januar 03, 2006

Halvantatt og halvrefusert (del 3)

I det vi går inn i PMS-føljetongens tredje del ser jeg meg nødt til å informere sårbare sjeler med selvskrevne manus nedlåst i skrivebordsskuffen, om at vi nå beveger oss inn i slakterkammeret hvor den anonyme manusmorder står og hånler respektløst mens han stikker kniven i den unge forfatters selvbilde og verk.
Dette vet selvsagt ikke den unge forfatter som venter utålmodig, slik bare en ungpike kan vente, på den eldre mannens begeistring da han oppdager at hun har fulgt hans faderlige formaninger og kloke veiledning liksom en veloppdragen og pliktoppfyllende datter i ånden.

Utdrag fra lottens dagbok, 18.oktober 2000:
"(...) Det aller mest vesentlige er hva som vil skje med romanen (som jeg begynner å bli lei) og jeg får svar fra Cappelen i løpet av en to-ukers tid. Jeg håper selvfølgelig at boka blir antatt, men det viktigste er at jeg får en avklaring. Jeg har fått et positivt svar fra Aschehoug, men jeg vet ikke hvor innstilt jeg er på å jobbe enda mer med boka. Jeg føler at den tiltross for sine små handikap er ferdig, og jeg føler meg iallefall ferdig med den selv. Jeg tror det ville være veldig lite tilfredsstillende å begynne og mekke enda mer på den. Også er det behovet for fremdrift omsider da!(..)"

Gyldendal Brev 1:
20.desember 2000.
"Takk for at du har sendt oss ditt manuskript, som vi har mottatt på forlagets avdeling for norsk skjønnlitteratur. Våre redaktører vil se nærmere på det, og du vil høre fra oss så snart vi har tatt en avgjørelse. Vurderingstiden er fra tre til åtte uker."

Etter en uakseptabelt lang ventetid som førte til at forfatterinnen skrev en mail til Forlagsredaktøren fra Cappelen, ankom tilsist det etterlengtede brevet den forventningsfulle unge pike på nyåret 2001.
Brevet etterfulgte en mail fra den store forlagsredaktør som konkluderte med at Vinterhaven fortsatt trengte noen betydelige forandringer. Dessverre har uheldig omgang med datamaskinen fortært denne mailen for flere år siden, men brevet er omsider gravd frem fra de uransakelige og hemmelighetsfylte papirtårn langt inne i skap med odøren av støv.

Cappelen Brev 3:
"Kjære lottenlotten,
Her følger som nevnt i e-post, manuskript og innstillinger.
Med vennlig hilsen Forlagsredaktøren."

Konsulent B:
" Romanen Vinterhaven tar utgangspunkt i Ulla, en 20-åring som bor i Oslo og studerer på Blindern. Hun har tenkt å skaffe seg en elsker, noe hun da også gjør i løpet av boken. Bokens bakteppe består for det meste av Oslo-urbane og lett gjenkjennelige steder, samt visse miljøer som f.eks black metal miljøet.
Først det positive: boken tar opp et tema som i seg selv er verdt en studie. En jentes seksuelle oppvåkning og bevisstgjøring omkring seksualitet sett i forhold til sosiologiske og historiske tradisjoner. Boken kretser om spørsmål om identitet, om hvordan man skal leve livet sitt og hvilke valg man bør ta, hvilke valg man kan ta osv. Dette er en roman om kjærlighet, om søken etter kjærlighet og nærhet, noe hovedpersonen erkjenner selv i slutten av boka, da hun endelig ser at hennes "prosjekt" ikke gikk slik hun planla. Prosjektet hennes er å skaffe seg en elsker som hun ikke trenger å elske, for slik å kunne finne en egen definisjon av kjærlighetsbegrepet. Det er et stort potensiale i selve stoffet.

Problemene er derimot mange. Romanen virker livløs. Den fortellende stemmen som skulle ha ledet meg inn i denne bokens mange situajoner og personer, får en negativ virkning. Teksten er for utenpåklistret. Man kommer aldri skikkelig inn i Ulla. Hun fremstår som en karikatur der hun raser avgårde med den ene klisjeen etter den andre; om kjærligheten, om kroppen, om denne alanismorisette-light-feminismen som hun påstår er selve kvintessensen i hennes individualitet. Jeg-stemmen er bråkjekk og virker ekskluderende uten å ha tyngden som kynisme- noe hun gang på gang påstår å mestre- krever rent fortellerteknisk. Det blir litt for mange åpenbare observasjoner, litt for mange overflatiske liksom-analyser av en samtid forfatteren ikke ser ut til å ha tilstrekkelig avstand til. Name-droppingene her er mange og de fleste er kjedelige og forutsigbare.
De andre personene i boken får man aldri noe inntrykk av. De er nå der, mer eller mindre som marionetter eller kulisser for Ulla. Forfatteren klarer aldri å skape tilstrekkelig dybde. Hverken hos seg selv, i de mange dialogene, eller hos sine personer.
En av grunnene til dette kan ligge i at alle personene "sier" alt. Ingenting antydes, det finnes ingen psykologiske avdekninger og heller ingen utvikling hos karakterene, bortsett fra at hovedpersonen på slutten, som nevnt, erkjenner sitt prosjekt som feilslått. De andre forblir endimensjonale.
Denne romanen virker på meg umoden, noe jeg mener vises i de mange utenpåytringene og den symptomatiske vegringen mot å trenge inn i stoffet, trenge inn i seksualitet og vennskap og identitet. For det er disse tingene denne romanen vil handle om.
Jeg vil ikke anbefale å utgi denne boken."


Konsulent A (den eldre mannen):
"Jeg husker fortsatt med begeistring den forrige versjonen av dette manuskriptet, og må med beklagelse innrømme at utviklingen ikke er blitt riktig slik jeg hadde håpet.
Det er vanskelig å si hvor gjennomgående forandringene er, men jeg sitter med en følelse av at det aller meste er skrevet på nytt. I alle fall hadde jeg problemer med å finne igjen mye av det jeg forrige gang likte best: Den frekke, direkte tonen, den ivrige selvsikkerheten og det naive gå-på-humøret.
Istdet virker det som om lottenlotten har jobbet med å utvikle språket sitt videre. Det har i mange partier fått et prosalyrisk preg. I tillegg er det svært preget av gjentakelser. Ord og vendinger repeteres for å få fram visse effekter, og visse språklige figurer brukes så ofte at leseren blir helt utmattet.
Men først og fremst har språket blitt altfor mye prat. Alt skal utbroderes alle følelser og reaksjoner forklares på ulike vis. Hendelesene får ikke stå alene, ja, ofte må handlingen nærmest vike plassen til fordel for alle tankene omkring.
I tillegg må jeg innrømme at jeg irriterte meg over et par rent tekniske ting: Mangelen på innrykk ved nytt avsnitt, samt ingen angivelse av hva som var replikker.
Munterheten i den første versjonen har til tider veket plassen for affektert melankoli. Personene formulerer seg mer patetisk enn jeg kan huske at de gjorde før. Særlig gjelder dette samtalene mellom hovedpersonen og Lars Iver. Her fristes jeg til å karakterisere skildringen som "livskrise på tomgang"! Og forfatteren synes mer enn tidligere å være opptatt å få fram sitt poeng. Vår kvinnelige hovedperson blir i perioder temmelig dum i sin insistering på sex men ikke kjærlighet, særlig fordi vi skjønner altfor godt hvor hennes følelser drar henne. Og en dum hovedperson leder uvergelig til en dum hovedkonflikt.
Kanskje det er jeg som ved annen gangs lesning ser tydeligere at hele opplegget for historien er svært tynt. Unge mennesker i prøvende forhold, studenters begeistrede meningssvada for første gang satt ut i praksis. Det må selvfølgelig bli mye tull av det. Og når virkeligheten omkring glimrer nesten totalt ved sitt nærvær blir det hele en enda tynnere grøt-noe den prosalyriske tonen ikke kan skjule. Tvert i mot. Det påtatte alvoret fremhever hvor lite viktig hele denne historien er.
Fortsatt er jeg begeistret for forfatteren. Hun skriver livlig og lett (og stort sett meget korrekt, slik at man forbløffes av skrivefeil som gjentar seg, som "nyskjerrig", "appelere" og "kurrant"). Hun kan skape morsomme og interessante situsjoner og personer- særlig når hun forteller i stedet for bare å la språket blomstre.
Og kanskje er jeg altfor negativ til denne nye versjonen- kanskje ser jeg ikke alt det som er blitt bedre rett og slett fordi manuskriptet er så ordrikt. Kanskje kan en beinhard strykning (ned til halvparten eller mindre av det nåværende omfanget) demonstrere at forfatteren virkelig har gjort viktige fremskritt.
Men dessverre er det ikke inntrykket jeg sitter igjen med.
Jeg håper forfatteren ikke mister motet, men vil så sterkt jeg kan (dette ble understreket også i min forrige uttalelse, uten at forfatteren synes å ha tatt hensyn til det)-påpeke at dette er altfor langt og altfor ordrikt!
Stryk!
Og så får vi komme tilbake til saken!"


Helvetes gamle gubbe som vil skrive boka mi selv! tenkte den yngre lotten rasende. Aldri skulle hun følge de elendige rådene hans igjen. Her hadde hun underkastet seg hans villedende veiledning, det innså hun nå, og istedenfor å innrømme at han hadde sendt henne avgårde i feil retning, anklaget han plutselig den tidligere heltinnen som en gang var "energisk, morsom og orginal" for å være dum, og furtet over at det ikke hadde blitt strøket nok!
Den krenkede forfatter hatet brått den anonyme eldre mannen inderlig, en mann som ikke hadde knullet på lenge antok hun, og tok en ekstra titt på kommentaren til den nye konsulenten.
"denne alanismorisette-light-feminismen"?! Den nye konsulenten, en feministhatende og nyutdannet ung mann, antok hun, må ha sluppet en selvtilfreds fis over sine fiffige formuleringer.
"klarer aldri å skape tilstrekkelig dybde"?! Kom og ta en titt ned i sinnet mitt så er du velsignet med mareritt resten av livet, tenkte den yngre lotten og ønsket han en lang og pinefull død som virkelig ville la han kjenne på dybden i seg selv.

Den unge piken med liksom-analyser av en samtid, må ha vært så fylt av hat at hun ikke engang skrev ned sine betraktninger.
Det eneste beviset på hennes misnøye er en liten sidekommentar i den frustrerte forfatterens dagbok.
Utdrag fra lottens dagbok:
"PS: Cappelen ønsker videre forandringer, og dette forargrer meg stort. Jeg satser heller på et annet forlag."

Fortsettelse følger-

Kategori: Kultur

Etiketter:

48 Comments:

At januar 03, 2006, Blogger Røverdatter said...

Jeg må si jeg syns du er modig som deler detta med oss andre... -Og jeg er (fortsatt) fryktelig spent på hvordan det hele ender!

 
At januar 03, 2006, Blogger lotten said...

Det er så mange år siden at jeg kan le av det nå:)
Nesten-
For jeg kjente at jeg ble litt smågretten da jeg skrev ned kommentarene deres! Hehe.
Bra du fortsatt er spent på tross av grundig slakt i denne omgangen!
Det blir etterhvert komisk med alle de motstridende uttalelsene.
Man tar de tilslutt ikke spesielt alvorlig, og aksepterer at konsulentene er subjektive som alle oss andre.

 
At januar 03, 2006, Blogger Tor Andre said...

La oss også le av engelske forlag som avviser prisvinnere som blir sendt inn anonymt:
http://www.timesonline.co.uk/article/0,,2087-1965623,00.html

 
At januar 03, 2006, Blogger shecat said...

Stakkars lotten :) Jeg har aldri kommet så langt som til forlaget engang - jeg har skrevet mange første kapitler, og deretter har alt bare gått i surr for meg. Det må føles utrolig kjipt å legge siste hånd på verket - å faktisk være FERDIG - også er det ikke bra nok (ifølge gretne gamle gubber).

Jeg føler stor sympati :)

 
At januar 03, 2006, Blogger lotten said...

Tor Andre: Haha, for en herlig link!

SheCat: Sympati er bra:)
Du skal se at det løsner en vakker dag da du finner historien du virkelig vil fortelle.
Jeg håper iallefall at denne føljetongen ikke tar fra deg lysten til å fortsette og skrive på romanutkastene dine.
Det kan være greit å
bli fortalt at romanen ikke er ferdig, noen ganger er den jo ikke det- men tilslutt når man en grense i forhold til hvor mye man ønsker å mekke og finpusse.
Og da er man ikke så lysten på å bli fortalt at man skal gi seg i kast med forandringer enda en gang.
Og enda en gang. Og....
Spesielt hvis man bare er halvantatt og ikke engang er garantert en utgivelse..
Jaja..

 
At januar 03, 2006, Blogger alliene said...

Ouch, Lotten...

Men jeg følger fremdeles med på fortsettelsen.

 
At januar 03, 2006, Blogger othilie said...

Det er jo litt mer sårt når det gjelder et prosjekt som dette, skjønnlitterært og totalt sugd fra eget bryst. Jeg lar foreløpig alle de sinnsykt gode(!!!) idéene surre løst i hodet uten å ta fatt i en eneste en av de av redsel for at de skal gripe fatt i meg og avstedkomme en bok som blir REFUSERT. Men hele den villedingen som du beskriver her er jo noe en hvilken som helst professor på Blindern i et hvilket som helst fag klarer å gjennomføre som én person rettet mot én stakkars student som prøver å lage et anstendig sammensurium av andres tanker i oppgaveform (master eller hovedoppgave) slik at det ser ut som vitenskap. Det er jo faktisk jævlig kjipt å oppleve det også, siden det er det samme som er årsaken i begge tilfeller, de VET ikke hva de snakker om og hva å veilede er, men å villede, DET kan de.

 
At januar 03, 2006, Blogger lotten said...

Alliene: Det er bra!
Du hadde forresten en veldig fin og sår post i går. En skildring som satte seg fast i brystet. Jeg skulle kommentere den, men måtte fordøye den først.

Othilie: Villede, ja!
Der har du ordet jeg lette etter!!
Og parallellen du trekker til professor-villederne er et godt poeng.
Hadde forresten en villeder på Blindern selv, og jeg var temmelig sur på han noen ganger-men med han ordnet det seg tilsist:)
(Han blandet seg heldigvis ikke bort i annet enn strukturen på masteroppgaven siden han ikke kunne noe særlig om fagområdet jeg hadde valgt å skrive om.)
Hm, ett av mine problemer er vel at jeg egentlig ikke vil ha noen veiledning. Foretrekker å styre skuta selv.
Dermed stiller jeg ganske høye krav til den veileder som skal få lov til å blande seg bort i min roman, min master osv...
Den yngre lotten underkastet seg dog den anonyme konsulentens første råd siden hun ikke kunne forestille seg noe flottere enn å få utgitt romanen sin. Etter å ha lest det andre svaret innså hun derimot at hun bare kunne stole på seg selv ift. romanen også.
De vakler, de villeder og de er sjelden enig med seg selv og andre konsulenter.
Man skal ikke gi de for mye autoritet. Det er det ikke så mange av de som fortjener!
Tror forresten jeg ble mer sint enn sår;)
PS: Du må prøve ut noen av de sinnsykt gode idèene, da!

 
At januar 03, 2006, Blogger Hjorthen said...

Nå har jo mitt manus på et par unntak nær blitt avskrevet med standard avslagsbrev, og på en måte så er det enda verre. Konsulentuttalelse betyr i det minste at det er et eller annet der? Men jeg kjenner jeg blir fryktelig irritert på dine vegne over disse fjolsene som aller helst vil at du skal skrive den boken de vil lese. Det der provoserer meg i forhold til mitt eget manuskript også. Fortell meg gjerne at jeg ikke holder mål, dyng på med svakheter og skrivefeil, men fortell meg faen ikke hva jeg burde gjort i stedet! Da får du heller skrive din egen bok!

Men fakta faen er at skal du få gitt ut noen bok så er du avhengig av flaks. Treffer du ikke den rette personen med manuskriptet ditt så hjelper det ikke stort om det er det største stykke litteratur siden Johan Borgen.

 
At januar 03, 2006, Anonymous Per said...

Det er klart det er irriterende når man får slike negative tilbakemeldinger på eget kunstverk. Og samtidig kan man rase over at enkelte billedkunstnere lager et totalt sort lerret som et verk, og blir lovprist for det.
Hvor er rettferdigheten?
Den finnes ikke.
Det eneste som finnes, er kunstnerens egen rett til å uttrykke seg som han/hun vil, uten at noen skal korrigere og ødelegge verket. På den annen side -en kunstner vil jo gjerne bli forstått, og skal kommunisere ut.
Muligens derfor Arne Nordheims mest krumeluriske musikkstykker aldri ble noen slager -han skrev møl, men fikk sitt kunstnerstipend endå.

Kneis med Nakken, Lotten! Du vet best. Ta til deg kritikken som du tror har noe for seg, forkast resten med den største selvfølgelighet.

 
At januar 03, 2006, Blogger Røverdatter said...

Jeg er litt sånn som Shecat når det gjelder sangtekstene mine. Skriver første vers, eller et refreng, og så forkastes de. -Eller det går i surr.

Er det mulig at vi er for selvkritiske? -Jeg har i hvert fall opplevd at jeg "fremfører" tekster for første gang på bandøving, og er nervøs for hva bandgutta skal si. Så viser det seg at de enda ikke vet hva jeg synger om, et år etterpå...

Klart jeg er spent, Lotten! Langt inni meg et sted, bor det en bitteliten opptimist som håper at det går bra til slutt. :)

 
At januar 04, 2006, Blogger lotten said...

Ah, en herlig irritert Hjorthen!
Jeg kunne ikke vært mere enig:
De får heller gå og skrive sin egen jævla bok, ja!
Vakkert:)
Forbaska anonyme konsulenter med altfor mye makt. Og standard avslagsbrev er jo også bare skit!

Men da du skriver fortsettelsen på "Farlig, farlig"-posten din, og det blir manuset til en roman, tror jeg fankern meg ikke du trenger flaks for å bli antatt. Den var fantastisk skrevet.
Og jeg vil lese resten av historien!

Per: En fryd å lese kommentaren din! Ja, man må være tro mot seg selv og sitt verk samtidig som man klarer å kommunisere utover.
Alle burde notere seg ditt råd om å ta til seg kritikken som man føler har noe for seg, og deretter forkaste resten med den største selvfølgelighet!
Endelig noen som ikke villeder:)
(Og lar meg kneise med nakken!)

Røverdatter: Det er sant, du har jo ditt eget band! Hadde vært kult å se dere spille en gang:)
Det kan godt hende dere er for selvkritiske (kremt, hvem er ikke det innerst inne), da gjelder det å bare puste ut og ikke tenke for strenge tanker om seg selv. Iallefall forsøke..
Men at du blir nervøs da du skal fremføre de nye sangene dine for resten av bandet forstår jeg godt.
Selv er jeg vettskremt ved de få anledningene jeg synger og spiller for noen andre enn meg selv.
Den syngende stemmen er liksom det mest selvutleverende jeg vet.
Veldig sårbart.
Jeg ble kvalm da jeg sendte fra meg manuset til Vinterhaven også-men da jeg først hadde gjort det en gang ble det ikke så farlig lenger.

Går bra tilslutt?
Hm, i Polen mener man at man kan vente seg hell og lykke når man uheldigvis tråkker i en bæsj(!).
Jeg har trampet i noen ruker de siste årene...

 
At januar 04, 2006, Blogger Røverdatter said...

Den kvalmen kjenner jeg til, ja! Men som du sier: når man først har hoppa, så går som regel landinga bedre enn man fyktet.

Jeg skal si i fra neste gang bandet har et oppdrag på trappene! Det første jeg vet om er 17. juni, men vi skal jo prøve å få til noen jobber før den tid! :)

Det er ikke bare du som tråkker i bæsj, nei. Madre mia! jeg vasser til knea... ;)

 
At januar 04, 2006, Blogger Nakima said...

Så sinna jeg ble på den nye konsulenten! "alanismorisette-light-feminismen" grrr...

 
At januar 04, 2006, Anonymous fred said...

Hei, Lotten! Godt nytt år!

 
At januar 04, 2006, Blogger entropi said...

Den nye konsulenten virket jo som en hyggelig kar. Slask.

Jeg merker at jo flere deler av denne føljetongen jeg leser, jo mer lyst får jeg til å lese boka di. Håper det går bra til slutt, venter i spenning på neste del!

 
At januar 04, 2006, Blogger lotten said...

Røverdatter: Hvor spiller dere 17. juni, da?
Vi får håpe det er noe i den polske overtroen og satse på at store megnder hell og lykke kommer vår vei!

Apropos bæsj-det er mulig jeg har varig svekkede sjelsevner, men jeg klarte ikke slutte å le av denne posten hos flyfillene..

Nakima: Yes! Sint, sint;)
Lag en fjåsete feminist-merkelapp med utgangspunkt i at Alanis Morisette nevnes èn gang i romanen, og len deg stolt tilbake i den anonyme konsulentstolen mens du knegger dumt av deg selv.
Han burde heller få seg jobb i reklamebransjen. Øh, hvis de vil ha han da.

Hey, hey Fred! Takk. Og godt nyttår til deg også:) Tar du en Oslo-tur snart?

Entropi: Heisann, hyggelig med en ny stemme hos PMS. Siden jeg aldri hadde vært innom bloggen din før tok jeg meg en liten tur til deg i stad. Fin post du hadde om "First Love"!

Jepp, Slasken!
Men godt å høre at slakten ikke ødela leselysten:)

 
At januar 04, 2006, Blogger Røverdatter said...

Da har jeg svekkede sjelsevner også! Jeg ler så jeg griner! :D Vi får satse på hell og lykke, ja!

Hvis du er oppriktig interessert i å høre bandet (som er/hadde vært utrolig morsomt), så kan du sende meg en mail. -Det er ikke for å være påtatt mystisk eller noe, men siden bandet heter det samme som meg, så er det rett og slett for å bevare en viss anonymitet. (Til tross for det ytterst sjarmerende bildet i profilen min...)

 
At januar 04, 2006, Blogger lotten said...

Da sender jeg en mail snart!

 
At januar 04, 2006, Blogger Røverdatter said...

Kult! :D

 
At januar 04, 2006, Blogger Guri said...

Eg lo så eg heldt på å dette av stolen av bæsje-tingen. betyr det at eg har varig svekka sjelsevne og? Jaja.

Har venta utruleg lenge på del tre (føles det som i alle fall). Og så får eg veldig lyst til å lesa romanen... kan eg få det ei gong? Pretty please?

 
At januar 04, 2006, Anonymous Trond said...

jeg likte novellen din jeg. men skandaler hjelper. masse vulgåre metaforer forbehooldt femti år gamle menn hjelper og har jeg hørt.

 
At januar 05, 2006, Blogger Mac said...

stjerne i boka for forsøket.

det du og gubbene ikke enda vet, er at lottenlotten kommer til å skrive en heftig roman om akkurat utgivelsesprosessen, der hun synliggjøre og henger ut disse konsulenters subjektive smørje. skal se de er refuserte skribenter hele gjengen.

lykke til.
måtte 2006 bringe deg mye tid til skriving :)

a

 
At januar 05, 2006, Anonymous julie said...

anema: akkurat det jeg tenkte også. her er masse materiale egnet for satire. alanis morissette-light feminisme :D

 
At januar 05, 2006, Blogger Mac said...

halvantatt og halvrefusert funker så absolutt som tittel spør du meg.

er du på lotten?

a

 
At januar 05, 2006, Blogger lotten said...

Guri: Godt å se at det er flere som ler! Jeg lo like voldsomt da jeg leste den høyt for min kjære senere på kvelden-
han synes dog ikke den var så ustyrtelig morsom.
Hyggelig med enda en ny kommentator som følger føljetongen forresten!!:)
Lese boka? Tja, vi får se hvordan det blir med det..
Men det er ganske oppmuntrende at du spør selv etter at slakterne har svingt med dvaske kniver;)

Trond: Novelle?:)
Den siste posten ble litt lang,så jeg er imponert av at dere fortsatt leser!
Skandale og vulgære metaforer burde jeg da kunne klare! Flir.

AnnaMa: Takk, og stjerne i margen har jeg ikke fått på veldig lenge!:)(Hm, var det på førskolen de var så søte at de ga oss det?)
2006 burde vel helst bringe meg en fet jobb og lite tid til skriving..
Godt nyttår til deg!

AnneMa og Julie: Hehe, hvem trenger skrive bok da man kan skrive en blogg-føljetong isteden?;)

 
At januar 06, 2006, Blogger Guri said...

At slaktarane har sving med knivane gjer det vel eigentleg berre meir interessant... Vil jo veldig gjerne vita kva alanismorisette-light fminisme er ;)

 
At januar 06, 2006, Blogger lotten said...

Hihi!
Tror vi heller kaller det PMS-feminisme, jeg:)

 
At januar 08, 2006, Anonymous Writer'n said...

Man bør vel helst prøve å forstå at forlagene først og fremst tenker på å tjene penger. Derfor er det viktig at du som forfatter har skrevet noe de vet at målgruppa vil lese. Det hjelper også om du er en kjendis. Ari Behn er et godt eksempel på det. Han hypa seg skikkelig samtidig som han sørget for å få presse på alt han gjorde. Det han skrev synes jeg personlig var temmelig uinteressant og middelmådig. Men han selger bøker! Det er det som teller. Jeg kjenner en del forfattere, og har fulgt med på nært hold prosessen med å skrive romaner og få dem utgitt. Det er noe jeg aldri ville hatt tålmod til å drive med. Langt mindre interessant blir det når man ser hvor elendig de tjener på de utgitte bøkene også.

 
At januar 08, 2006, Blogger lotten said...

Tja, lottenlotten har ingen ambisjoner om å skrive flere skjønnlitterære bøker, så det trenger hun vel strengt tatt ikke "prøve å forstå".
Mitt formål med denne blogg-føljetongen er å gi et innblikk i en prosess som offentligheten ikke har noen tilgang til, men som mange drømmer om å ta del i.
At denne prosessen er et utmerket utgangspunkt for satire gjør det jo ekstra fornøyelig for undertegnede å gi dette innblikket.
Writern er tydeligvis velsignet med imponerende innsikt i denne prosessen gjennom sine mange forfatterbekjentskaper, men det er jo ikke alle forunt å kunne omgås fattige forfattere som på et eller annet forunderlig vis har klart å lure forlagene til å tro at bøkene de har skrevet vil bli en økonomisk suksess.

(Forøvrig deler jeg din manglende begeistring for Ari Behns forfatterskap, men må dessverre innrømme at dette er basert på en relativt overflatisk titt i debutromanen hans..)

 
At januar 09, 2006, Anonymous Delirium said...

Det er det jeg sier. Forlagsmennesker er pretensiøse jævler...

Storkoser meg med denne føljetongen din :o)

 
At januar 09, 2006, Blogger lotten said...

Hehe!!
Og så fint at du er med!:)

 
At januar 09, 2006, Anonymous Writer'n said...

lotten: Så veldig imponerende er vel ikke innsikten i en rein markedsøkonomisk tenkning, akkurat. Det er i forlagsverdenen som ellers i samfunnet: Det kommer an på hvem du kjenner, og hvilken salgsverdi trynet ditt har i media. Kvalitet har ikke så stor betydning lenger.

Forøvrig har jeg sett at noen velger å publisere sine romaner på nettet i PDF-format for gratis nedlasting. Det er jo en måte å bli kjent på. Hvorfor gjør du ikke det, så får vi lese denne omtalte romanen og gjøre oss opp en mening selv? Det er jo greit å ha innsikt i prosessen, som du sier, men innsikt får vi ikke før vi har lest romanen. Inntil da blir det bare påstander om at ingen forstår...

Jeg har sett noen som driver på her:

http://www.forfatter.net/

Jeg kjenner ikke til dem, men hvorfor ikke gjøre et forsøk? Ellers finnes det muligheter for å utgi en bok selv. Jeg mener å ha hørt at det for 50 000 er mulig å få trykket et brukbart antall eksemplarer.

 
At januar 09, 2006, Blogger lotten said...

Forslaget om å publisere romanen på nettet kom fra leserne av denne føljetongen for en stund siden.
Etter å ha sett Writerns syn på kvinnelige forfattere hos Dagens Onde Kvinner tror jeg dog at lottenlottens roman ikke er spesielt etterlengtet av Writern.

Du faller nok litt utenfor målgruppen.

 
At januar 09, 2006, Anonymous Writer'n said...

Beklager. Jeg har ikke lest alle postene på denne bloggen. Nettpublisering var bare noe jeg kom på i farten...

Angående mitt kvinnesyn..si meg...er ikke dere rundt 30 den ironiske generasjonen?

 
At januar 09, 2006, Blogger lotten said...

Jeg syntes vel bare det var pussig at du hadde så sterke meninger om hva jeg burde gjøre med romanen Vinterhaven siden du ikke engang hadde lest postene jeg hadde skrevet om den i føljetongen.

Forøvrig blander du min generasjon med trettiåtterne(les oppklarende post hos Dru)det er de som i følge forståsegpåerne er ironiske og selvopptatte.
Selv tilhører jeg visstnok tjueåtter-generasjonen, men jeg vet ikke om det er noe typisk kjennetegn ved denne generasjonen å ha liten tålmodighet med middelaldrende menn som skriver artikler om "Mannen som syndebukk; en kollektiv kvinnelig projeksjon" og ellers rir rundt på en gris i bloggerbyen.

Det er mulig det er fordi jeg blogger som den kvinnen jeg er.

Velkommen til PMS:)

 
At januar 09, 2006, Blogger Drusilla said...

og ellers rir rundt på en gris i bloggerbyen Fantastisk. Dagens latter. Takk.

Writern: Dette burde vel være en perfekt undertittel på en blogg fra en i ironigenreasjonen ; )
Eller lotten: Hva med en generell kommentar til dine lesere:
"De som rir rundt på en gris i bloggebyen bes trå varsomt"

 
At januar 10, 2006, Anonymous Writer'n said...

Såpass ja...Jeg får vente noen år med neste post kanskje?

Om romanen:
Nå er ikke historien din om en refusert roman så unik. De største forlagene får mellom 100-150 manus hver uke. At den ble vurdert av konsulenter er jo virkelig et kvalitetstegn. Derfor syntes jeg det måtte være verdt å gjøre noe mer nyttig med den enn bare å publisere analyser fra konsulentene. Særlig sterke meninger er vel ikke det akkurat. Om jeg er i målgruppa spiller vel ingen rolle. Bare få ut fingeren og ikke rull deg inn i offerrollen.

Om Grisen:
La oss foreta en semiologisk analyse av grisebildet.

Det denotative nivået først:
Vi ser en skallet mann sittende på en liten tregris. Mannen er iført svart t-skjorte og holder en is i hånda, har solbriller på, og synes alt for stor for denne grisen. Grisen står på sandgrunn. Bak denne oppstillingen ser vi et fjellparti, og mellom mannen på grisen skimtes en vei.

Så det konnotative nivået:
Mannens plassering på grisen kan selvsagt være en redundans, da mannen og grisen i enkelte miljøer konnoterer de samme negative verdiene som et gryntende lav intelligent vesen. Men ser man grundigere på bildet oppdager man at grisen, som er en liten tregris er kraftig underdimensjonert i forhold til mannen. Det synes som om mannen på denne måten ønsker å distansere sin nærhet til grisen gjennom å bevisst skape en karrikatur, men likevel holde fast ved konnotasjonene som han nok er seg bevisst: en uintelligent gris. Mannens is kan selvsagt..av Frudianere tolkes som et fallossymbol, men her fremstår den mer som en understreking av hvor uhøytidelig situasjonen i virkeligheten er. Han har, i den grad han har valgt å la seg avfotografere på denne måten selv ønsket å si noe, å gjøre et poeng av noe.

Her stopper jeg. Man kan analysere videre selv.Kanskje man kan komme inn på kjønnsdefinisjoner, roller man blir plassert inn i. Man kan fortsette: Se der sitter det en gammelgis..jaggu på en tregris også. Og tror du ikke jævelen spiser is mens han mishandler den lille underdimensjonerte grisen!!Nei og nei så tydelig det ble alt!


Om Kvinnelige Kollektive projeksjoner:
Den artikkelen ble skrevet på oppdrag fra et nyfeministisk nettsted (den forsvant i den store bobla) som jeg skreiv fast for en periode. Den ble og publisert på Kvinnegruppa Ottars nettsted for noen år siden, og da lest i en positiv kontekst. Men jeg er glad du leste den, og fremdeles synes jeg kvinnelige forfattere...har seg selv som prosjekt fremfor å ha en god historie på lager. En selv er sjelden en god historie.

 
At januar 10, 2006, Anonymous Writer'n said...

Drusilla: Hvis det er noe tak i deg, utleder du noe om det temaet du foreslo. Jeg venter på deg bak neste komma. La det være friskt, og ikke skjemmet av billige poenger.

 
At januar 10, 2006, Anonymous Drusilla said...

Jeg har tydeligvis gått glipp av noe. Er det en liten tregris? Is? Wot?

Mange bloggere bruker morsomme eller rare fornærmelser de har fått som undertittel eller som en blurb på sida si. Hjorthen for eksempel. Det lå ikke noe mer i min kommentar.

 
At januar 10, 2006, Anonymous Writer'n said...

Ah Drusilla. Endelig skjønte jeg hva du mente. God ide!

 
At januar 10, 2006, Blogger lotten said...

Writern:
Hos Dru skriver du:

"Hva er galt med Merilyn French, Martha Tikkanen og annen mer tilårskommen eggstokklitteratur? Hva med Fittstim? Det er mye godt lesestoff i de der. Jeg tror ikke på de der nyfeministene. De er stort sett egoister uten ideologi. For at feminismen skal ha noen troverdighet må den forankres i ideologi, og ikke være stusslige 300 sider om at kvinner VIL sitte oppå. "

Deretter:

"Jo..angående Fittstim har du rett og jeg feil. De er inspirert av de gamle, men henfaller vel mer til sin egen navle i sin skriving. Beklager.

Jeg har lest mange kvinnelige forfattere. Olaug Nilssen har jeg aldri hørt om. Personlig har jeg det inntrykk at kvinnelige skjønnlitterære forfattere er vanskelig tilgjengelig for menn. Det er til tider slitsomt å bla seg gjennom underlige beskrivelser av forhold..som for meg synes helt opplagte, men som kvinner problematiserer inntil det absurde. Hvis man ikke har det store behovet for åndfulle skildringer av kvinnelige forfatteres private kjønnsliv.. lett kamuflert av en romanheltinne... eller manglende selvfølelse ispedd litt misbruk og tapte illusjoner, holder det lenge med Morgan Kane for min del."

Også dukker du plutselig opp i denne bloggen og ivrer for at jeg skal gjøre Vinterhaven tilgjengelig gjennom nettet-

hvilket du ville visst allerede hadde blitt diskutert hvis du hadde vært oppriktig interessert i romanen og lest de to tidligere delene til føljetongen.
Å påstå at jeg påtar meg offerrollen gjennom denne føljetongen er vel en mildt sagt betydelig mislesning...
Hvis du absolutt skal kaste bort tiden min med å komme med ignorante kommentarer og platte innføringer i markedsøkonomi, kan du ikke i det minste forholde deg til prosjektet mitt?
Prosjektet mitt er som sagt å gi innblikk i en prosess som offentligheten ikke har hatt tilgang til hvilket gjør føljetongen unik selv om erfaringen ikke er det.
Jeg publiserer ikke "bare analyser fra konsulentene" men utdrag fra lottenlottens dagbok, brev fra hennes venninne osv.
Foreløbig har jeg skrevet tre deler og historien er altså i sin innledning.
Hva vet vel du om romanen tilsist blir antatt, eller hva slags planer jeg har for publisering?

Hvis du ikke aksepterer mitt prosjekt vil jeg anbefale deg å bruke tiden din på andre blogger.

Forøvrig, takk for din semiologiske analyse av grisebildet...
og da det gjelder artikkelen din så er jeg klar over at du reklamerte med at den var publisert på Ottars nettsteder.
De som syntes dette hørtes spennende ut kan jo selv sjekke ut artiklene som du reklamerer for gjennom den nye bloggen din.
Okay, nå anser jeg denne "diskusjonen" for ferdig, og siden du aldri har hørt om Olaug Nilssen: hva med å være litt konstruktiv og isteden logge deg inn på bloggen hennes eller lese en av romanene hennes?
Hun er trossalt trukket frem som en av de mest spennende nye litterære stemmene i Morgenbladet for et par år siden, og har fått svært gode anmeldelser for sin siste roman.
I tillegg har hun fått mye oppmerksomhet for det nye litterære tidsskriftet "Kraftsentrum" hvor hun er medredaktør.
Og jammen skriver hun bokanmeldelser selv også.

Lykke til med videreutdanningen innen medievitenskap og sosiologoi, og takk for ditt besøk.

 
At januar 10, 2006, Anonymous Writer'n said...

Jøss! Nå ramla det inn treff på hjemmesidene mine!

Hvordan går det ellers?

 
At januar 10, 2006, Blogger lotten said...

Tenkte jeg meg det ikke..
Ha en fin kveld, Writer`n.
Vi møtes sikkert hos Dru igjen en lite vakker dag!

 
At januar 12, 2006, Anonymous Carina said...

Haha. Huff. Man burde ikke høre for mye på disse konsulentene. Det er nok mange som har opplevd å få veldig motstridende uttalelser. Vedder på at diverse konsulenter har ødelagt et og annet godt manus. Som jeg tror noen sa et sted under debatten blir man før eller siden nødt til å innse at man må stole mest på seg selv.

Ellers; du har en tøff blogg, lotten. Jeg har vært snikleser hittil.

 
At januar 12, 2006, Blogger lotten said...

Hei Carina, den tidligere snikleseren!:) Og tusen takk.
Det er veldig gøy da dere som aldri har kommentert her, men leser bloggen, dukker opp i kommentarfeltet. Ofte leder det meg til nye blogger som jeg får lyst til å gjøre meg kjent med. Dessuten er det hyggelig å se hvem det egenlig er som besøker PMS!
Nå tenker jeg at jeg tar meg en liten tur til deg og titter også.

Og ja, det var Per som sa at man må stole på seg selv; "ta til seg kritikken som man føler har noe for seg, og deretter forkaste resten med den største selvfølgelighet!".

Det er et finfint råd.

 
At januar 12, 2006, Blogger Kristine said...

Lykke til videre hva enn du bestemmer deg for med romanen din. Og hvis jeg skal klare å dra noe klokt ut av forlagsmannens ord så har han tro på deg som forfatter.

 
At januar 13, 2006, Blogger lotten said...

Hm, fant du en slik mystisk mandel gjemt i den grauten der?!

Jaja, takk for lykkeønskninger. Jeg ser iallefall frem til å lese din anmeldelse av "Under det rosa teppet" snart:)
Også er det kanskje på tide at jeg får lest den selv, den representerer et hull i min feministiske lektyre!

 

Legg inn en kommentar

<< Home

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg