Trøstepost

Den særdeles viktige bloggeren lotten med det provoserende kommentarfeltet, har som kjent bloggpause, men siden kvinnen bak lotten brått ble liggende i sengen med en kraftig influensa serverer PMS herved en post til de ulykkelige leserne som fortsatt er innom denne bloggen daglig, og ikke finner annet enn en fremmedgjørende og elitistisk artikkel om litteraturhistorie og kjønn. Uff, dere har min medfølelse! Etter å ha kjempet frem et kåserende språk, og forsøkt å gjemme min akademiske skolering som best jeg kunne, skulle det altså ende med dette. Litteraturhistorie og kjønn. Dag etter dag, natt etter natt. Ingen smukke tegninger, ingen medrivende føljetong, ingen metadiskusjon, og ingen sleip feminisme gjemt bak rørende oppvekstskildringer, storslagne tanker om mannskroppen, og betroelser om drømmer om Aylar.
Kun litteraturhistorie og kjønn, litteraturhistorie og kjønn-
og en layout som det tydeligvis har svartnet for.
Akk, det er ugreit.

Men kjære dere lesere som forsatt ikke har gitt opp håpet. Takket være Rimi-posen med snørr, det tunge hodet og det faktum at det er usedvanlig kjedelig å ligge i sengen istedenfor å være på jobb, har undertegnede nok en gang logget seg på det bråkete nettet.
I tillegg tror jeg jammen at Doktor Fjordfitte som selv er gått inn i en bloggdepresjon, ironisk nok er i ferd med å kurere lotten for bloggoverdosen som virkelig begynte å gjøre seg gjeldende i januar. Dette er skummelt!
Hvis dette fortsetter er det stor fare for at pasienten går inn i en dyp forelskelse i sin Doktor, og begynner å stalke henne med store drømmer om øl på et egnet utested. Kjære lesere, som dere sikkert forstår vegrer lotten seg for å havne på bloggekjøret nok en gang, og det er fortsatt nok av liv som må leves.
Ja, det er faktisk vår!
Men denne ene trøsteposten unner jeg de femti stakkarene som fortsatt ikke har gitt opp håpet om å få boltre seg hos PMS igjen.
Dog, jeg har enda en skuffende opplysning: Dette blir ikke en post om den elegante bullshit-pakken som for en stund siden ble kastet ut i bloggerbyen. Svisj! Svosj! Den som i all hovedsak reflekterte storsinn, et imponerende intellekt og usedvanlig klar argumentasjon. Splitt! Splatt!
Isteden skal jeg runde av med noen avsløringer fra undertegnedes møter med andre bloggere de siste ukene.



Mennesker bak blogger møter mennesker bak blogger

Møte 1: "lotten" har en venninne som ikke imponerer med sitt valg av ny kjærlighet og "lotten" må derfor delvis mot sin vilje møte en blogger hun tidligere kun har kranglet med i diverse kommentarfelt i bloggerbyen:
Liten mann med alminnelig utseende går mot bordet hvor lotten sitter sammen med sin venninne. ("lotten" stryker høy, kjekk og blond fra sitt bloggbilde av Blogger 1).
Etter krangel om Freud på Mono, krangel om vulgærfeminisme på ukjent utested, og forsøk på å unnslippe venninne og ny kjærlighet på Blå, erklærer Blogger 1:
-Du er akkurat som jeg trodde!
Jasså, leser du bloggen min? spør "lotten" før hun vandrer gretten hjemover, og sender sladre-sms til venninnes eks-kjæreste.

Møte 2: På vei hjem stikker "lotten" innom Skuret for å overvære en konsert med blogger 2. "lottens" tapre ridder Neshornet har også dukket opp på dette tidspunktet. Blogger 2 synger sanger som "lotten" håper aldri tar slutt, og ser ut som hun har vandret rett ut av Romantikken.
"lotten" kjenner humøret bedre seg betraktelig, og stirrer begeistret mot scenen mens hun lener seg mot Neshornets staute bryst.
Etter konserten snakkes det intenst, forfyllet og lykkelig med blogger 2, og telefonnummer utveksles fornøyd.
Sukk, hun er Bohemdronningen! utbryter "lotten" henført til Neshornet.
Og tenk, hun er niesen til professor Bastiansen!

Møte 3: Etter noen kvelder med ølling med blogger 2 dukker også blogger 3 opp på puben med byens billigste øl.
"lotten" og blogger 3 stirrer forundret på hverandre. Etter relativt mye øl og diskusjoner om "væpna revolusjon", partipolitikk og statsvitenskap som fag utbryter blogger 3:
Jeg trodde ikke at du snakket så mye!
Ja, også trodde jeg du var diplomatisk!
Hm, fint bilde på bloggen din, sier lotten.
Pøh, det er da ikke meg. Har du ikke sett hvem det er?
Skål!

Møte 4: Noen dager senere tikker det inn en tekstmelding fra blogger 4 som akkurat har ankommet hovedstaden, og har to timer til overs før hun skal på teater med gamle venner.
Vil du være med å spise et sted? skriver blogger 4.
Ja, hvorfor ikke, tenker "lotten" som sitter på t-banen på vei hjem fra jobb.
Jeg har på meg svarte klær, skjørt og en tykk strømpebukse med nupper..skriver "lotten" som snart sitter og fører sivilisert samtale med blogger 4 over en pizza på Justisen.
Da det blir tid for kyss og klem og farvel utbryter blogger 4:
Du var mye mer seriøs enn jeg trodde.
Å?
Ja, ikke at det er noe negativt å være voksen, nei, men jeg trodde du skulle være litt mer barnslig. Ja, vi har jo fjåsa så mye sammen på bloggen!
Hm.

Fjordfitte, er du klar?

PS: Hvis vi er riktig heldige havner vi på bordet ved siden av Drusilla og VamPus.

HÆH HÆH, HØH HØH!

Klagesang

Hvis det er noen som er jævelig nysgjerrige på hvorfor det har vært så daut hos PMS de siste dagene, så kan jeg fortelle at det er fordi lotten har menstruert.
Nå er vel ikke menstruering egentlig så veldig god forklaring på hvorfor jeg vurderte å legge ned hele bloggen, så jeg kan legge til at striden rundt karikaturene ikke akkurat hjalp spesielt på humøret mitt heller.
Men akk, litt menstruering og utsikter til hat og liknende faenskap, det er vel heller ikke noen særskilt gyldig undskyldning for å bli så guggegretten at man beslutter å holde seg unna tastaturet til langt inn i fremtiden.
Så da bør det vel kanskje fortelles at jeg forøvrig ikke ble så altfor inspirert av den såkalte aksjonen til min medblogger VamPus.
Og at da jeg hadde lidd meg gjennom kommentarfeltet til den samme VamPus, satt jeg igjen med en sterk følelse av at blogging var like bæsj som en anonym kommentator en gang hevdet inne hos Hjorthen.
Som en bonus oppe i menstrueringen, karikaturdramaet, ytringsfrihetsaksjonen som baset i storslagne ord og god gammel fanatisme, fikk vi også et leit samlivsbrudd i vennegjengen.
På dette tidspunktet var jeg ikke lenger surmulende muggen, men rett og slett lettere deprimert.
Og da passet det jo fabelaktig at Statsvitenskapelig institutt plutselig utlyste de forbaska stipendiatene som jeg hadde ventet på så lenge, ja så lenge, at jeg tilslutt hadde bestemt meg for å satse på en fremtid som byråkratpamp istedenfor forsker.

Jada.
Jeg er ferdig med min menstruering.
Humøret har bedret seg betraktelig.
Og jammen tror jeg at jeg er i ferd med å blogge igjen.
Snart blir det føljetong.

I mellomtiden kan dere forsøke å finne ut hva denne karen egentlig driver med:



Og ikke spør meg, han bare listet seg gjennom Painten min en lite vakker dag.

Ayay, Henne og PMS

Ayay 1


Jeg drømte om Aylar.
Jeg drømte at Aylar var en varm og trivelig jente med omsorg for andre jenter.
Vi ble gode venninner i drømmen, og jeg spurte Aylar hvorfor hun hadde skjært opp den friske kroppen sin, og lagt inn silikon i brystene.
Jeg sa ikke at blabla, jeg syntes det så dumt ut med rumpeutringning, at jeg syntes det var tragisk å leve i en tid hvor unge og gamle kvinner la seg under kniven for å få en karikert kvinnekropp som noen hadde fortalt dem var attraktiv.
Jeg sa ikke at blabla, jeg alltid hadde fantasert om å bombe skjønnhetsklinikkene, at jeg foraktet de plastiske, fascistiske kirurgene som skar i de naturlige kroppene.
Jeg sa ikke at blabla, vi levde i en kultur hvor pornoidealet hadde blitt det nye skjønnhetsidealet, at det var ødelagte og krenkede kvinner som gikk rundt med døde og kalde bryster som en gal samtid bejublet.

At jeg syntes det var heselig, og at jeg snart ikke orket å høre flere jenter klage over kroppen sin. At brystene var for små, at rumpa var for stor, at lårene var for tykke, og at magen hadde blitt fet.

Jeg drømte om Aylar.
Og jeg spurte om hun trodde at hun måtte ha så store bryster for at menn skulle synes hun var fin.
Jeg hadde omsorg for Aylar som hadde omsorg for meg, og fortalte henne at det var ikke slik.
Det er ikke det det handler om, sa jeg til Aylar.
Det er ikke der det ligger.
Jeg syntes synd på den varme og trivelige Aylar som var som en liten lillesøster, og spurte om hun ikke hadde noe annet hun kunne profilere seg gjennom.
Noe annet enn en naken kropp.
Hva er dine talenter? spurte jeg.
Kan du ikke profilere deg gjennom noe du er flink til?
Jeg tenkte oppriktig at det måtte da være sunnere for Aylar å få oppmerksomhet for noe annet enn en naken kropp. For noe som var knyttet til det mennesket hun var.
Og som lå bak overflaten.
Dette var en drøm, så jeg fikk dessverre ikke et fiffig svar som kunne fungert som en saftig punchline på denne bloggposten.
Isteden ble det hele meget mystisk og Aylar tok seg på magen og fortalte at hun hadde en veldig spesiell mage, at hun trodde det ville bli veldig fint å leve inne i magen hennes, at hun trodde denne magen som en gang skulle bære et barn var hennes talent.
Deretter tok vi avskjed med hverandre, og jeg våknet.
For en fjollete drøm, tenkte jeg.
Hvor får jeg dette crappet fra?

Ayay 2.
Kachine hadde tydeligvis kjøpt Henne fordi hun hadde lyst til å foreta en reise med den trans-sibirske jernbanen.
"(og forresten, lotten, jeg kom til å kjøpe Henne i går, på grunn av en reisereportasje. Du er omtalt der. Pulevenner også. Og dagens onde kvinner.
Dere tre. Kult da, he he he)" skrev Kachine i kommentarfeltet til Nakima.
Jøss, tenkte jeg forskrekket og sendte sambo til butikken.
Selv var jeg sengeliggende etter å ha pådratt meg en kjedelig forkjølelse som følge av å ha gledet min kjære med en altfor kort kjole under feiringen av det nye året. Så mye for å være en sexy lady, nå lå jeg og snøt gul væske ut av nesen og pustet dårlig hvitløksånde i ansiktet hans, mens jeg maste "kan du lage te til meg", kan du lage brødskive til meg?" "du må kjøpe mer snytepapir".
Dessuten visste jeg ikke helt hva jeg syntes om det fårete uttrykket han hadde hatt hele nyttårsaften. Rødvin og lotten i kjole ble visst i meste laget for sambo.
En overstadig innpåsliten sambo som gnålte om at "du går jo aldri i kjole", "jeg elsker(!)den kjolen" og "du må vise frem de sexy bena dine oftere" ble i meste laget for lotten.
Spesielt siden han absolutt skulle bedrive slitsom Woody Allen-kyssing på halsen min hele natten.
Jaja, snart var iallefall den omsorgsfulle og seksuelt tilgjengelige (for å bruke noen vendinger fra Ottar-Anes innlegg i Klassekampen) mannen min tilbake med Henne under armen. En jentunge med rosa lebestift og brune skinnhansker kastet er forførende blikk mot meg fra forsiden før jeg begynte å bla febrilskt i det glansede magasinet.
Så hvor i helvete er nå artikkelen som skal bringe PMS til de velkledde og velsminkede massene?
Jeg bladde hissig.
Hvor er artikkelen som skal reklamere for PMS-feminismen til Gucci-feministene?!
Og hva skriver de egentlig?
Fristerinner i siste mote stirret lokkende fra alle kanter, sammen med rynkekrem-reklame, moderne konkubiner fra Shanghai, og Simple Living.
Men i svarte, hvor er nå min omtale?!
Jeg gikk tilbake til innholdsfortegnelsen, og fant omsider "Surfer på bloggbølgen".
To rare typer som visstnok het Arne&Carlos smilte dumt til meg og jeg leste:
"Arne og Carlos gjør det. Aylar gjør det også. Det er lenge siden nettdagbøker var for enslige datanerder. Blogging er blitt en inntektsbringende affære"

Aylar gjør det også?
Hva er nå dette for noe tøys?

På neste side gliste Aylar i turkis trøye og rosa jakke.
"Glamourmodell Aylar Lie tjener mye penger på bloggen sin" stod det under bildet.
Deretter leste jeg artikkelen om designerduoen Arne&Carlos som ville være på nett med kundene sine, og Aylar som kunne fortelle at hun ikke var "så gullfisk i hodet som det jeg gir uttrykk for" siden hun bruker bloggen som en reklamekanal hun tjener fett på.

...

Jeg fant nå tilsist min etterlengtede omtale under den trøstende overskriften "Spennende lesestoff" på neste side, og kunne konkludere med at omtalene av bloggerne fra bloggerbyen og mykporno-modellen Ayay var proporsjonal med bryststørrelsen.
Min krenkede ære ble likevel gjenopprettet gjennom en hyggelig anbefaling av Jill Walker: "En morsom og skarp blogg"!
Hey!
Hey, hey!

Og takket være Jill kunne jeg dog kose meg med dette utdraget fra Dagens Onde Kvinner, et utdrag som plutselig fikk en ny betydning for PMS og lotten:
"Jeg trenger Aylar-fri. Jeg vil at Aylar skal ta med seg alle de andre og dra til England. I England tror jeg de vil få det mye bedre. Der er de kommet mye lenger, glamourmodellene poserer sammen med ledende politikere, de har sin egen side i avisene og de store varemagasinene selger Playboy-klær til barn".

Pass deg du, Ayay.
PMS, Dagens Onde Kvinner og Pulevenner peser deg i nakken!

Hurra for Hjorthefar!

PMS var egentlig klar for både tegne- og Gullblogg-ferie, men gjør et lite unntak som en følge av dagens særdeles gledelige kåring:

I anledning den dobbelte Hjorthe-seieren i åpen klasse løp lotten ned til bloggerbyen
for å få et glimt av nestoren innen norsk blogging:



Bloggerfolket feiret med begeistrede utrop, men nestoren smilte bare lurt, blunket og kom med en mystisk kommentar:



En representant fra den oppvoksende generasjon ville forøvrig også være med på kalaset:



Mens en sexy babe mente Hjorthen var det nye mannsidealet:



lotten oppgir herved alle forsøk på å overvinne sin avhengighet av Hjorthebloggen.
Må de nattlige drømmene mine fortsette å straffe meg hardt.
Og Flopsy skåne hele bloggerbyen for kjevla.

Hurra for Hjorthefar!

Stygge politiske gullbloggen

Siden lotten fortsatt har en betydelig hangover etter torsdagsnattens altfor glupske vinslurping med jentene, har jeg benyttet fredagsnatten til å tegne vakre tegninger mens jeg nynnet på Onkel Sofie sangen:

Å huff a meg..


..og huff a meg..


..jeg er så sint..


så fy..


for alt er bare tøys og tull i Norwegian bloggerby.
Hvis Dagbladet heller nominerte menn
så ville alt bli bra.
Men Dagbladet er en møkkagjeng
tralalalala!

Charlotte Oxviken

En stakkars ungjente med det romantiske og halvpoetiske navnet Charlotte Oxviken skal dessverre forlate bloggerbyen i morgen.
Jeg hadde helt glemt den sarte piken, men da jeg i dag kom på hennes tilstedeværelse besluttet jeg meg for å gjennomføre drapet som jeg alltid har hatt i tankene.
Helt siden Charlotte Oxviken publiserte sitt første plagede ungdomsdikt i bloggosfæren.

Det skal riktignok sies at spesielt savnet blir hun nok ikke.
Det er mulig det dukker opp noen forvirrede sjeler som hevder at på tross av at Charlotte Oxviken smøg seg gjennom bloggerbyen på forsiktige føtter, så hadde de alltid følt en viss godhet for det forvirrede pikebarnet.
Dette er jo vanlig praksis ved ethvert dødsfall.
Men Charlotte Oxviken var altså ikke spesielt høyt elsket av hverken bloggere eller anonyme, og utmerket seg kun med en selvrettferdig kommentar hos Kirsebæret som hadde kritisert ekspeditriser i bokhandler (...) og en snusfornuftig kommentar om rasisme hos Børge.
Ellers hadde hun stortsett nok med å lete frem eldgamle dikt fra skrivebordsskuffen min.

Man kan si at jeg har brukt og utnyttet Charlotte Oxviken på det groveste.
Fra hun kom til orde 18.september og til hun ble stilnet 29.september benyttet jeg meg av henne slik at jeg lærte meg å beherske de grunnleggende bloggerverktøyene: hvordan velge layout, hvordan linke, hvordan skrive og poste blogginnlegg, hvordan kommentere som blogger og ikke som anonyme-lotten osv.
Til gjengjeld har Charlotte Oxviken utlevert lottens svakeste punkter gjennom å publisere lottens plagede tenåringsdikt fra midten av 90-tallet i sitt eget navn.

Da A jour plutselig la igjen en vennlig kommentar hos Charlotte Oxviken, ble jeg redd.
Hvordan skulle jeg håndtere dette? lotten liker nemlig A jours dikt særdeles godt, og ønsket ikke at han skulle bli dratt inn i dette suspekte maskespillet.
Jeg innså at det snart var på tide å kvitte seg med den slitsomme jentungen.
Charlotte Oxviken jublet derimot begeistret over at en gutt der ute hadde skrevet og bekreftet hennes eksistens. Hva mer kunne hun drømme om?

Jeg har delte følelser for Charlotte Oxviken. På den ene siden er jeg takknemlig for at jeg gjennom henne lærte meg det jeg trengte for å starte min egen blogg.
På den andre siden føler jeg et betydelig ubehag ved tanke på at hun slang fortiden min i fleisen min mens hun lo slik som bare ungjenter kan le.

I morgen må hun bøte med livet.
Og mine tenåringsdikt skal tilbake til skrivebordsskuffen.
Men for å vise henne den siste ære har jeg lagt ut et lite bilde av den 18 år gamle jenta.(Litt inspirert av VamPus som i dag avslører sitt eget ansikt.)

Farvel, Charlotte Oxviken.

Ulevd og levd feminisme?

Etter at det dessverre har oppstått stor forvirring rundt begrepene levd og ulevd feminisme som lotten introduserte hos PMS etter fire øl på Last Train, ser lotten det nødvendig med en oppklaring rundt hennes forfyllede begrepsbruk.


Ulevd feminisme



Levd feminisme


Kan det være Dru som utforsker Kama Sutra?

Ulevd feminisme



Levd feminisme


Eller dronningen av de såkalte dagbokbloggene..

Ulevd feminisme



Levd feminisme


lotten banker en rotte på byen

Ulevd feminisme



Levd feminisme


En frekk dame har faen meg tatt seg så mye plass at hun hylles av en mystisk masse blåmenn.

Male blogging=helt på jordet?

Den unge sosialisten Tromp skriver 3. november et velmenende innlegg "Male blogging=male bonding?" hvor han hevder at det er menn som dominerer bloggerbyen. Faktisk konkluderer den unge mannen med at "Etter å ha levd meg inn i blåggverda ei veke kan eg konstatere det eg eigentleg visste. 90% eller meir av alle blåggarar er gutar."
What?
Allerede her begynner lotten å lure på i hvilke bloggerbusker det egentlig er Tromp har lusket. lotten er riktignok relativt fersk i bloggosfæren selv, men hun brukte virkelig ikke så altfor lang tid på å få med seg at flertallet av bloggerne faktisk er jenter og kvinner.
Deretter kommer følgende melding fra Tromp som får lottens rumpehår til å krølle seg i enda større forvirring:
"Som gut og feminist forsøker eg a ta meg i akt for å eksponere meg for mykje i sosiale og politiske samanhenger der sjølveksponering vil oppta rommet og stenge det ytterlegare for auka deltaking av jenter."
For all del, lotten ønsker alle feminister velkommen, men hva i alle dager er det her for noe?
Jeg har tidligere spyttet på blåbloggernes retorikk, men hva faen er dette for en retorikk, da?! Jeg tviler ikke på at Tromp har de beste intensjoner, men kjære vene spar både meg og deg selv for denne misforståtte feminismen! Det er fint du vil sette feminisme på agendaen, men ta deg en titt i byen før du begynner å jodle sanger som ikke engang jeg vil nynne med på.
Tromp avslutter likevel med at han ikke vil slutte å blogge som gutt og feminist, siden han ikke føler at han stenger noe rom. Det var da enda godt at de kvinnelige bloggerne ikke var så undertrykt at Tromp som den godhjerta guttefeministen han er måtte avstå fra å blogge. Takk og lov.

Okay, deretter følger en noe besynderlig debatt inspirert av det noe besynderlige innlegget.
En rekke SU-folk roser Tromp for innlegget, og fortsetter i samme spor.
Deretter dukker Brenna opp, og påpeker at selv om 60,7% av de som svarte på Brennas spørreundersøkelse var menn, kan man vel ikke påstå at det var et dominerende flertall. Tromp påpeker i sitt svar at "100% av dei som har skrive kommentarar til framsidesakene i blåggen din -er menn".
På dette tidspunktet begynner lotten å bli noe uvel, men heldigvis fyker Drusilla, den mest markante feministiske bloggeren i bloggerbyen (og som Tromp tydeligvis av en eller annen merkelig grunn ikke har fått med seg) opp som troll av eske og skriver som bare Drusilla kan det at "Brenna skriver en teknologifokusert blogg, og den er det flere gutter som kommenterer på. Men det er faktisk ikke belegg for at de fleste blogger, eller de mest leste bloggene i Norge, er skrevet av menn. Tipper på at min feministiske blogg danker ut Brenna sin med lesertall og linker anyday. Din også ; )"
Nå begynner lotten å puste noe lettere, og ser i tillegg at neste kommentar er skrevet av Hjorhefar, hennes favorittfeministmann i bloggerbyen (men hysj, han vil ikke at noen skal høre det!). Hjorthen påpeker som sant nok er at "Før man kan si at bloggeverdenen er mannsdominert så må man først definere hva som egentlig er en blogg tror jeg."
Men etter at Hjorthen har utdypet med at "Det er nok riktig at vi gutta er i klart flertall hvis vi kun snakker om blogger som prøver å leke alternativ til midtstrømsmedia, teknologiblogger, og den slags. Hvis vi imidlertid gjør bloggebegrepet noe videre enn dette og også lar alle som skriver dagbok, beretter om kattene sine, skriver dikt eller blogger om håndarbeid få lov til å være bloggere så tror jeg ikke det er riktig at det er flest mannlige bloggere. Kanskje heller tvert imot?" settes virkelig SU-sinnene i kok.
Akk o ve, o ve og akk.
De som gidder kan klikke seg inn for å lese hvordan Hjorthen deretter blir mislest på det mest komiske, og hvordan han etter å ha blitt anklaget for å leve i et annet århundre må presisere hva han mener (hvilket er åpenbart for alle som har fulgt med på bloggen hans en stund) til en gjeng som kanskje burde begynne å lese litt flere blogger enn sine egne.

Etter denne eksotiske reisen klikket lotten seg rundt i det feministiske SU-universet for å se hva damene selv skrev i sine blogger, men etter en relativt kort stund klikket jeg meg ut igjen. Ikke så altfor inspirert.
Her var det for mye politiske floskler, klisjefylt retorikk og ulevd feminisme.
Jeg ble ikke noe mer begeistret enn jeg blir av blåbloggingen, hvilket må sies å være temmelig illevarslende da lotten politisk står LANGT fra de blå og anser seg selv for å være en sosialdemokrat med klare sosialistiske sympatier.
Men aiai, SU-feminister skjerp dere!
Jeg leser mye heller Filter-Idas levde feminisme, jeg leser mye heller VamPus levde feminisme, jeg leser mye heller Drusillas levde feminisme-og jeg skriver mye heller min egen levde feminisme, enn å kaste bort tiden min på blogger fylt av gamle slagord og en virkelighetsbeskrivelse som i Tromps tilfelle fremstår noe forvirret.
I tillegg har mine favorittdamer i byen en vidd, kvasshet og intelligens som ikke så altfor mange av de mannlige bloggerne kan måle seg med.
På et eller annet tidspunkt må man gjøre feminismen til sin egen.
Først da blir det interessant.
At dere ikke engang har fått med dere Filter, VamPus og Dagens Onde Kvinner vitner om en temmelig dårlig orientering i bloggerbyen, og som politiske babyer bør dere kanskje bevege dere ut av deres egen lille sfære, og se hva som skjer i resten av bloggosfæren.

Morten Drægni, min favoritt-SU-mann, har sikkert noen tips på lur!

Kategori: Blogging

Søndag på cafè

anton: Hæhhæhhøh, ser du sliter med layouten på bloggen din!
lotten: Hm?
anton: Du må jo legge inn et stort bilde så den gamle bakgrunnen ikke blir liggende!
lotten: (fornærmet) Det skal være sånn, jeg syntes det var kult.
anton: Hm?
lotten: Også ble det jævla fint med det bildet i bakgrunnen på profilen! Det er det Klimt-bildet.
anton: Jasså.
lotten: (slurper kakao med krem)
anton: Skal du skrive noe i dag, da?
lotten: Nei, jeg er så sur i dag. Ble så muggen av den Splittet-Brunostboy krangelen at jeg ikke syntes blogging var noe kult lenger. Hva faen er de greiene der for noe da? Og hva er poenget med å diskutere med han som har en retorikk som funker som en trang hette man får tredd over hue? Jeg blir helt matt av den debattformen der.
anton: Jeg tenkte jeg skulle ta en konfrontasjon med Brunostboy selv, men fant ut at det var best å ignorere han. Dessuten kunne Splittet gjort det litt mer elegant. Jeg ble ikke så jævla imponert.
lotten: Dama har iallefall guts!
anton: Joda, joda.
lotten:Er litt lei av all blåbloggingen også.
anton: Hm?
lotten: Litt kjedsommelig å lese om den rød-grønne elendigheten hver jævla dag.
anton: Nja, synes det er kult, jeg.
lotten: Du er jo forelska i Brutale Blå, så.
anton: Hun er jo rå!
lotten: Joda, men den retorikken føles også litt som en trang hette tredd ned over hue noen ganger.
anton: Vel vel.
lotten: Jeg skjønte liksom ikke helt hva som var greia før i går: Retorikken er jo den samme som brukes i USA, men det funker da ikke i Norge! Det blir jo helt fjernt å overføre den retorikken til norske forhold. Hallo, se hvor liten avstand det er mellom partiene. Se hvordan det norske samfunnet er.
anton: Pøh, du bare furter fordi Brutale Blå ikke linker til deg.
lotten: Jasså, men det er det en gærning som kaller seg for Styggensjæl som gjør.
anton:?
lotten: Blir litt forvirra, hva er det han vil meg. Han skriver at han hater sosialdemokrater og feminister, også linker han til meg. Hva faen er det han pønsker på?
anton: Er du ikke litt paranoid nå. Både homahatere, rasister og kjerringer linker til meg.
lotten: Jammen han linker bare til Brutale Blå, Danaë og meg. Tror han har noen stygge planer.
anton: Lurer på hva Morellen planlegger nå, jeg.
lotten: Aiai.
anton: Blir ikke forundra om det blir stille der en stund.
lotten: Hvilke blogger liker du egentlig?
anton: Jeg liker best Elgen. Synes hele Diamantbloggen-greia er tøvete, men hvis det er noen som fortjener å vinne er det Elgen. Han er virkelig dedikert.
lotten: Har du hørt på podshowet nå, da?
anton: Sorry, har ikke hatt tid.
lotten: Sambo begynner å bli litt lei Elgen nå. Haha! Jeg ler av han.
anton: Ikke rart han blir sur, når du legger an på han.
lotten: Ler av han, sa jeg.
anton: Å ja.
lotten: Synes de folka på nabobordet glor litt rart på oss, jeg.
anton: Ja, og hun ene sitter med en laptop.
lotten: Faen, sitter de og lytter eller?
anton: Kanskje de blogger.
lotten: Faen, så stille det er her egentlig.
anton: Skal vi stikke ut eller?
lotten: Ut?
anton: Ja, du ser så rastløs ut. Hvorfor sitter du og drar i genseren din? Blir helt stressa av å se på det.
lotten: Er så jævla varmt her. Dessuten tror jeg at jeg har feber.
anton: Vi stikker, jeg må ha en røyk. Dessuten skal jeg blogge i kveld.
lotten: Ikke blogg om meg igjen, da!