desember 12, 2005

Halvantatt og halvrefusert (del 1)

Dette er historien om en halvantatt og halvrefusert roman.
Naive mennesker med forfatterdrømmer advares mot skiftende scener, store stygge forlag, og anonyme forlagskonsulenter.
PMS-føljetongens første del innebærer dog lite vondskap, og vi ser følgelig ingen grunn til å vise bort følsomme poeter eller forvirrede mennesker som er i ferd med å fullføre sitt første fortvilte forsøk på å skrive en roman.

Utdrag fra lottens dagbok, 23. desember 1999:
"Kjære,
Romanen er ferdig.
Den er råskrevet, rettet og renskrevet.
Jeg kan nesten ikke tro det.
(...) Jeg kommer til å levere den til et forlag, men det er ingen vits å ha for store forventninger. Ingen har lest den foreløbig. Etter at romanen ble ferdig har jeg vært litt forvirret og rastløs-det virker nesten som jeg egentlig syntes det var trist å bli ferdig selv om det selvfølgelig var en kjempelettelse også. Jeg har levd lenge i romanen så det var vel litt underlig å forlate den. Jeg reiser etter all sannsynliget til Polen på nyåret(..)"

Cappelen Brev 1:
24. mai 2000.
"Takk for det innsendte manuskriptet til en roman, med tittelen VINTERHAVEN. Vi har vurdert det med interesse, og også hatt det ute til behandling hos en av våre konsulenter. Vedlagt følger en kopi av innstillingen. Som du vil se har konsulenten mye positivt å si om prosjektet, men finner likevel ikke å kunne anbefale den til utgivelse slik det nå foreligger. Vi er enig i den vurderingen. Vi liker veldig godt tonen, anslaget og den indre historien, men manuskriptet er desverre altfor utflytende og ordrikt. Vi vil oppmuntre deg til å foreta en grundig nedskjæring, og sende oss manuskriptet til en ny vurdering. Det returneres seperat med vår beste takk for at vi fikk lese det, og vi håper å høre fra deg igjen."

Konsulent A:
"Det er noe friskt og uredd over dette manuskriptet. Det er i jeg form og fortelleren Ulla starter flott med å fortelle om sitt store prosjekt: "Jeg vil finne meg en elsker." Hun er student på Blindern og (inrømmer hun motvillig et stykke ut i teksten) jomfru på tross av en opprivende kjærlighetshistorie og mye kåthet. Året er 1995, Ulla er feminist og vil ikke ha en kjæreste, ikke noe komplisert forhold, men en elsker, punktum.

Så treffer hun Lars Iver, som er noen år eldre enn henne og driver sitt eget firma. De tiltrekkes av hverandre, men har samtidig begge en hang til krangling og ironiske bemerkninger som ikke gjør det lett å "komme i gang". Deres første møte ender i en rekke lange (og dessverre ikke særlig interessante i lengden) diskusjoner.

Denne innledningen avslører en energisk, morsom og orginal jeg-figur. På sitt beste kåserer hun med stor språklig oppfinnsomhet og begeistring. Men hun er ikke like god til å fortelle, og obsrevasjonene blir ofte utflytende, eller de drepes av den ustanselige lysten til å kåsere og kommentere. Det gjør at leseren hverken her eller i resten av teksten kommer så nær innpå Lars Iver (og de andre bipersonene) som ønskelig. Han er troverdig nok og en absolutt interessant motpart til Ulla og hennes prosjekt, men holdes altfor ofte på avstand på grunn av de mange utfallene fra jeg-fortelleren.

Bokas annet kapittel starter to år senere. Ulla har vært ute i verden, er kommet tilbake og oppdager at hun skal treffe Lars Iver igjen. Det gjør henne oppspilt. Og i det tredje kapittelet- som utgjør resten av manuskriptet- skjer det. De går til sengs. Ulla er fornøyd. "Jeg er erobreren". Hun har bestemt over sin egen lyst og drift, kroppen er intakt, hun er ikke forelsket, dette har ingenting med kjærlighet å gjøre.

Dessverre er det ikke så enkelt. Ulla prøver i det lengste å bedra seg selv, og går så langt som å finne seg en elsker nummer to- Per Martin. Han får ikke leseren særlig godt tak på , akkurat som også Ullas venninner hadde fortjent en bedre behandling. De kommer sjelden til orde og vil blir sittende med nokså uklare bilder av dem. Som "motparter" til Ulla og hennes energiske forsvar for sitt prosjekt hadde de fortjent et mer selvstendig liv og en klarere profil.

Det ender melankolsk. Ulla greier ikke å forsone seg med at hun faktisk er forelsket, at hun og Lars Iver faktisk har et kjærlighetsforhold. Og selv om slutten blir utflytende og uklar, sitter jeg igjen med følelsen av å ha lest noe som virkelig kan bli en flott beretning, midt inn i dagens debatt. For dette er den freske jenta som er stolt over egen lyst og egne oppfatninger, som forteller med begeistring (og adskillig språklig oppfinnsomhet) om sine samleier, og som etter helt klassisk mønster opplever kjærlighetens tragedie. Bare at denne gangen er det verken et ekteskap eller fiendtlige familier som står mellom de elskende og lykken, heller ikke er det krig eller sykdom eller død som blir "skurken".

Tonen er som sagt frisk og frekk og troverdig. Men- forfatteren kjenner ikke begrensningens kunst. Manuskriptet drukner i ord. Gjentakelser, variasjoner som ikke gir noe nytt, uinteressante sidesprang, dødfødte diskusjoner, meningsutbrudd som burde vært på to-tre linjer men blir på to-tre sider eller mer.

Dette sammen med den svake uttegningen av bipersonene, gjør at jeg ikke kan komme med noen anbefaling slik manuskriptet nå er. Men jeg synes dette var en frekk og underholdende historie, ikke det store diktverket kanskje, men noe som kan bli en spennende debut, morsom, tidsaktuell og uforferdet.

Så håper jeg forfatteren på ny vil kaste seg over sitt eget manuskript med selvkritikk- i tillegg til det pågangsmotet hun forhåpentligvis har felles med sin heltinne"


Utdrag fra lottens dagbok 29. mai 2000:
"Kjære!
Cappelen vil kanskje gi ut romanen min! Det stod det i brevet jeg fikk 25. mai.
Dette er helt ekstremt. Jeg har vært i lykkesjokk i flere dager. Dette er det mest fantastiske som noen gang har skjedd. Og det mest skremmende. De tror det kan bli en bra debut hvis jeg klarer å gjøre noen nedskjæringer. Dette skulle jeg delt med "Min Venninne den Rasende" og X. Og Y skulle også ha vært her. Jeg tenker rare tanker om Z. Hvis boken blir utgitt, kan han noen gang tilgi meg?
Oj. Dette er stort"

Den lykkelige forfatter elsket brått den anonyme konsulenten inderlig-en eldre mann antok hun- og selvsagt hadde hun samme pågangsmot som sin heltinne.

Aiai, arme pike.
Om hun bare hadde visst hva slags reise hun hadde begitt seg ut på..

Aschehoug Brev 1:
21. august 2000.
"Redaksjonen takker for mottakelsen av ditt manuskript Vinterhaven, som vil bli vurdert med tanke på utgivelse i bokform. Svar vil kunne ventes i løpet av 2-8 uker."

Fortsettelse følger-
Kategori: Kultur

Etiketter:

22 Comments:

At desember 12, 2005, Blogger Mac said...

fantastisk! vinterhaven er helt sikkert en hit av de få, men enda ikke oppdaget.

halvantatt? halvrefusert? eller bare innpakket motstand?

hadde livet smilt ville den stått på min wishlist

 
At desember 12, 2005, Anonymous Kynikeren said...

"Gjentakelser, variasjoner som ikke gir noe nytt, uinteressante sidesprang, dødfødte diskusjoner, meningsutbrudd som burde vært på to-tre linjer men blir på to-tre sider eller mer."

He-he. Høres ut som en konsulentuttalelse til en av mine favorittforfattere, Thomas Bernhard. Det er nettopp disse gjentakelsene, overdrevne meningsutbrudd, etc., som gjør bøkene så attraktive. (På den annen side, Proust blir litt i overkant.)

Venter i spenning på part deux.

 
At desember 12, 2005, Blogger Skorpio said...

