januar 22, 2006

Halvantatt og halvrefusert (del 4)

I forrige kapittel av den opprivende og beryktede PMS-føljetongen om den halvantatte og halvrefuserte roman, forlot vi den unge forfatter i det hun rasende og fylt av hat forbannet de anonyme konsulenter som hadde bragt hennes verk til det nådeløse slakterkammeret.
Den våkne leser erindrer sikkert at den krenkede kunstner sverget å aldri underkaste seg den eldre mannens villedende veiledning igjen, fnøs av den nye konsulenten og besluttet å sette sin begrensede lit til et annet forlag.
I det vi igjen møter den stolte forfatter venter hun herdet, og med nyvunnet innsikt, på brevet som skal introdusere nok et opphold i slakterkammeret, og en anonym konsulent med en noe skarpere kniv enn de foregående.

De sårbare sjeler med forfatterdrømmer er herved advart, og PMS kan følgelig ikke stilles til ansvar hvis noen skulle bli inspirert til å brenne sine svulstige dikt, spise sine noveller om ydmyket maskulinitet, eller kaste sin halvskrevne roman "Alle andre kvinner er lette, men selv er jeg ganske tung" ut av vinduet.

Oktober Brev 1:
2. januar 2001.
"Kjære lottenlotten.
Takk for innsendt manuskript.
Manuskriptet er nå til vurdering i vår redaksjon, og du kan regne med skriftelig svar fra oss om 4-8 uker."

Gyldendal Brev 2:
7. februar 2001.
"Takk for at du har sendt oss Vinterhaven. Manuskriptet er lest her i redaksjonen for norsk skjønnlitteratur, og av en ekstern konsulent. Vedlagt finner du konsulentens uttalelse, som vi håper du vil ha utbytte av å lese. Uttalelsen gir uttrykk for en vurdering som vi i redaksjonen må slutte oss til, og vi kan på denne bakgrunn dessverre ikke påta oss utgivelse.
Vi beklager at vi ikke kan være mer positive, og returnerer manuskriptet vedlagt."

Konsulent C:
"Vinterhaven er en 1.personsfortelling lagt i munnen på Ulla, en tyve år gammel student ved Universitetet i Oslo. Kort fortalt handler historien om hvordan hun realiserer et prosjekt hun har satt seg: nemlig å finne seg en elsker.
Når fortellingen tar til, er Ulla fremdeles jomfru, noe som plager henne ettersom jomfrustatusen ikke er i tråd med hennes idealer om kvinnefrigøring. Noen kjæreste har hun verken tid til eller lyst på, så hun bestemmer seg for å inngå en slags kontrakt med en mer eller mindre fremmed, mer seksuelt erfaren mann- hun får seksuell opplæring, han får uforpliktende sex.
Mannen hun velger seg ut, er den tretti år gamle selvstendig næringsdrivende Lars Iver, en langhåret, men verdikonservativ type som sirkler i utkanten av Black metal-miljøet Ulla tilhører. Når hun satser på en så vesensforskjellig type enn seg selv (hun regner seg som radikal feminist), føler Ulla seg ganske sikker på at den nødvendige distansen vil bli opprettholdt, og hun vil ikke gå i den fella det ville være å forelske seg.
Venninnene hennes reagerer på ulike vis når de hører om opplegget, men alle ser ut til å enes om at Lars Iver ikke er stort å satse på. Det karakteriserende adjektivet som oftest knyttes til navnet hans, er "slesk".
Likevel går det selvsagt galt. De to elskerne knytter andre bånd enn de rent seksuelle, og til slutt finner en følelsesmessig frustrert Lars Iver det nødvendig å si opp kontrakten, noe som etterlater Ulla i dyp fortvilelse og sorg.

Fra et litterært synspunkt må jeg dessverre si at det er et heller svakt manus, selv om intrigen i og for seg er interessant nok.
Den største svakheten i manuset ligger nok i det manglende rommet mellom hovedpersonens og tekstens refleksjonsnivå. Ulla har, som så mange studenter, et svært teoretisk forholdt til mellommenneskelige relasjoner. Hun er riktignok en ganske belest ung dame med et høyt refleksjonsnivå, men hun har ikke nådd et nivå i sin personlige utvikling der hun klarer å se at en akademisk eller ideologisk teori tross alt bare er en forenklet modell av en komplisert virkelighet. Og teksten, hvis talerør hun er, ligger på nøyaktig samme plan. Det prates om sex, og det prates om sex, men teksten er tørr som knusk. Illustrerende nok er det i manuset en svært høy frekvens av det norske språkets minst erotiske ord, nemlig seksualitet.
Ulla snakker om sin seksualitet som om den var en gjenstand, og det virker nokså naivt når hun i en alder av tyve år forkynner at hun ikke lenger tror på kjærligheten-som om hun har så mye erfaring å rutte med. Hun har tilegnet seg språket til en eldre generasjon feminister, men hun har få egne opplevelser å veie den eldre gardens teorier opp mot, så replikkene hennes begrenser seg stort sett til voksen tale i et barns munn.
Skulle teksten hatt noe å fare med som roman, måtte den sannsynligvis ha eksponert og utnyttet dette misforholdet. Men det gjør den ikke. Teksten er tvers igjennom solidarisk med sin hovedperson.
En annen svakhet er at teksten øyensynlig ikke er klar over spriket mellom liv og lære hos Ulla. Hun proklamerer nemlig seg selv som en innbitt antiromantiker, men hver gang hun er i det følsomme hjørnet, bugner teksten over av mer eller mindre dårlig lyrikk av typen:
Maleriet er et hav med hemmeligheter.
Et hav med hemmeligheter som åpner seg.
Åpner seg for det tredje øyet.
En enslig enhjørning galopperer gjennom hemmelighetene.
Galopperer gjennom havet og ut av det blå maleriet.
osv.
Og dette minner mistenkelig om et romantisk litterært virkemiddel. Igjen kunne man sikkert gjort interessante ting ut av en slik diskrepans i teksten, men det krever en viss avstand.
Når en i tillegg tar i betraktning at det språklige ofte er oppstyltet og uelegant, blir det nærliggende å konkludere med at Vinterhaven ikke egner seg for utgivelse.
Det forfatteren ser ut til å ha et ganske godt grep på, er skildringen av et miljø og forskjellige typer som vanker i det miljøet. Medstudentene til Ulla er lett gjenkjennelige typer for den som har oppholdt seg noen tid på Blindern, og de virker absolutt troverdige. Så der kunne forfatteren kanskje ha et utgangspunkt for å jobbe videre, hvis jeg ikke har drept skrivelysten hennes helt med kommentarene mine. Det håper jeg imidlertid at jeg ikke har, for det finnes alltid rom for utvikling, og forfatteren har vist at hun både er i stand til å tenke og til å se"


Skrekk og gru, tenkte den yngre lotten og stirret på sin mer eller mindre dårlige lyrikk som åpenbart var et feilslått forsøk på å skildre Ullas nattlige drømmer i motsetning til hennes daglige liv.
Den ille berørte forfatter som både kunne tenke og se, undret seg over hvorvidt hennes litteraturvitenskapelige studier av romantikken egentlig hadde vært noen særlig fornuftig kulturell investering, og leste forskrekket sine romantiske strofer en siste gang.

Mail til lottens Venninne, 11. februar, 2001:
"Hei!
Gyldendal har refusert meg, og selv om alle disse uenige konsulentene gjør meg ganske hyper og geara, er jeg også frustrert siden denne konsulenten faktisk kretser rundt vesentlige poeng(i en lang og grundig uttalelse)uten å forstå hva jeg vil. Jeg har et problem siden det er min oppgave å skrive slik at leseren forstår hva jeg mener, og gjør han ikke det har jeg muligens gjort en dårlig jobb, men jeg kan da ikke gå inn i min egen tekst og forklare den. Kommentere min egen tekst, komme med replikker fra Forfatteren for å skape en distanse mellom Ulla og meg. Vise at jeg ikke er enig med henne og uttrykke min irritasjon over de feilene hun gjør. Konsulenten synes det største problemet er "det manglende rommet mellom hovedpersonens og tekstens refleksjonsnivå". Her skriver han/hun bla. at "teksten er tvers gjennom solidarisk med sin hovedperson" og at "teksten ikke er klar over spriket mellom liv og lære hos Ulla". At hun ikke "klarer å se at en akademisk el. ideologisk teori tross alt bare er en forenklet modell av en komplisert virkelighet" og at "teksten hvis talerør hun er, ligger på nøyaktig samme plan". Har jeg virkelig vært så uklar? Jeg er jo ikke enig med Ulla og hennes teorier. Hvis det hadde vært slik ville romanen hatt en helt annen avslutning. Jeg ønsker ikke å gi noen svar på hvordan man skal forholde seg til sex, jeg ønsket å stille noen spørsmål. At jenter skal bli mer bevisst i forhold til de seksuelle valgene de tar (bla.) og hvordan de forholder seg til seksualiteten sin- og hvorfor. Konsulenten kritiserer at "Ulla snakker om sin seksualitet som om den var en gjenstand", men jeg ønsket å skildre et menneske som forholdt seg til sex som om det var en idé. Jeg ville vise hvor destruktiv feiltakelsen hennes er.Og det jeg virkelig trodde var åpenbart var at konflikten mellom teori og praksis er et av romanens hovedtema.
Jeg skulle skrevet mer, men jeg må avslutte nå.
Hva mener egentlig du om dette?
PS: Jeg vurderer å ringe Aschehoug. Jeg antar at Oktober også refuserer meg.
OK. Kos deg fortsatt i Bergen!
Og sorry for at jeg stadig maser om denne jævla boka mi...

lotten."


Mail 2 fra lottens Venninne, 26. februar, 2001:
"Hallo lille venn
Så jævlig kjipt med det Gyldendal greiene. Det kan ikke være særlig lett å forholde seg til så mange sprikende uttalelser. Jeg vet neimen ikke hva jeg skal si om den siste der, jeg kjenner meg iallfall ikke igjen.
Her står alt bra til, lykkelig, lykkelig, er det jeg er. Men vet du hva, jeg tror jeg skal prøve å få kontakt med deg per telefon. Begynner nemlig å bli så groteskt lei av å sitte på denna datalaben å putle.
Snakkes
Drusilla"

Fortsettelse følger-

Kategori: Kultur

Etiketter:

55 Comments:

At januar 22, 2006, Anonymous Grubleline said...

Jøss! :-)

 
At januar 22, 2006, Blogger Fjordfitte said...

Folk og drott!

Dette er fortsatt den beste føljetongen i riket! Ave PMS.

 
At januar 22, 2006, Blogger alliene said...

Vi lever fremdeles i spenning, Lotten, og gleder oss til fremtidige poster om Ulla og konsulentene... Super-blogge-grep du har tatt her!

 
At januar 22, 2006, Blogger lotten said...

Grubleline: Det er så fint å ha deg tilbake i byen!(Jeg måtte si det en gang til.)

Fjordfitte: Hey! Hey hey!:D
Regenten av PMS sender de mest ærbødige takksigelser til rikets Majestet.

Alliene: Gjør dere?! Det er utrolig hyggelig å høre. Tusen takk:)

 
At januar 22, 2006, Blogger Kristine said...

en prisvinnende forfatter naipal eller noe sendte for litt siden ut en av sine mest berømte bøker til en rekke engelske forlag med oppdiktet byline. Han skiftet bare tittel og navn på karakterene. Alle forlagene refuserte ham.

Harald Rosenløv Eeg fikk første boka si refusert med ett standardbrev av alle forlagene unntatt ett som la til en liten setning om at det var noe interessant ved skrivingen hans. Så bearbeidet han hele greia på nytt og vips (eller kanskje ikke vips er riktig ord)anerkjent ungdomsbokforfatter.

Ha tro på deg selv og lykke til videre!

 
At januar 22, 2006, Blogger Røverdatter said...

Æh! Teite forlag! De kan gi ut en j**** novellesamling: "Et knippe anonyme konsulenter mener og synser"

Klart vi venter i spenning! Vi heier jo på deg! :D

 
At januar 22, 2006, Blogger Drusilla said...

Ha, ha. Denne uttalelsen hadde jeg helt glemt. (og lykkelig i 2001, ja.) Men *jeg* likte iallefall de lyriske partiene.

 
At januar 22, 2006, Blogger lotten said...

Kristine: Ja, jeg leste om den nylige forlagsflausen der! Uten sammenlikning, forøvrig;)
Hm, Rosenløv Eeg avskrevet med standardbrev. Rart å tenke på egentlig. Gud, så mange bøker jeg har solgt av den mannen!
Takk:)
Men hvor blir det av "Under det rosa teppet"-anmeldelsen din?

Røvergjøgler: En bestselger uten tvil!:D
Oi, siden du heier skal jeg bli litt flinkere til å publisere føljetong litt oftere! Men lotten må være opplagt for å avskrive sin egen slakt;) Funker ikke på en dårlig dag!

Dru: Sukk, en sann venn med andre ord!:)

 
At januar 23, 2006, Anonymous Hjorthen said...

"Ulla snakker om sin seksualitet som om den var en gjenstand, og det virker nokså naivt når hun i en alder av tyve år forkynner at hun ikke lenger tror på kjærligheten-som om hun har så mye erfaring å rutte med."

Som om ikke det er akkurat når man er tyve år man faktisk er i stand til å komme med den typen utsagn, og mangel på erfaring har aldri hindret tyveåringer fra å tro at de vet hva de snakker om. Ikke snart-førtiåringer heller forresten. Når skal du sende meg manuskriptet slik at jeg kan slakte det på ordentlig vis?!?!

Disse konsulentene har jo tydeligvis ikke erfaring nok til å gjøre noe på en skikkelig måte!

 
At januar 23, 2006, Blogger Arne said...

Fortsatt spennende. Jeg lurer på hvordan det er å være konsulent.

 
At januar 23, 2006, Anonymous Marion said...

Så tøft gjort det er av deg å legge ut dette til allmenn beskuelse :) Det er mange av oss som går med en bok i magen og lurer på om det noen gang blir noe av. Moro å lese!

 
At januar 23, 2006, Blogger lotten said...

Hjorthen: Haha, du trekker ut den setningen som jeg selv også stusset veldig over! Det ble mye pedagogisk irritasjon fra kosulenten over Ullas ungdommelige naivitet:
er riktignok en ganske belest ung dame med et høyt refleksjonsnivå, men hun har ikke nådd et nivå i sin personlige utvikling der hun klarer å se at en akademisk eller ideologisk teori tross alt bare er en forenklet modell av en komplisert virkelighet
Litt forvirrende siden dette på mange måter var utgangspunktet for hele historien -at den unge Ulla (18 år var hun vel) ikke trodde på kjærligheten, og kastet seg ut i livet med et prosjekt hvor hun forsøkte å sette sine feministiske teorier ut i praksis. (Og gikk grundig på snørra i sitt ungdommelige overmot.)
Misforholdet mellom ulevd og levd feminisme, liksom;)
Hehe, du skal få slakte manuset på skikkelig vis en eller annen svært vakker dag:)

Arne: Jeg lurer også litt på det! Man må iallefall ha en overlegen tro på sin egen dømmekraft! Og anse sin subjektivitet for å være objektiv. Jaja, det ser dessverre ut til at det er et stort sprik i kvaliteten på de ulike uttalelsene. Og noen har åpenbart en glede av å knuse andre menneskers tanker gjennom ondsinnede kommentarer. Da det er sagt er det jo også mange som forsøker å si "nei, dette kan vi ikke anta" gjennom en grundig og ryddig uttalelse. Det synes jeg denne konsulenten gjorde, selv om jeg selvsagt ikke var enig i alle kommentarene;)

Marion: Dumdristig kanskje.
Heldigvis er de aller fleste som leser denne bloggen i stand til å se at dette er et mer personlig rom, og følgelig ikke et sted for å kommentere som om man var i et Dagblad-forum eller en upersonlig politisk blogg. Den ene prosenten som ikke klarer å se dette skillet, enten pga. manglende sosial intelligens eller folkeskikk-
den ene prosenten kan jeg nok leve med. Og eventuelt slette!
Lykke til med boka i magen:)

 
At januar 23, 2006, Anonymous Trond said...

Refusert igjen?? Man kan alltid trøste seg med at Ibsen ble refusert en rekke ganger i begynnelsen av si karriere. I tillegg fikk han aldri artium.
Ungdomsnaivitet og kjøærlighet er alltid et inntresant spøsmål. Det eneste jeg klarer o konludere med at man irriterer seg like mye over den unsett hvor gammel man er.
Foresten Lottnen gjett hvilke godgutt som var med i Smallville i går.

 
At januar 23, 2006, Blogger lotten said...

Hehe, men det er første gangen romanen er refusert! Både Cappelen og Aschehoug har jo bare halvrefusert, eller halvantatt;)
De vil jo bare ha litt forandringer-

Å nei, Spike! Fankern, det glemte jeg å se.

 
At januar 23, 2006, Blogger Mina said...

Jeg følger nøye med i historien om deg og Ulla! Sjøl har jeg aldri kommi lenger enn fire-fem sider før jeg gir opp...
Tror jeg hadde likt boka om Ulla. Hu høres ut som en interessant karakter. Jeg venter i spenning på neste del!

 
At januar 23, 2006, Blogger lotten said...

Hey, fint å høre at überungdommen fortsatt er med på ferden!;)
Og skøy at du tror du ville likt boka. Vi får se hvordan det blir med det tilslutt!:)

 
At januar 24, 2006, Blogger Røverdatter said...

Hi hi! Røvergjøgler kan jeg like! :D

Heier i alle retninger med dusker (øh!), drill (uh!) og dans (Yeah!)!

 
At januar 24, 2006, Anonymous Fred said...

Har du lest Umberto Ecos ubetalelige essay, "Beklager å måtte avslå. Konsulentuttalelser til forlaget"?
Eco lar konsulenten anbefale å refusere tolv kjente/anerkjente verk, fra Bibelen til Joyce - som om de var romanmanus innsendt i dag av ukjente forfattere.
Anbefales!!

 
At januar 24, 2006, Anonymous Delirium said...

Akkurat dette hang jeg meg opp i også "det virker nokså naivt når hun i en alder av tyve år forkynner at hun ikke lenger tror på kjærligheten-som om hun har så mye erfaring å rutte med. Hun har tilegnet seg språket til en eldre generasjon feminister, men hun har få egne opplevelser å veie den eldre gardens teorier opp mot, så replikkene hennes begrenser seg stort sett til voksen tale i et barns munn."

Da jeg var 18-20 var jeg så ufordragelig voksen i mine uttalelser og min væremåte at det er et under at jeg ikke gikk hyppigere på trynet. Jeg var en sann akademiker med sans for å bruke ord som "incitement" i dagligtalen. Så dette med voksen tale i et barns munn er typisk for visse aldersgrupper spør du meg, det var jo tross alt ikke bare jeg som oppførte og følte meg slik!

Hele den uttalelsen jeg har sitert over vitner vel om at konsulenten er noe oppe i årene og har rent glemt hvordan det er å være ung - hvor skråsikker og dum man er mens man valser gjennom livet og innbiller seg at man har rett. Og ikke minst innbiller seg at man er veldig voksen og kan alt!

Jeg venter i spenning på neste episode i føljetongen, og kan røpe at mitt manuskript en gang i tiden rett og slett bare ble refusert uten noen konsulentuttalelser. Jeg lurer nå på om det var like greit ;o)

Dessuten står jeg ved at forlagsfolk er litterære snobber ofte ute av stand til å se hva folk liker!

 
At januar 24, 2006, Blogger Hjorthen said...

Enig med den deliriske. Noe forlagsfolkene har til felles med f.eks platebransjen. De tror urbane Oslo er hele Norge, og ting som er for "folkelig" til å slå an i deres miljø er ikke verdt noe.

 
At januar 24, 2006, Blogger Mina said...

Haha, jeg har blitt überungdom!
Som 16-åring kan jeg vitne om at ungdom i alderen 16-20 er VELDIG glade i å snakke om store ting de ikke har peiling på. Det er rett og slett en av våre favorittaktiviteter!

 
At januar 24, 2006, Anonymous Grubleline said...

Stakk innom for å lese fortsettelse.
Venter :-)

 
At januar 25, 2006, Blogger lotten said...

Røvergjøgler: Den er grei!:)

Fred: Nei, jeg kjenner ikke til den boka. Men den skal defintivt leses nå! Høres skøy ut.(men husker du forrige gang du anbefalte meg en bok? Sikkert fem år siden, og et skuespill av Havel:))

Delirium: Slik husker jeg den tiden også:) Bastante svar, skråsikkerhet, og en sterk følelse av å ha forstått alt.
Men faen, jeg har virkelig sympati for den man var da! Man var jo jævla våken, og i stadig bevegelse og utvikling. Så får det heller være at det ble litt mye voksen tale fra barns munn;)
Hm, pussige de innvendingene konsulenten hadde til det ungdommelige overmot. Kanskje han/hun rett og slett hadde glemt som du sier.
Aiai, ja det er ikke godt å si om det er bedre å refuseres gjennom en konsulentuttalelse eller uten. Hvis konsulentene har lagt litt arbeid ned i uttalelsen og ikke faller for fristelsen til å komme med utspekulerte spydigheter eller pinlige formuleringer de selv finner fiffige-
da vil man kanskje kunne lære noe av uttalelsen. Men hvor ofte skjer det?!
Jøss, jeg ble litt nysgjerrig her, kan jeg spørre om hva du skrev om?
Og jeg håper du gjør flere forsøk! Stå på:)

Delirium og Hjorthen: Men den debutboka til Kristin Valla (Muskat) ble utgitt...
For ikke å glemme Pornopung. Vræl!

Mina: Men i motsetning til oss som er ferdig med ungdomstida har dere en unnskyldning: Dere er jo faktisk unge! Hva skal vi andre skylde på?;)

Grubleline: Burde egentlig skrive fortsettelse i kveld, men det dukket plutselig opp et ølle-tilbud så...:)

 
At januar 25, 2006, Anonymous Delirium said...

Egentlig er det rart jeg ikke ble utgitt siden det var pretensiøst som bare pokker... Ved lesing noen år senere kan jeg si meg enig i at det kanskje ikke var helt spesielt, selv om jeg fortsatt liker deler. Bortsett fra at enkelte partier muligens er spesielt dårlige...

Men faktisk tror helt ærlig at det hele er bedre dødt og begravet. Så får jeg heller starte et nytt prosjekt dersom jeg skulle få skrivelysten over meg igjen.

 
At januar 25, 2006, Blogger lotten said...

Hva het boka da?!
Og hvor lenge er det siden du skrev den?
Uff, jeg er en nysgjerrigper. Nå har du det gående her:)

 
At januar 25, 2006, Anonymous fred said...

"Beklager å måtte avslå" finnes i essaysamlingen "Dommedag er nær" (Tiden, 1994), som i sin helhet har den høyeste underholdningsverdi, og rett og slett er en av mine absolutte favoritter. Løp og kjøp!

Nei, sorry, jeg husker faktisk ikke at jeg anbefalte deg skuespillet (blir veldig nysgjerrig av sånt, husker du settingen?), men jeg vet godt hvilket du mener, det var "Audience", bl.a. utgitt i "Three Vanek Plays" som jeg som du skjønner kun har lest på engelsk. Har du funnet og lest det i løpet av all denne tida, da?
Takk for påminnelsen om Havel; dette var som visket bort fra mitt hode! Tida flyr, det kan være enda mer enn fem år siden; det er fem og et halvt siden jeg forlot hovedstaden... Akk og akk...

Men som så mange andre her begynner jeg jo å bli rimelig ivrig etter å lese Vinterhaven, bare så det er sagt!

:-)

 
At januar 25, 2006, Blogger Blåblogg said...

Ikke gi opp kjære Lotten, den selveste Ayn Rand ble refusert 12 ganger før hun fikk gikk ut Kildens utspring som i dag er mykporno for blåbloggere :)

 
At januar 25, 2006, Blogger Hjorthen said...

Pornopung solgte jo i det minste pent, så den kan vel kanskje forsvares rent økonomisk. Men fytti for en pøkkebok!

Vinterhaven på Forfatter.net i pdf-format begynner vel nesten å bli et folkekrav nå? Hvis ikke det sitter en eller annen PR-spire i et forlag et eller annet sted og ser et potensiale her. "Etter å ha blitt halvantatt og refusert i ungdommen la den lovende forfatteren Charlotte Oxviken pennen på hylla. Noen år senere publiserer hun utdrag fra korrespondansen med forlagene på sin blogg, og da begynner snøballen å rulle. Krav om utgivelse begynner å melde seg fra hennes trofaste leserskare, og Sjørøverforlaget tar manuskriptet opp til ny vurdering. Vi liker det vi leser!Oxviken er fortsatt ung og lovende, og nå foreligger endelig hennes debutroman Vinterhaven. LEs den og bli overbevist, Oxviken er vår nye Undset! Maks Rabatt! 298 kroner. Løp og kjøp!

 
At januar 25, 2006, Blogger lotten said...

Fred: Løp og kjøp, eller løp og lån:) Økonomien er litt skral for tida..
Er det virkelig fem og et halvt år siden du flytta?! Hjelpes.
Jeg husker ikke helt omstendighetene rundt den anbefalingen, men jeg tror faktisk jeg lånte selve boka av deg. Merkelig så uklart det her var da, jeg husker ikke engang at den var på engelsk, bare at det var en liten lefse.
Fankern, må ha vært rundt syv år siden det her! Oioi!

Blåblogg: Mykporno for blåbloggere?! Hehe!
Og for en søt kommentar, da:)

Hjorthen: HA HA! HA HA!
Du er min mann i byen!:D
(øh, i overført betydning selvsagt, jeg vil ikke smake hverken saltstang eller Flopsykjevle)

 
At januar 26, 2006, Blogger Hjorthen said...

Hah! Du lurer ingen andre enn muligens deg selv...

 
At januar 26, 2006, Blogger lotten said...

Øy, har du lyst på sambobank eller?!:D

 
At januar 26, 2006, Blogger Hjorthen said...

Spørs det...er'n stor? Tror du jeg hadde tatt ham?

 
At januar 26, 2006, Blogger lotten said...

Håhå, nå kan du lure nå!

 
At januar 26, 2006, Anonymous delirium said...

he he he -
Siden jeg ikke har planer om å publisere en føljetong ala din på nettet kan jeg jo røpe at pretensiøst nok var det kortprosa og dikt med tittelen "Fragmenter av et liv". Ble refusert med kommentarer som "må være bra nok for bibliotekinnkjøp - og det er ikke dette". Jeg skrev det hele i slutten av tenårene og starten av 20-årene, og i retroperpektiv er det litt mye ..vel... av lottenlottens vinterhavenkarakter blandet med eksitensiell angsti inne i der.

Men seriøst mener jeg fortsatt at ikke alt jeg skrev var søppel. Selv ved gjennomlesning i dag mener jeg at jeg tidvis var en adekvat skribent, men ser at senere smørerier er bedre. Så får vi se om den halvskrevne romanen på pc'n får bedre kår om noen år ;o) (men *den* får ingen vite noe om!)

Faktisk tror jeg kanskje jeg faller inn under kategorien som hvanåhanheterskrevsofiesverden sa i en annen bok: Det er ikke noe annet land enn Norge der så mange mennesker ønsker å si noe, og så få mennesker har noe å si. :o)

Kanskje jeg bare skal holde meg til blogging! :oD

 
At januar 26, 2006, Blogger Fjordfitte said...

Kan du ikke sende inn føljetongen til Gyldendals konkurranse om den politiske romanen? Den romanen som skal handle om "IP-telefoni, sluttpakker, kebabnorsk og ungkarsfestivaler",dvs den dritkjedelige romanen som skal få alle til å hate bøker.

Jeg føler at historien om forfatterspiren (lotten), romanfiguren (Ulla) og konsulenten (N.N) er veldig politisk stoff.

Spiren vil skrive om en romanfigur og hennes ideer, men konsulenten tror det skal være en erotisk roman og refuserer fordi han ikke blir kåt nok mens han leser.

Etter å ha refusert lotten antar han guttebøkene "Wonderboy" og "Alle ting skinner" fordi han ble så sjarmert av Henrik og Mattis, to veldig hyggelige gutter som tilfeldigvis jobber i bransjen, og som han kjenner litt fra før.

Som litterær konsulent og MANN klarer selvfølgelig ikke N.N å skille Ulla og lotten fra hverandre og dermed er det duket for forviklingar.

Et kapittel kan handle om at han sender sin venn Geir til butikken der lotten jobber for å kjøpe krepp-papir. N.N har sagt til Geir at Ulla er en veldig sexy og lysten pike som liker middelaldrende fyrer med stripa hår, og dermed går Geir bananas når han skjønner at Ulla bare er diktet opp, og at det er lotten som står bak disken.

Gyldendal Norsk Forlag
Avdeling for norsk skjønlitteratur
Pb 6860
0130 Oslo

 
At januar 26, 2006, Anonymous Grubleline said...

Er alle bloggere skap-forfattere? :-)

 
At januar 27, 2006, Blogger lotten said...

Delirium: Dikt og kortprosa er vel ikke det som er enklest å få utgitt.. Spesielt ikke da man såvidt er ferdig med tenårene!
"Fragmenter av et liv" høres uansett betraktelig bedre ut enn diktsamlingen "Den Første Kjærligheten(1,5 år i en ung kvinnes liv)" som jeg nå plutselig husker at den enda yngre lotten sendte fra seg mens hun fortsatt bodde hjemme på pikeværelset hos sin mor og far. Grøss.
Fragment er det Jena-romantisk schwung over! Og jeg betviler ikke at det må ha vært flere gode partier, jeg har tross alt lest bloggen din:)
Hm, lykke til med den halvskrevne romanen! Håper på å få høre mer om den etterhvert.
Pøh, hva for noe tull er det den lille spirrevippundreren har funnet på å si?!;)

Ha ha, ha ha! Fjordfitte, Fjordfitte-satan som du får meg til å le!Jeg tror jammen meg jeg er i ferd med å gå inn i en bloggforelskelse her! Haha!
Og den Gyldendal-konkurransen er akkurat dum nok til å være sann:D
Sist fikk vi Edy Poppy, den sensuelle kvinne med det franske sinn, og den meget franske ektemann. Og nå altså den politiske roman med kebabnorsk og ungkarsfestivaler. Du verden så spennende!

Spiren vil skrive om en romanfigur og hennes ideer, men konsulenten tror det skal være en erotisk roman og refuserer fordi han ikke blir kåt nok mens han leser.
Som den yngre lotten planla å si i intervjuer om hennes roman (kremt, noen planla tydeligvis intervjuer..): "Jeg har ikke skrevet en roman som det er meningen at menn skal dra seg i kuken til, jeg har skrevet en roman som forsøker å stille noen spørsmål ved måten jenter forholder seg til sin seksualitet osv.."
I etterkant (og med de siste diskusjoner om vulgærfeminismen friskt i minne)ser jeg at det muligens var like greit at det ikke ble noe av det intervjuet...

Grubleline: Hehe, men nå som jeg har blitt stor vil jeg helst bli forsker:)

 
At januar 27, 2006, Blogger Softtag said...

Hei lotten.

Det jeg lurer på, tar romanen opp eventuelle problemer med tanke på aldersforskjellen i forholdet? Jeg var på date med ei dame på 21 år. Jeg er 33. Jeg trodde hun var eldre, og tok meg i å tenke at aldersforskjellen var så stor, noe som ikke synes å være noe problem for henne, men jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg var en "gammal gris", og skammet meg litt. Hva mener du?

Det ble ikke noe mellom oss.

Ikke gi opp! :)

Softtag

 
At januar 27, 2006, Blogger Guri said...

Framleis den mest spanande føljetongen (eg har sett) i bloggebyen.
Kva er forresten greia med å dissa oss 20-åringar? ;)
Jaja. Betre å vera pretensiøs 20-åring enn ekkel pornopungmann uansett... Tihi.

 
At januar 27, 2006, Blogger Hjorthen said...

Er det galt å dra seg i kuken mens man leser nå da?

Fordømmrade feminister altså!

 
At januar 28, 2006, Blogger lotten said...

Kremt, lotten har vært ute og smakt på ettermiddags-og kveldsøl sammen med sin venninne AG på Internasjonalen, men vi gjør et lite forsøk likevel:

Softtag: Når jenta er over tjue, må da saken være grei. Ingen gris!Så lenge det ikke er snakk om tenåringer bryr jeg meg lite om aldersforskjell i den ene eller andre retning. Min erfaring er at det kan skape visse utfordringer, men ikke noen spesielle problemer egentlig. Med mindre man har en eller annen fjollete og overfladisk hangup som ikke har noe å gjøre med hvem den andre personen er.(Selv forelsket jeg meg i en mann på 39 år da jeg var 21. Det var vel mere relevant at han var like egenrådig, like dominerende og like merkelig satt sammen som meg selv, enn at han var så mange år eldre. Men aller mest relevant var det vel at han var gift og utilgjengelig..Ikke noe å hente der!)
Jeg henger meg også fint lite opp i forhold hvor det er kvinnen som er eldst. (Kremt, velger å la være å utdype dette gjennom personlige anekdoter!:))
Aldersforskjellen mellom Ulla og Lars Iver er vel egentlig ikke noe tema i romanen, selv om Lars Iver gjerne drar frem hvor mye livserfaring han har ved enhver anledning og mangel på anledning...

Guri: Hehe, disser vi dere? Jeg tror egentlig vi disser oss selv;)

Hjorthen: Haha, jeg måtte jo informere om at "Det prates om sex, og det prates om sex, men teksten er tørr som knusk. Illustrerende nok er det i manuset en svært høy frekvens av det norske språkets minst erotiske ord, nemlig seksualitet."
Ville jo advare de som eventuelt lot seg villede til å sitte klar med buksa på knærne!

 
At januar 28, 2006, Blogger Hjorthen said...

Æsj...(trekker opp buksa igjen)

I går morges kom forresten en av byens mer velkjente trøbbelmakere innom meg på jobben.

- Jasså er det den karen, sa jeg.

- Ja, du har vel ikke noen bukseseler å selge meg?

- Nei dessverre du, det har jeg ikke.

- Faen jeg holder på å miste buksa!

- Ja, sorry altså men jeg kan nok ikke hjelpe deg.

- Neivel, da får du ha det bra.

- Farvel og god morgen!

Jepp, livet som nattevakt byr på noen små høydepunkter av og til.

 
At januar 28, 2006, Blogger lotten said...

Bukseseler? Florø-småkjeltringene bruker altså bukseseler.
Og Hjorthen ser ut som en kar som kan skaffe det:D

 
At januar 28, 2006, Anonymous Grubleline said...

Lotten da!
Du skulle jo si fra når du skulle ut og ølle!
:-)

 
At januar 28, 2006, Blogger Softtag said...

Takk lotten.

Alt godt.

Softtag

 
At januar 28, 2006, Blogger elisabeth said...

Lotten - hm, paradoksalt nok tror jeg at JEG skjønner hva du EGENTLIG mente ved å lese konsulentens kommentarer hvor han forklarer hva han IKKE likte og dermed offentliggjør (han (hun?) skulle bare visst - tror du han befinner seg blant leserne dine??), anyway - offentliggjør at han ikke skjønner det du her sier du mener... Merkelig. Hva med å legge manuset ditt ut på eBay og få folk til å by på det? Lykke til, jeg beundrer din standhaftighet.

 
At januar 28, 2006, Blogger Guri said...

Eg berre dissar dissinga dykkar (heh, fin setning det..) :p
Trur forresten at eg må joina elisabeth i det med å skjøna kva du eigentleg meinte ved å lesa kva konsulenten sa... jaja. Ha ein fin kveld!

 
At januar 29, 2006, Blogger Mina said...

Sånn av rein nyssgjerrighet; hvor lang tid brukte du på å skrive førsteutkastet til boka?

 
At januar 29, 2006, Blogger lotten said...

Grubleline: Skulle vi ta en øl mener du?:) Jeg er med!

Softtag: Etter fem øl fikk vi plutselig lottens samlivsspalte;)

Elisabeth: Hei, nye stemme i kommentarfeltet, og tusen takk!
Haha, jeg tror nok ikke konsulenten/e leser denne bloggen! Men det er morsomt at du liksom Fjordfitte peker på
hvordan konsulentens forståelsesrom avsløres gjennom hva han/hun misliker ved romanen, og at du på basis av dette forstår hva jeg egentlig mente! Fornøyelig:)
Legge manuset ut på e-bay? Nja...
Jeg skal iallefall sjekke ut bloggen din, nå:)

Guri: Øh, disse meg her og disse meg der-kvinner i min alder er mest redd for å få disseræv!!

Mina: Hm, det tok faktisk en stund siden jeg også studerte og jobbet da jeg skrev og dermed ikke kunne skrive så ofte som jeg ville. Av og til måtte jeg legge fra meg manuset i ukesvis.(Jeg forsøkte å lukke verden ute og skrive som faen dag og natt da det var mulig, men ofte måtte jeg avbryte prosessen fordi virkeligheten krevde sitt. Det var veldig ergerlig da man hadde kommet inn i en fin skrivestrøm!)
Jeg begynte å skrive på romanen sensommeren 1998, og var vel ikke i mål med førsteutkastet før november 1999. Offisielt hadde jeg da kommet i mål med et mellomfag i litteraturvitenskap og et semester statsvitenskap. I smug hadde jeg skrevet Vinterhaven..
Nå, har du tid til det her?;)

 
At januar 29, 2006, Blogger Hjorthen said...

Øyh! Lotten! Nå erre på tide å få ut en ny post her altså. Det er nattevakt og jeg kjeder livet av meg!

 
At januar 29, 2006, Blogger lotten said...

Haha, jeg lagde noen skikkelig støgge tegninger i anledning kuksur og vulgærfeminisme-debatten, men fant ut at jeg skulle legge de på vent til de snusfornuftige kara var ferdig med å pisse i snøen og tegne fitte på feministene, eller noe sånt.
Sambo er sjuksur så lotten må nok skru av lyset og legge seg og sove.
Men det blir vel litt føljetong i morra.

 
At januar 29, 2006, Blogger Hjorthen said...

Ahhh...da er ihvertfall morgenatten reddet.

 
At januar 29, 2006, Blogger Mina said...

Tvilsomt at jeg har tid... Er vel derfor jeg aldri kjem lenger enn fem sider. Jeg har det for travelt og er alt for utålmodig...

Men vi får se. jeg skal jo studere en gang jeg også;)

 
At februar 16, 2006, Anonymous Eskil said...

Hei!

Det gikk gjetord om denne føljetongen, så nå har jeg lest alle fire delene. Takk for at du delte dette!

Jeg lurer på en ting: det fins mange forlag i Norge, små og store. Hva er det, på dette stadiet i prosessen som hindrer deg i å kopiere opp femten eksemplarer av boka og sende ett til hvert?

Føler med deg. Håper de ikke drepte lysten til å lage flere bøker. Det er det jeg selv er mest redd for.

 
At februar 16, 2006, Blogger lotten said...

Hei,
Litt av et gjetord;)
Takk selv for at du har tatt deg tid til å lese alle fire delene!
Veldig hyggelig å høre.
Akkurat nå fokuserer jeg egentlig mest på føljetong-prosjektet mitt som beskriver en prosess som ligger bak meg. I denne prosessen er en rekke forlag involvert.
Men jeg forstår at du lurer! Du får følge med videre hvis du vil, og se hva som skjer:)

Jeg syntes diktet du postet på bloggen din i går var veldig morsomt! Lykke til med skrivingen, og jeg tror ikke du mister skrivelysten selv om du skulle bli avvist. Man blir kanskje litt snurt der og da, men det rister man fort av seg. Min erfaring er at prosessen er både spennede og lærerik. Selv da konsulentene ikke har noe fornuftig å si;)

 

Legg inn en kommentar

<< Home

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg