske og blinde dirigenten dundret på pianoet
- deretter følge barna hjem gjennom Wroclaws gater, noen ganger under fullmånen
- å gå inn i internatet og kjenne at dette var hjemme
- å spille piano sammen med Grzegorz i den lune og lysfylte kjelleren
- å spise sammen med alle barna i den samme kjelleren, latter, så mange stemmer,
- å få være storesøster til alle disse barna som ropte navnet mitt hver gang jeg kom hjem, som betrodde meg hemmelighetene sine, som ga meg så mange klemmer at jeg også lærte meg å klemme, som sang og lekte i trappene, som lagde te til meg på rommene sine da de egentlig skulle sovet, som lærte meg polsk mens jeg lærte dem engelsk, som spilte fotball i gangene, som kastet seg levende og kjærlighetsfylte ut i livet på tross av blinde eller halvblinde øyne, på tross av at de levde isolert fra resten av samfunnet, på tross av at de fleste kom fra fattige og alkoholiserte familier som de var sendt vekk fra-
så levende og kjærlighetsfylte at de fikk meg til å gråte hele veien hjem til Norge.

Jeg utfordrer Hjorthefar (det siste han vil ha er vel et lykkememe..) den nye bloggeren Skorpio, den überfestlige og orginale bloggeren Softtag(dere som fortsatt ikke har oppdaget bloggen hans MÅ klikke dere inn på sidene hans NÅ) og min BLOG WAR 1 fiende Snorre til å grave frem flere øyeblikk av lykke.

Selv skal jeg lulle meg inn i flere sentimentale minner, og forsøke å finne ut hvor det ble av lykken.