Flott :D

Venter i spenning...

 
At desember 12, 2005, Blogger lotten said...

Annema: Hehe, vet ikke helt hvordan det står til med hit-potensialet. Stakkars Vinterhaven er så ung, men begynner likevel å bli gammel..
Halvantatt, halvrefusert- og nå også halvoppdaget;)
Men for en hyggelig wishlist, da:)

Kynikeren: Flir. Jeg har ikke lest Thomas Bernhard, men den høyt hyllede mannen hadde nok en noe mer elegant og meningsfull bruk av sine gjentakelser og meningsutbrudd!
Det er mulig den yngre lotten ubevisst forsøkte seg på noen mislykkede og malplasserte Fosse-gjentakelser i første utgaven av manuset...
Slikt kan jo ikke gå bra.
Ikke likte jeg Fosse, heller.
En spent Kyniker? Ikke verst:)

Og der var det jammen en spent Skorpio, også:)
Aiai, skru nå ikke opp forventningene!

 
At desember 12, 2005, Anonymous Kynikeren said...

Bernhard anbefales på det sterkest; start med Gamle Mestere, kort sak og kanskje hans beste (med blant annet en tre siders raljering over den dårlige tilstanden til Wiens offentlige toaletter).

Han skriver også glimrende skuespill, dersom du liker å lese slikt (har selv vært så heldig og fått sett tre av dem oppført).

 
At desember 12, 2005, Blogger lotten said...

Jeg tenkte jeg skulle spørre om en anbefaling, så dette blir bra:)
Jeg får gå på utkikk etter Gamle Mestere! Skuespillene lar jeg nok stå..

 
At desember 12, 2005, Blogger Røverdatter said...

Må vi liksom vente helt til i morra til del 2 kommer? Eller enda lenger? Er du klar over hva dette gjør med nysgjerrige og utålmodige røverdøtre???

 
At desember 12, 2005, Anonymous Trond said...

Ibsen ble refusert en rekke ganger før han slo igjennom.
Hmm for mange gjentagelser og variasjoner?? Trodde det var bra jeg. Hadde det vaært et manus til en blå voksen film hadde det jop vært meget bra for der er handligen stort sett blottet for slikt. Ikke det at jeg har sett noen men en kompis av en kopis har det og han fortalte meg det.

 
At desember 13, 2005, Blogger Hjorthen said...

Ajajaj...det er sannsynligvis mye vanskeligere å bli forfatter enn å tre en kamel gjennom et nåløye. Ikke nok med at du skal skrive den jævla boka, etterpå må du forholde deg til en mengde forlagsfolk og konsulenter som ikke har skjønt noe som helst;-)

At noen gidder!

 
At desember 13, 2005, Blogger lotten said...

Røverdatter: Såda, såda-dette er jo en hjerteskjærende føljetong så her må vi ta det i porsjoner;)

Trond: Hehe, men dette var jo manus til en roman..så..
Ibsen, ja. Litt av noen karer dere kommer drassende med!;)

Hjorthen gidder iallefall:)
Vi vil lese Hjortheboka!
"forlagsfolk og konsulenter som ikke har skjønt noe som helst"-som jeg skulle ha sagt det selv..sukk.

 
At desember 13, 2005, Blogger Røverdatter said...

Tortur! ;)

 
At desember 13, 2005, Anonymous Trond said...

Hva med å piffe den opp noen noen suralistiske betrakninger. Eller ta med noen folk fra dagliglivet.
Eller are legg den rett på nett.

 
At desember 13, 2005, Blogger jenteutenkatt said...

Jeg vil lese!!

Du kan jo gi den ut selv, det er vel sånne firmaer et sted på internettet? En sånn ”print on demand”-greie. Og så kan du selge den her på bloggen. Jeg kjøper jeg!!

 
At desember 13, 2005, Blogger Mac said...

men hva med famen og hagefesten til Aschehoug da? kommer man på dem dersom man velger å kjøre print-on-demand. seriøst. det er ikke alene for å få sine ord ut til folket. ikke glem the fame. man skal ikke kimse av fame.

lenge leve vinterhaven i trykt utgave under hvert juletre :)

a

 
At desember 13, 2005, Blogger lotten said...

Røverdatter: Vel,vel:)
Trond: Her har vi mange muligheter ser jeg!
Jente Uten Katt: Hehe! Nå er det jo ikke sikkert Vinterhaven egentlig er spesielt bra..så lotten akter ikke å risikere sitt gode navn og rykte (..) gjennom å loppe trivelige medbloggere for deres sparepenger:)
Annema: Haha-famen og hagefesten til Aschehoug, ja! Dette må tas med i betraktningen:D
Hvem gammel ringrev av en forfatter gidder feks. å sjekke opp noen som har tusket seg bort i dette tvilsomme "print on demand"?!
Dette må vi tenke over;)

 
At desember 13, 2005, Blogger alliene said...

...føyer meg inn i rekken med de som venter i spenning på del 2... og 3?4?

 
At desember 13, 2005, Blogger Kristine said...

lykke til med boken, jeg vil lese. Det er beundringsverdig bare å ha selvdisiplin til å skrive en bok syntes jeg. Print on demand er ikke helt til å kimse av. Anaïs Nin kjøpte sin egen bokpresse for å få gitt ut boken sin, og hun er en fantastisk forfatterinne.

 
At desember 13, 2005, Blogger lotten said...

Alliene: Ja, her blir det nok mange deler;)

Kristine: Anaïs Nin var en fantastisk kvinne og en strålende forfatter! Hun er en av mine absolutte favoritter-hennes glassklare dagbøker er nydelige. Min lykke var stor da jeg en dag for mange år siden kom over hele samlingen (dog på dansk) på et antikvariat. Min lykke blir enda større den dagen jeg får skaffet meg de senere utgitte og usensurerte utgavene.

Men heldigvis stjal jeg Henry og June fra Faderen da jeg fortsatt bodde hjemme;)

 
At desember 15, 2005, Anonymous trond b said...

Men hva synes forlagene om at du har sendt manuset til to forlag for vurdering samtidig? Akkurat det har jeg blitt fortalt, av erfarne forfattere, er noe som kan gjøe forlag svinktig irriterte, så det har jeg aldri våget å gjøre? Hva om begge vil ha romanen?

 
At desember 15, 2005, Blogger lotten said...

Tja, det falt ikke meg inn at det var noe problem siden jeg ikke hadde inngått noen bindende avtale med Cappelen.
Det tilbød de meg jo ikke.
Fortsatt bare min bok!
Hadde de antatt manuset ville derimot saken vært annerledes.
Etter å ha mottatt brevet hvor de skrev at de ønsket forandringer var jeg nysgjerrig på hva et annet forlag eventuelt måtte mene.

Og jeg håpet sikkert at begge forlagene ville utgi boka;)

Om ikke dette akkurat ble et tema etterhvert så ble det kommentert på et senere tidspunkt...
Synes de forlagene er temmelig frekke hvis de ikke tillater at man forsøker de mulighetene man har da man står der kontraktløs og usikker-med sin første roman..

 
At desember 20, 2005, Anonymous trond b said...

Forlagene er temmelig frekke, ja. Sånn er det med den saken. Men jeg har i alle fall blitt fortalt at det er en slags uskreven regel (for forlagene) at man sender manus bare til ett om gangen? Så det har jeg altså gjort, sjøl om det betyr at et manus kan være på vandring i to år før det er endelig dødt og ferdigrefusert... Men en trenger jo ikke å fortelle noe om det, da får en problem bare den dagen to forlag vil utgi det samme manuset, da endre en opp med at det ene blir grinete (og i alle fall for meg er jo ikke det noe stort problem). Og dessuten er det en idiotisk "regel"! Uansett!

 
At desember 22, 2005, Blogger lotten said...

Ja, den uskrevne regelen der gidder ikke jeg å underkaste meg.
Har man en avtale derimot.
Og det er jo kjempekjedelig (uansett hvor mange forlag som er involvert) å vente og vente på at vandringen til et manus skal komme i mål, og man endelig får en avklaring på en roman man skrev for 1-2-3-4 år siden..

Foreløpig er vi dog bare ved begynnelsen på reisen til Vinterhaven..dette utarter seg etterhvert!

 

Legg inn en kommentar

<< Home

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg