februar 19, 2006

You Are My Sister

Det er sjelden jeg kjenner tårene bak øynene når jeg hører musikk, men da Antony and the Johnsons avsluttet fredagens Først og sist med sangen "You Are My Sister" satt jeg fjetret i sofaen, og lyttet til et sjeldent menneske som sang både seg selv og lytterne nakne.
I studio satt en sjel bak et piano og sang seg gjennom skjermen, og gjennom brystet mitt.

antony

You are my sister, we were born
So innocent, so full of need
There were times we were friends but times I was so cruel
Each night I'd ask for you to watch me as I sleep
I was so afraid of the night
You seemed to move through the places that I feared
You lived inside my world so softly
Protected only by the kindness of your nature
You are my sister
And I love you
May all of your dreams come true
We felt so differently then
So similar over the years
The way we laugh the way we experience pain
So many memories
But theres nothing left to gain from remembering
Faces and worlds that no one else will ever know
You are my sister
And I love you
May all of your dreams come true
I want this for you
They're gonna come true (gonna come true)


Kanskje ikke så rart at Antony Hegarty har fans som Lou Reed og Laurie Anderson? Alle som såvidt har skimtet ansiktet til Antony Hegarty der ute i mediastrømmen, men gått glipp av den særegent vakre stemmen og stemningsfulle musikken, anbefales å klikke seg inn på
NRK NettTV og bli berørt av liveopptaket, eller se videoen hvor Antony synger duett med sitt idol Boy George.

At jeg selv ikke har hatt vett nok til å skaffe meg albumet "I am a bird now" som blant annet vant Storbritannias Mercury Music Prize og ble kåret til fjorårets beste album av Nye Takter og musikkmagasinet Mojo, er iallefall mer enn jeg kan forstå.
På tide med en skjerpings!



















Oppdatering noen timer senere: At det virkelig er tid for skjerpings er det liten tvil om siden jeg nå brått ble klar over at jeg hverken har fått med meg den eminente Fr. Martinsens artikkel "Antony til Oslo igjen" fra fredag, og heller ikke artikkelen "Antony And The Johnsons" som hun skrev allerede i oktober.
Lytt og les!

Kategori: Kultur

Etiketter:

95 Comments:

At februar 19, 2006, Blogger Hjorthen said...

Antony synger som ingen andre ja, men jeg har heller ikke gått til innkjøp av ham ennå.

Noe sier meg at det bare kan være et tidsspørsmål dog?

 
At februar 19, 2006, Blogger alliene said...

Det var i sannhet en spesiell opplevelse, ja. Jeg fikk med meg Først og Sist på nettet på fredag, og jeg ble vanvittig fascinert av dette mennesket. Han hadde et helt spesielt nærvær. Fr Martinsen har skrevet et flott innlegg om ham.

 
At februar 19, 2006, Blogger fr.martinsen said...

Jeg prøver en gang til, fikk ikke lagt inn lenkene ordentlig over her..

Hei, det var hyggelig å lese, hvis du vil kan du jo kikke innom disse postene hos meg, jeg har et misjoneringsprosjekt om Antony, skjønt nå er vi jo mange etterhvert som har sett det lyset.

Denne om Først og Sist, og med fint bilde fra i:D

Og denne opprinnelige med mange gode lenker

 
At februar 19, 2006, Blogger lotten said...

Hjorthen: Jeg skal iallefall løpe og kjøpe, selv om jeg er nesten helblakk:)

Alliene: Det var nydelig!
Og ja, nå har endelig jeg også fått lest Fr. Martinsens Antony-artikler. Goody goody!

Fr. Martinsen: Jeg hastet avgårde for å lese artiklene dine og oppdatere posten min med linkene dine da jeg ble klar over at du også hadde skrevet om Antony.
Nå ble jeg egentlig litt flau, her.*Rødme*
Siden jeg har hatt hjemmehelg skjønner jeg ikke helt hvordan jeg har klart å gå glipp av fredagsposten din. Du er trossalt nyutnevnt Majestet hos PMS!
Posten din fra før jul er det derimot ikke så rart at jeg ikke har sett siden jeg ikke kjente til bloggen din da:)

Og ja, det var et ganske kraftig lys!

 
At februar 19, 2006, Blogger fr.martinsen said...

Jeg bare republiserte den fredag, uten å plinge, jeg la den egentlig ut en ukes tid før. Men så ville jeg at den skulle ligge øverst på sida akkurat fredag, i tilfelle noen stakk innom.

 
At februar 19, 2006, Blogger lotten said...

Aha, da var det ikke så rart likevel.
Jeg konkluderer iallefall med at jeg bør stikke innom deg litt oftere!:)
Og følge anbefalingene du kommer med i fremtiden!

 
At februar 19, 2006, Anonymous Julie said...

Etter å ha lest en ekstatisk anmeldelse på pitchfork gikk jeg til innkjøp av cd'en i fjor vår. Men albumet er altfor, altfor sentimentalt etter min smak.

Jeg så også opptredenen på Skavlan. Ble overrasket over hvordan han så ut fordi på cd-coveret ser han ut som Ziggy Stardust. :)

 
At februar 19, 2006, Blogger lotten said...

Akk, du harde kvinne!
Jeg har spilt "You Are My Sister" igjen og igjen i hele dag (takket være internet).
Sukk.

 
At februar 19, 2006, Anonymous Julie said...

Hehe, jeg har prøvd å like den, men det har dessverre ikke lykkes. Apropos Woody Allen, så har jeg bare de vanlige (Crimes and Misdemeanors, Annie Hall, Hanna and her sisters, Manhanttan). Føler meg som en amatør når jeg ser de du har listet :)

 
At februar 19, 2006, Blogger lotten said...

Håhå, jeg er amatør selv.
Jeg har fått med meg en del av filmene hans gjennom NRK2 og Svensk TV, men det er først nylig vi har begynt å spare på filmene.
Forhåpentligvis havner både Manhattan og Hannah and Her Sisters i samlingen snart.
Det begynner å bli noen år siden jeg så de.
Men favoritten er Annie Hall. Ladida, ladida

Men Julie, hva er nå det her?
Prøver du å få meg til å diskutere Woody for å slippe og høre mer om Antony?!

 
At februar 19, 2006, Blogger fr.martinsen said...

Men hvis det nå er slik at Julie ikke har en hang til det sentimentale så må vi jo gi henne rett i at albumet kanskje ikke er tingen for henne, hehe.

Det er vel kanskje det mest sentimentale jeg har hørt. Der Tom Waits synger sentimentalt med dyp ruskestemme synger Antony like vemodig med skjelvende englestemme.

Tristere blir det ikke.

 
At februar 19, 2006, Anonymous Julie said...

Tom Waits, det er musikk mer etter min smak. :D Antony når han ikke til knærne engang haha

 
At februar 19, 2006, Blogger lotten said...

Fr. Martinsen: Hehe, det kan nok være.
Men jeg gleder meg iallefall til jeg får albumet inn i heimen.
Trist er fint.
Også får jeg snart innrømme for meg selv at jeg tydeligvis er en sucker etter sentimentalitet;)
Hysj, hysj!

Fr.Martinsen og Julie: Den godeste Waits har jeg aldri gjort meg ordentlig kjent med.(Og det på tross av at Hjorthen viet et helt podshow til han) Jeg har muligens latt meg påvirke av den sinte talen en venninne en gang holdt om hvor lei hun var av at så mange av one-night-standene hennes absolutt skulle lytte til Waits så fort man kom inn døren deres. Brekingen fikk henne visstnok ikke helt i rett stemning.

 
At februar 19, 2006, Anonymous Julie said...

Tom Waits er kanskje ikke den rette stemningsskaper i den settingen? Han passer på en brun, skummel, røykfull bule fra en Charles Bukowski roman.

 
At februar 19, 2006, Blogger lotten said...

Hehe, hvem vet?!
Det kan jo hende det funker for noen.
Black metal hadde feks. en forunderlig effekt på meg for noen år siden. Hm.

Men, sukk. Nå har jeg fulgt Fr. Martinsens link til Lydverkets sending 8.februar og hører Antony synge i bakgrunnen igjen:)
"Hope there`s someone" høres like vakker ut som "You Are My Sister".
Nå sitter jeg vel snart her og griner!;)

 
At februar 19, 2006, Blogger fr.martinsen said...

Snart griner?

Med teksten som går i

"Hope there’s someone who will care for me when I die"

så er du vel snart i mål..

 
At februar 19, 2006, Blogger lotten said...

Snufs.
Jeg synes de burde spilt hele sangen, han Rufus-karen brydde jeg meg ikke så mye om.
Jaja, nå var showet over (og en kvinne med like mange sko som VamPus vandrer rundt i orange).
Takk for Lydverk-tipset:)

PS: Apropos Woody Allen: de søvnløse og andre slabbedasker kan se Manhattan Murder Mystery på TV3 i natt.

 
At februar 19, 2006, Anonymous Julie said...

Hvis valget sto mellom blackmetal og en som setter på nick drake og begynner å snakke om barndommen sin, ville jeg valgt det første. Jeg har forresten vært på etpar blackmetal-konserter, noen av dem er utrolig flinke å spille. Jeg skjønner ikke hvordan trommeslageren i Satyricon får det til! Jeg så Mayhem på Quart, og da begynte de å rappe. Utrolig komisk, og grisehodene fløy. :D

 
At februar 19, 2006, Blogger lotten said...

Haha!:D

Jeg har aldri vært spesielt begeistret for scene-showet til svartmetallerne, men jeg likte veldig godt kraften og energien i musikken den tiden jeg fikk med meg en konsert i ny og ne, og Inferno-festivalen.
Man kan si mye om svart metall miljøet, men Black metal-gutta er definitivt svært dedikerte og dyktige musikere.

 
At februar 20, 2006, Blogger Hjorthen said...

Hørte jeg mitt navn bli nevnt i samme setning som Tom Waits?

Ingen over, og strengt tatt ingen på siden heller. Det gjelder både for meg og Waits:-P

 
At februar 20, 2006, Blogger lotten said...

Jasså, så du har ikke sovnet ennå du heller?!
Både du og Flopsy virker temmelig samstemte i deres hyllest av Waits, jeg tenker meg det blir gromstemning i heimen da det brekes fra stereoanlegget;)Hehe.

Jeg sitter her og gjesper mens jeg lurer på hvor god idé det egentlig var å bestemme seg for å se den Woody Allen-filmen som sendes på TV i natt. Gjeeeeesp. Zzzzzzzzzz.
You Are My Sister, Hjorthen.
Snart begynner jeg å jodle her.

 
At februar 20, 2006, Blogger Hans Petter said...

Vel, her er det ikke mer å si enn løp og kjøp! Blir vanligvis litt mistenksom når en samla musikkpresse kaster seksere i øst og vest, men denne gangen sier jeg meg lett enig i at «I am a bird now» definitivt er 2005s beste album.

 
At februar 20, 2006, Anonymous Delirium said...

Sjekk linken min fra juni hvor det er en finfin link til en musikkvideo med Antony. Fine Antony.

http://bakskyggene.sprayblogg.no/100605133559_antony__the_johnsons.html

Jeg leste om ham i Uncut i fjor sommer, og etter å ha hørt litt på nettet handlet jeg umiddelbart. Jeg elsker musikken til denne mannen og hører på det igjen, og igjen og igjen...

 
At februar 20, 2006, Blogger lotten said...

Hans Petter: Jepp, i dag blir det en tur til Platekompaniet! Det blir fint å få denne musikken i hus:)

Delirium: For en søt og fin video!
(men det var enklere å gå rett til juniarkivet ditt.)
Jeg må nok følge litt bedre med fremover så jeg ikke går glipp av flere musikalske undre. Blir litt snodig da det er Først og Sist som introduserer meg for en artist som så mange har bejublet!

PS: Hvor har bloggen til Marina blitt av?

 
At februar 20, 2006, Blogger Drittsekken said...

Antony ja,
drittsekken som har blitt håpløst utdatert i løpet av det siste par årene på musikkfronten har faktisk fått med seg ham...

Hadde hørt ham før men det var ikke før han så på Lydverket at drittsekken klarte å bite seg merke i navnet, slik at han fikk sjekket ham nærmere ut.

 
At februar 20, 2006, Blogger lotten said...

Utdatert på musikkfronten er det jeg har blitt også. Og Antony sjekket jeg aldri ut så nå er jeg for en gangs skyld glad for at jeg svippet innom Først og Sist og fikk med meg opptredenen hans.

Men betyr dette at du også liker Antony, da?:)

 
At februar 20, 2006, Blogger Drittsekken said...

Hadde sansen for ham, men har ikke fått hørt så alt for mye enda. Lastet ned ham (slem som drittsekken er) og har hørt litt og det som falt i smak med en gang var Hope There's Someone.

Forresten så må jo drittsekken takke lotten for et bra tips: Fiona Apple!

En gang i tiden var drittsekken mer lidenskapelig opptatt av musikk. Nå har det blitt mye mindre tid til slikt og musikken han stort sett eksponeres for er listemusikk.
Musikk som blit hørt i bilen, på en dårlig radio, enten på vei til jobb eller for å hente guttungen i barnehagen. Av den grunn har musikk blitt mer som tyggegummi.. kan smake godt til å begynne med men mister fort smaken.

 
At februar 20, 2006, Anonymous skrulla said...

Hvor ble det av min kommentar??

Hørte Antony for første gang på rock city(?) for noen uker siden. Nyyydelig.

Jeg har egentlig slutta å se på Skavlan, men nå ble det en time med nett-TV i stedet for en oppgave om yrkesetiske retningslinjer for arkivarer....

På tide å kjøpe seg en antony-cd!

 
At februar 20, 2006, Blogger lotten said...

Drittsekken: Jeg fikk tilslutt snoket til meg Hope There`s Someone i går jeg også.
Samme klasse som You Are My Sister hørtes det ut som, dessuten fikk jeg noen assosiasjoner til Jeff Buckley:)
Finfint!
Men liksom deg har jeg også mistet mer og mer kontakten med musikken, det ble ikke noe rom for hverken skjønnlitteratur eller musikk da jeg skrev masteren. Bare statsvitenskap, statsvitenskap, statsvitenskap.
Kremt, noe som det kan se ut til at denne bloggen er en motreaksjon på..
Men så gøy at du likte Fiona Aplle!!
Da tilhører vi nok samme slekt;)

Skrulla: Ble kommentaren din spist?? Merkelig. Bra du skrev en ny!
Ja, nydelig er ordet:)
Og for en gangs skyld var det verdt å se Først og Sist.
Hm, retningslinjer for arkivarer..vi har ikke tilfeldigvis en felles bekjent?

 
At februar 20, 2006, Anonymous Skrulla said...

Hehe.

Jeg ble helt blaut av å se det programmet, altså! Kanskje jeg skal kjøpe en ny bok også, og bli snill?

Arkivarene får klare seg med de gamle retningslinjene til imorgen. Jeg må bruke pengene mine på cd, ikke månedskort, og dermed gå til jobb.

 
At februar 20, 2006, Anonymous tb said...

Bekjennelse: Har prøvd å høre på A & the J. Men det traff meg ikke. Enda så glad jeg er i "sentimental" musikk, og for menn som viser/snakker/synger om følelser. Ble litt som The Smiths, for meg. De tilhørt heller ikke min religion. Sutring, ikke "sentimentalitet".

Og å nevne Tom Waits i denne forbindelse er malplassert. hanbefinner seg i en annen verden, en annen divisjon! Og det finnes en Tom Waits låt for enhver anledning, for enhver stemning ;-) Og den gangen jeg ennå sjekka damer (prøvde i alle fall) var selvsagt spørsmålet om de likte Tom Waits det første kriterium for siling. Gjorde de ikke det, var de ute av bildet, uansett! Uinteressant. ;-)

 
At februar 20, 2006, Blogger Arne said...

Antony synger som ingen andre. Melodiene er så sterke at man tror man har hørt de før. Men de har bare vært der, og Antony har funnet dem, vridd dem rundt og gjort de så nakne og såre at han vil gå inn i musikkhistorien med dette albumet.
Det er vondt og vakkert.

 
At februar 20, 2006, Blogger lotten said...

Er det du som er Skrulla?!
Jeg har lurt så veldig, nå ble jeg glad!!:)
Og fikk enda mer lyst på en Skrulla-blogg!
Jippi!

tb: Hva?! Liker ikke Antony and the Johnsons, OG sammenlikner med The Smiths?!
Fy og skam! Jaja, dere får kose dere med brekedivisjonen deres isteden;)
(PS: Tror forresten du har møtt venninnen min med Waits-aversjonen gjennom jobben, hvis jeg ikke tar helt feil. Enda godt det ikke bygde seg opp en potensiell sjekkesituasjon mellom dere! Hehe!)

Arne: Sukk, der sa du det. Virkelig.

 
At februar 20, 2006, Anonymous Julie said...

Jeg føler også at jeg har mistet kontakt med musikken, har blitt absurd kresen og det meste høres kjedelig ut. Musikkopplevelser er kanskje sterkest i tenårene?

Nå hører jeg mest på jazz og klassisk. :)

 
At februar 21, 2006, Blogger Røverdatter said...

Jeg fikk cd av A. & The J. til jul. Det var riktignok en gammel utgivelse (har ikke coveret her, og husker ikke tittelen), men han har en helt unik stemme. Må innrømme at jeg ikke har fått hørt nok på den, men kan godt tenke meg å kjøpe mer.

Ps: vet ikke om jeg kan love noen post i natt, Lottis:)

 
At februar 21, 2006, Anonymous tb said...

Beklager, men selv om musikalsk melankoli er min greie (en av dem), klarte jeg liksom ikke Antony...
Interessant; venninne med Waits-aversjon som jeg har møtt gjennom jobb... Hmmm, gryende paranoia? ;-) Best å ligge lavt. Nettet er nifst! Men som sagt, en potensiell sjekkesituasjon ville i dette tilfellet vært utelukket! Av flere grunner, selvfølgelig, men i alle fall hadde hun strøket til Waits-testen. Og den er endelig og uen unntak! (OK, hvis Vi Subversa fra Poison Girls hadde prøvd å sjekke meg opp, hadde jeg nok vurderte det, selv om hun mot formodning ikke likte Waits. Men det er eneste unntak! Og kanskje Natasja Kinski.. men bare for en on-night i så fall ;-))

Og "breking"; trodde vi var sånn noenlunde enige om at ytringsfriheten har sine begrensinger? At sårende og støtende utsagn om menneskers religion bør unngås? ;-)

 
At februar 21, 2006, Blogger lotten said...

Nå har jeg lyttet gjennom albumet noen ganger og er storfornøyd.
Sutring er dette definitivt ikke tb!
Hehe, jeg tror ikke det er noen spesielt stor grunn til paranoia. Jeg nevnte deg i forbindelse med Muhammed-striden til en annen blogger som da mente hun muligens hadde møtt deg såvidt gjennom et jobbprosjekt. Og det var det. Så pust nå ut!
Ok, jeg skal ikke krenke det som er hellig;) Dessuten kjenner jeg som sagt lite til Waits. Men nå har jeg vel ikke annet valg enn å forsøke å gjøre meg kjent med han likevel! Hjorthen, Flopsy, Fr. Martinsen, Julie og tb kan vel ikke ta feil?!:)

 
At februar 21, 2006, Anonymous Skrulla said...

Føler at jeg bruker all min tankevirksomhet på å produsere tekster i studiesammenheng for tiden... Derfor er min aktivitet i bloggerbyen begrenset til sporadiske heia-rop i kommentarfeltet ditt.

 
At februar 21, 2006, Anonymous Julie said...

hmm det var en kommentar her jeg skulle svare på men den forsvant? ;) jeg skriver også oppgave nå, blir gal av å sitte foran pc'en konstant. da er det kjekt å kunne stikke innom her!

tb: antony ligner da ikke på the smiths??

 
At februar 21, 2006, Anonymous tb said...

hmmm, kanskje litt mindre paranoid? men veldig nysgjerrig..

og nei da, Anthony ligner ikke på The Smiths, men han minner meg likevel om dem, han vekker noen av de samme assosiasjonene i meg, noen av de samme fordommene? Som negler på ei tavle? Nei, ikke så ille, men litt på samme måte?? Vet du, jeg er ikke sikker på hvorfor jeg ikke liker Anthony... Men jeg får noia av Nick Drake også...

Tom Waits-kurs for nybegynnere:
Begynn med debuten, Closing Time, for å møte en myk og lite skurrete Waits, en klassisk singer-songwriter som ble jaga av scena da han varma opp for Zappa. Fyll på med filmmusikken til One from the Heart, nydelige kontraster, beauty and the beast. Trinn to går til den sene Waits; Alice; kabaretmusikk, melodisk og melankolsk, skurrete men vakkert, sjøl i fløyelslåtene er det piggtråd gjemt under det myke. Så går man tilbake i tid, og hører på,i rekkefølge, Heart of Saturday Night (kunne vært Springsteen, nesten), Foreign Affairs (om nødvendig bare Burma Shave, bedre musikalsk novelle er ikke skrevet..) og Small Change, med verdens beste sang om å spy i en fremmed by; Tom Taubert's Blues. Så er det tid for å stramme skruene litt, med det rocka Heartttack and Vine-albumet, og noen av rockens beste tekstlinjer. Så er man moden for høydepunktene, finalen, hovedfag og eksamen; Swordfishtrombones og Rain Dogs, i skjæringspunktet mellom jazz, rock, blues, tysk cabaret og "samtidsmusikk", utfordredne, ja til tider, men også ispedd smektende slagere. Og den som tar utfordringen, får mye igjen for det. Så mange utrolig fine bilder!!

... og først lenge, lenge etter bestått eksamen ville jeg drømme om å sette på Jesus Blood Never Failed Me Yet.. Det er Waits på post-doc nivå ;-)

(alternative undervisninsopplegg mottas med takk!)

 
At februar 21, 2006, Anonymous Skrulla said...

Min pepperkakemann har holdt musikkurs for meg, og jeg har ved flere anledninger bedt han gi meg en innføring i Tom Waits. Jeg tror problemet har vært at han har messet i vei etter at vi har inntatt noen enheter med alkoholholdig drikke. Når jeg senere har stått ved cd-samlingen, har jeg tenkt "what was it first again?". Nå skal jeg prøve tbs variant.

 
At februar 21, 2006, Blogger lotten said...

Jeg må løpe nå så jeg rekker toget til landet og Pus, men jeg tror jeg skal klare å finne frem til en pc så jeg får besvart kommentarene!:)

 
At februar 22, 2006, Blogger lotten said...

Røverdatter: Stemmen flyter nydelig i brystet mitt. Sukk. Jeg anbefaler virkelig det nye albumet!
Men du, jeg skulle ikke holde meg våken i går;)

Skrulla: Hehe, litt heia-rop i kommentarfeltet er ikke å forakte, men jeg satser på at det dukker opp en Skrulla-blogg da du kommer i studiemål! Hvis du skulle finne på å bruke like lang tid som undertegnede (aiai!) på å komme i gang med jobbsøkingen blir det masse rom for blogging;)
PS: Ble det forresten noe karaoke etter årets julebord?

Julie: Kjekt at du stikker innom, jeg stikker stadig innom selv;)
Og ja, blabla-kommentaren min ble ikke spist, men jeg tenkte jeg skulle legge den ut i dag isteden siden jeg logget ut i går.
Men akk, så kom jeg ikke så langt likevel! Det ble kanskje litt vel personal-PMS? Kanskje jeg graver den frem senere hvis du hadde et svar på lur:)

tb: Ikke noe mer tullprat om Antony nå, din slask! Har du egentlig hørt gjennom det siste albumet hans?
Men takk for fabelaktig Waits-læreplan!:)Jeg får se om det blir noen innledende studier den dag da jeg vil ut av I am a bird now-sfæren som har åpnet seg for meg.
Så det blir nok ikke med det første.
I bakgrunnen spilles låta Spirraling og mykmørke drag av Marc Bolan er tilbake i stua mi:) Aaaahhh! Me like!

Skrulla: Min pepperkakemann driver og plager meg med høy klassisk musikk, han.. Me not like.

 
At februar 22, 2006, Anonymous tb said...

Nei, jeg har ikke hørt det siste albumet til Anthon. Så jeg burde holde kjeft. Men det jeg har hørt, på radio og tv og rundt omkring, har ganske enkelt fått meg til å tro at dette ikke er noe for meg, ikke min kopp kaff, liksom. Er så mange CDer jeg MÅ ha der ute... Men jeg bør vel prøve skikkelig? Eller kanskje ikke? hmmm Marc Bolan var heller ikke min greie, den gangen han var her og jeg var ung, sjøl om ei jente jeg var veldig forelska i digga ham noe så grenseløst. Bowie derimot.. Diamond Dogs, Berlin-platene, Scary Monsters; knask! Nå for tida går det mest i Tom Waits, Bob Dylan, punk, country og klassisk/samtidsmusikk (ispedd en og annen metall eller prog-skive) Alt dette som er anerkjent og defintert som bra, alt det nye og hippe, synes jeg stort sett bare er kjedelig.. sur gammel gubbe som jeg er...

 
At februar 22, 2006, Anonymous tb said...

Hva slags klassisk er det pepperkakemannen spiller, forresten?

 
At februar 22, 2006, Blogger lotten said...

Sambo spiller mye Chopin, Rachmaninov, Prokofiev og Schumann.
Jeg syntes det var flott å høre på klassisk da jeg var yngre, men nå synes jeg stort sett det er slitsomt når det ljomer ut av stereoanlegget.
Selv om jeg egentlig liker Chopin, og de andre nevnte komponistene også har noen fine stykker(med unntak av Schumann hvis jeg ikke husker feil.)

 
At februar 22, 2006, Anonymous tb said...

Prokofiev hører jeg mye på. Liker disse russerne. Rachmaninovs pianokonsert er overveldende,men har ikke hørt så mye annet. Schuman og Chopin har jeg et avstandsforhold til, for å si det slik...

 
At februar 22, 2006, Blogger lotten said...

Hehe. alle som har et kjært forhold til Polen liker Chopin;)

Apropos russere: Jeg så forresten Tsjaikovskijs ballett Nøtteknekkeren i St. Petersburg for et par år siden.
Det var flott!

 
At februar 22, 2006, Anonymous tb said...

På de polakker jeg har kjent, har jeg forstått at Chopin har en litt guddommelig stilling der, ja :-)

Ellers liker jeg visst best musikk med sterke farger, klare sterke klanger. Gjelder annen kunst også, har ofte lite tålmodighet med pastell. Sterke farger, sterke smaker. Elsker tvetydighet, men det er noe annet enn pastell, synes jeg. Derfor er jeg glad i russerne, Prokofiev og SÆRLIG Dmitry Shostakovich. Hans "Leningrad-symfoni" er kanskje det sterkeste og vakreste stykke musikk jeg vet om. Ved siden av alle Tom Waits skivene da, sjølsagt ;-) Og Henryk Goreckis 3 symfoni, den må liksom på en måte ALLE ha hørt minst en gang i livet, synes jeg. (Aller helst innspillingen med London Sinfonietta og sopranen Dawn Upshaw. Ufattelig nydelig, syns jeg.) Gorecki er polsk også. forresten! :-)

 
At februar 22, 2006, Anonymous Julie said...

tb: er du min musikalske tvilling? bob dylan, tom waits og prokofiev er blant mine største favoritter. og jeg liker heller ikke antony. :D

jeg har nettopp oppdaget en artist som heter cat power. hun har den mørke, litt bluesey måten å spille gitar på som minner om pj harvey. hun kan muligens bli en nytt favoritt :)

 
At februar 22, 2006, Blogger lotten said...

tb: Klare sterke farger, ja. De klareste og sterkeste fargene har en tidlig PJ Harvey.
Og da fargene ikke lenger bare er på grensen til galskap er det Diamanda Galas som synger, hyler, maner.
Ellers skinner både Tori Amos og Fiona Apple.
Og Patti Smith.
Men ikke like sterkt som PJ.

Shostakovich og Gorecki er nok fremmede for meg. Jeg får forhøre meg hos heimens klassisk kjenner:)

Julie: Dere må nok få dere et band, dere to!
PS1: Men tb har altså ikke hørt det siste albumet til Antony.
PS2: Cat Power skal jeg snuse på.

 
At februar 22, 2006, Anonymous Skrulla said...

Ikke noe karaoke, men et singstar-nachspiel som varte leeeenge! Vet at jeg er glad i å høre min egen stemme, men til de grader?!

Du skulle ha vært der.

 
At februar 22, 2006, Anonymous Julie said...

lotten: du finner henne på torrentspy *kremt* Liker du forresten Liz Phair? Virker som vi har mange av de samme heltene :)

 
At februar 22, 2006, Blogger lotten said...

Skrulla: Haha, så dere fikk utforsket vår karaokevenninnes singstar-anlegg! Ja, der skulle jeg gjerne vært!!:D

Julie: Jeg får se om jeg finner henne;)
Jeg har to Liz Phair CDer som jeg brukte å høre på for noen år siden, men det er lenge siden sist nå. Jeg syntes hun var skøy.
Dessverre har jeg ikke det berømte Exile in Guyville-albumet hennes som jeg fortsatt aldri har hørt.
Lurte på om jeg skulle kjøpe det siste albumet hennes, men det glemte jeg visst bort inntil du nevnte henne nå. Hva synes du?

 
At februar 22, 2006, Anonymous Julie said...

lotten: hvis rock kan virke frigjørende, var hun min store frigjører i tenårene. :) Hun har gitt ut to geniale album, exile in guyville og whipsmart. (de andre bør man ligge unna)

 
At februar 23, 2006, Anonymous Grubleline said...

Stiller meg bredt bak følgende utsagn: Tom Waits og Anthony stiller IKKE i samme klasse :-)

 
At februar 23, 2006, Anonymous tb said...

PJ Harvey er en av mine store favoritter ja. Og Liz Phair hørte jeg litt på i starten (har ikke noe av henne sjøl, menkjente mange som hdde), og likte det. men da jeg så et av hennes siste album, så var hun jo blitt så veldig kommersielle, liksom? Nei da, feil å skue hunden på hårene, men skiva så ut litt som alle andre syngedame-med-gitar skivene..

Dimanda Galas liker jeg faktisk. Er så nådeløst sterkt. (Sjøl om jeg en gang fortvilet prøvde å finstille en gammel bilradio for å få bort hylinga, helt til jeg oppdaga at det var Harald Are Lund (FVMH) som spilte Diamanda Galas ;-)) En gang, for lenge, lenge siden, hadde jeg et forhold til ei jente som av og til insisterte på å spille Diamanda Galas mens vi elsket. Det var en sterk opplevelse, for å si det slik. Ikke lett å glemme den slags..

Men min aller, aller største kvinnelige musikkhelt, var og er Vi Subversa, som sang i det engelske bandet Posion Girls (ok, dette har jeg sikkert masa om mange ganger før også). Hun var ufattelig flott, sterk som granitt, myk som fløyel. Voksen og ekte og intens. Den ene konserten jeg fikk lov til å oppleve med det bandet, var nesten en ut-av-kroppen-opplevelse, helt mgisk!

 
At februar 23, 2006, Anonymous Delirium said...

Om Marina: Bloggen hennes totalkræsjet her for en stund siden pga en feil hos Blogger. Alt er tapt, desverre.

Hun tror hun kommer sterkere tilbake om en liten stund når hun har tid til å bygge opp alt på nytt.

 
At februar 23, 2006, Blogger lotten said...

Julie: Jeg har Whipsmart og whitechocolatespaceegg. Whipsmart spilte jeg veldig mye da jeg gikk på videregående, men jeg fikk aldri noe intenst forhold til Liz Phair selv om jeg syntes hun var kul.
Det var nok litt det samme halvengasjerte forholdet som jeg hadde til Juliana Hatfield og Beth Orton(noe senere), selv om jeg nok har spilt Liz Phair mye mer enn disse to. Og Janis Joplin.
Det var PJ Harvey (og Courtney Love gjennom Holes fantastiske Live Through This-album) som virket mest forløsende på meg.
Også var jeg glad for at L7 og the Breeders fantes. Tror det var disse som virkelig fikk meg på idéen om å få med noen venninner på AKKS-kurs og starte et eget band.
PS: Jeg sjekket forresten ut Cat Power-låta The Greatest i sted, og dette var jo noe snodig siden pianomelodien minnet veldig om You Are My Sister og hun også sang denne låta med noen anslag av Antonys innlevelse i vokalen. Hehe, det kunne jeg jo like;)

Grubleline: Er du også med i Waits-klanen?! Dere er en skummel gjeng;)

tb: Hvis PJ Harvey er en av dine store favoritter har du herved goodwill fra PMS til langt inn i fremtiden!
Og Diamanda Galas er mektig, ja.
Å elske med henne hylende i bakgrunnen burde gjøre inntrykk på noen og enhver! Utvilsomt uforglemmelig;)
Jeg tror forresten du kan ha rett i at de senere albumene til Liz Phair ikke er så altfor interessante. Jeg tok meg en tur inn på hjemmesiden hennes etter Liz Phair-minneutvekslingen med Julie, og fikk meg en liten oppdatering. Everything to Me fra den seneste skiva var übertråkig, og Why can`t I fra den foregående var like kjip. Litt som Sheyl Crow på en dårlig dag.(obs! jeg liker Sheryl Crow da hun har en god dag)
Hehe, Vi Subversa-opplevelsen din er i ferd med å bli like sagnomsust som elskingen til Diamanda Galas;)

Delirium: Å nei, og nei!
Satan, kan slikt skje uten videre? Det har jeg aldri tenkt på. Hjelp! Stakkars Marina.

 
At februar 24, 2006, Anonymous Grubleline said...

Neida, lotten - ikke farlige, bare smarte!!
Tji-hi ;-)

PS: Du kan godt få være med i klubben. Jeg tror du ville trives der.

 
At februar 24, 2006, Blogger lotten said...

Grubleline: Hm, om jeg ikke har tenkt å søke om medlemskap i Waits-sekten så skal jeg nok snuse litt på han;)
(Men det hadde vært mye enklere om jeg liksom Skrulla hadde en pepperkakemann med litt flere CDer i hylla. Min søken etter Closing Time på nettet var ikke helt vellykket.)

PS: En liten rettelse: Det var forøvrig ikke Nøtteknekkeren jeg så i St. Petersburg, men Svanesjøen! Aner ikke hvorfor hodet mitt gjorde denne feilkoblingen. Nøtteknekkeren så jeg en gang ved operaen i Oslo, og det var så kjedelig at jeg gikk etter første akt..

Er det forresten noen som har et sterkt forhold til Lisa Germano?
Hun er en artist jeg aldri har fått sjekket ut på tross av at mye tydet på at hun virkelig ville falle i smak.

 
At februar 24, 2006, Anonymous Julie said...

Virker som Cat Power er en artist som forandrer seg fra plate til plate. Jeg hadde bare hørt 'what will the community think', men har hørt litt på 'the greatest' (albumet) og det er vanskelig å høre at det er samme artist. :) Jeg ser at The Greatest får svært gode kritikker, men jeg syns det blir litt tannløst. Da liker jeg bedre Jenny Lewis with the Watson Twins.

Lisa Germano husker jeg bare såvidt fra nittitallet.. Tror jeg blander henne litt med Lisa Loeb??

 
At februar 24, 2006, Blogger Hjorthen said...

Var det ikke Lisa Germano som spilte fele i bandet til John Mellencamp på den tiden hvor han var nesten like stor som Springsteen?

Hadde alltid ambisjoner om å sjekke ut hennes plater, men kom aldri så langt gitt. Men jeg har tro på henne!

Closing Time må da være mulig å finne for en billig penge på Platekompamiet?

 
At februar 24, 2006, Blogger Hjorthen said...

Eller hva med denne?

http://thepiratebay.org/details.php?id=3419754

Hysj! det var ikke jeg som sa det der!

 
At februar 24, 2006, Blogger fr.martinsen said...

Interessant å se at flere nevner Cat Power, jeg har en lapp i brilleetuiet mitt som skal minne meg på å finne henne i platebutikken. Jeg hadde ikke hørt om henne før hun ble nevnt på Lydverket.

Ellers fikk jeg lyst til å nevne Beth Gibbons, hun har jeg spilt mye de siste årene, og konserten i Oslo var kjempefin, jeg glemmer ikke den på en stund.

Og så kan vi antakelig glede oss til ny Portisheadplate til høsten.

 
At februar 25, 2006, Blogger Bottom Buzzer said...

Jeg har skiva "I am a Bird now", og den er nydelig. Har desverre ikke hørt alt fra den kanten siden pengeboka ikke gir meg lov. Snufs!

Chan Marshall - "Cat Power" har jeg seff alt av, og tror kanskje jeg liker "You are Free" best.

 
At februar 25, 2006, Blogger lotten said...

Julie: Jenny Lewis er herved notert bak øret.
Jeg nevnte Germano siden jeg tror hun også kunne blitt en av 90-talls venninnene mine. Jeg mener å huske at jeg leste noen knall-anmeldelser som hevdet at hun oppholdt seg i nærheten av PJ-land. Håhå, hun må nok ikke forveksles med Lisa Loeb!:)

Hjorthen: Ja, nå skal jeg virkelig sjekke ut denne Germano-damen! Etter alle disse årene.
Om hun har spilt fele med Mellencamp aner jeg ikke.

Hm, vet ikke om det var fredagspilsen sin feil eller hva det var, men jeg klarte ikke laste ned Waits. Never ending story, men hadde jeg kommet i mål ville jeg plutselig vært den forvirrede eier av Waits Samlede Verker!
Ok, en hundrelapp til Platekompaniet isteden.

Fr. Martinsen: Beth Gibbons hadde jeg helt glemt. Og det på tross av at Dummy ble spilt temmelig mye på mitt gamle pikeværelse!
Skøy at det kommer nye Portishead-plate. Det visste jeg ikke.

Bottom Buzzer: Her legger også den slunkne lommeboka kjipe begrensninger, men jeg kan nok kose meg med I am a Bird now en stund til:)
Fant forresten He War på nettet nå-dette var da ganske kult!! Tror jeg skal grave mer etter Cat Power.

 
At februar 25, 2006, Blogger Hjorthen said...

Jeg måtte selvfølgelig sjekke, og som vanlig så hadde jeg rett. Lisa Germano spilte med Mellencamp før hun gikk solo.

Men hva med Jesse Sykes and the Sweet Hereafters da? Kan det være noe?

 
At februar 26, 2006, Anonymous snorre said...

men lotten: skal ikke drive musikkimperialisme, men hvis du liker anthony & co. har jeg vanskelig for å skjønne at rufus wainwright ikke er spennende for deg. hmm. ikke at min smak er særlig troverdig kompass da.

men uansett, her er tre rufus-sanger til deg:

pretty things.mp3

shadows.mp3

og:

vicious world.mp3

værsågod.

...og hvor blir det av den lovte fortsettelsen på "operasjonaliseringa av din offerrolle på en ekstrem måte gjennom å publisere tekstanalyser av refuserte tekster"? "fortsettelse følger" skreiv du...

 
At februar 26, 2006, Blogger fr.martinsen said...

Siste om Rufus Wainwrigt er forresten at han skal spille gjennom en hel Judy Garland-konsert fra 1961 med orkester i Carnegie Hall 14. juni. Det må være en konsert med særpreg!

 
At februar 26, 2006, Blogger lotten said...

Hjorthen: Jesse Sykes er ikke litt tamt da? Jeg tok meg en liten prøvelytt fra hjemmesiden. Logget meg inn til Kathleen Edwards og hockeyskøytene isteden!
Havnet forresten på jakt etter Traveling Wilburies (av alle ting) i dag..

Snorre: Takk, takk!
Jeg har lyttet gjennom noen ganger, men Rufus treffer fortsatt ikke meg.
Kanskje fordi han har et drag i stemmen jeg ikke liker. Det er den skurrebreketonen i bunnen av stemmen som ikke funker for meg. De første gangene jeg hørte han synge på Antonys What can I do? syntes jeg vokalen hans var veldig irriterende. Jaja, smak og behag osv.
(Hm, på Vicious World hadde han forresten lagt bort den tonen, også var det et mononotont pianoparti i bakgrunnen som appellerte til meg.)
PS: Synes du kunne linke til en av dine egne sanger, jeg!:)

Haha, så du fikk med deg den kommentaren! Aiai, men dagen derpå refererte den visstnok ikke til meg, men en amerikansk feminist...
Fy søren ass, jeg som syntes det var så stas å bli nevnt og alt.
Joda, det kommer mer føljetong- det var meningen jeg skulle skrive på onsdag, men jeg havnet visst i en musikksamtale isteden:)
Forhåpentligvis får jeg skrevet del 5 i løpet av natten, eller i morgen. Litt søndagslat i dag.

Fr. Martinsen: Jøss!

 
At februar 26, 2006, Blogger lotten said...

Snorre, ved tredje gjennomhøring av Pretty thing funka den visst likevel!
Pussig, nå var sangen flott og stemmen fin. Hm.
Nattmusikk?

 
At februar 26, 2006, Blogger Hjorthen said...

Tja, jeg likte ihvertfall fjorårets Sykes-plate godt jeg. I samme sjangeren finner vi jo tøffe Hazeldine. De er flinke, og man kan jo ikke annet enn å beundre jenter som synger om at deres utkårede skal komme og "Fuck me like Batman"?

Jeg har ikke fått noe kick på Rufus enda, og slett ikke på søster Wainwright heller, men der har du meg. Faren er nå flink ihvertfall.

 
At februar 27, 2006, Blogger fr.martinsen said...

Jeg er heller ikke så tent på Wainwright-familien, jeg driver bare litt nyhetsformidling.

Portishead derimot, gleder jeg meg til. Nå har jeg ikke satt meg til med Wainwrights ennå så det kan jo komme til meg.

 
At februar 27, 2006, Anonymous Julie said...

lotten: jeg leste meg litt opp om lisa germano, og hun virker interessant. det virker ikke som hun er redd for å ha meninger og ta opp alvorlige temaer, og det er jo sjeldent i seg selv. Dessverre er budsjettet mitt noe begrenset. ;)

 
At februar 27, 2006, Blogger lotten said...

For oss med trangt budsjett hadde Delirum et flott tips i dag: Find Music you`ll Love.
Sjekk det ut!!:)

 
At februar 27, 2006, Anonymous Julie said...

nei, så gøy! jeg skrev inn pj harvey og da spilte den stereo total til meg. og det likte jeg kjempegodt!

 
At februar 27, 2006, Blogger lotten said...

Jeg skrev også PJ Harvey!:)
Og fikk Babes in Toyland!
Fankern, de er også en gjeng jeg aldri fikk somla meg til å kjøpe. Låta Sweet 69 er jo knallbra!
Satan, for et bra tips fra Delirium, nå sitter jeg her og du sitter der og storkoser oss!

 
At februar 27, 2006, Anonymous Julie said...

Nå fikk jeg en Nina Simone-cover av Cindy Lauper. Veldig spennende versjon av Don't let me be misunderstood. Babes in Toyland lagde de kuleste musikkvideoene :D

 
At februar 27, 2006, Blogger lotten said...

Ah, you lucky girl!
Jeg gjorde en feil (fikk ikke med meg at man kunne si fra da de spilte en sang man ikke likte, og klikket isteden videre) så nå har det kommet en rekke kjipe gutterockband eller hva jeg skal kalle det. Aiai! Jeg vil også ha Nina Simone!

 
At februar 27, 2006, Anonymous Julie said...

Jeg fikk opp Ashlee Simpson isted. Skikkelig frekt!!!

 
At februar 27, 2006, Blogger lotten said...

Grøss! Og jeg fikk opp Avril Lavigne nå! Hjelp!

 
At februar 27, 2006, Anonymous Julie said...

For folk som tar musikk like alvorlig som andre tar religion, kvalifiserer dette til litt fatwa :D

 
At februar 27, 2006, Blogger lotten said...

Haha!:D
Nå spilles Rory Gallagher, det er ikke helt min mann. Jeg kom visst litt skjevt ut her!
Tror jeg skal opprette en Fiona Aplle stasjon nå:)

 
At februar 27, 2006, Anonymous snorre said...

lotten: send en mail til snorre ætt gallerymusic.no så skal du få musikk! spor fra vår forrige utgivelse er for øvrig tilgjengelig på gallerymusic.no - det er definitivt ikke for alle, men vi har da en skare vi og! album i høst.

 
At februar 27, 2006, Anonymous Julie said...

Jeg fjernet Fiona Apple og Tori Amos, fordi det kom så mange dårlige syngedamer da.

 
At februar 28, 2006, Anonymous Delirium said...

Strålende! Pandora gjør suksess, og jeg sitter nå på jobb igjen med min Hayley Westenra stasjon. Det skal sies at jeg får ting som Barbara Streisand i mellom de fine tingene, men det er hva man har "I don't like it" knappen for :oD

Faktisk hadde jeg aldri hørt om Hayley Westenra før i går, men klokkeklare, fine stemmen til fine melodiene! Og så oppdaget jeg meg Chantal Kreviazuk - også strålende. Begge disse fra Fiona Apple kanalen min.

*skrible ting ned på kjøpelisten*

 
At februar 28, 2006, Blogger lotten said...

Snorre: Jeg var inne på Gallery-sidene for noen måneder siden også, jeg. Det høres lovende ut. Jeg likte særlig Tell Me.
Dessuten har du en veldig fin stemme, Snorre.
Hm, jeg får se om jeg tør å sende en mail til min erkefiende etterhvert;)
Lykke til med albumet!

Julie: Syngedamer og syngegubber vil vi ikke ha!
Men Fiona Aplle-kanalen min har vært veldig god mot meg:) Det var på PJ-kanalen det gikk helt over styr. Uff, stakkars Julie! Har du kommet deg etter at de spilte Ashlee Simpson?:D

Delirium: Ja, jeg fikk omsider med meg at jeg kunne sende direktemeldinger til kanalen:) Dette er toppers!
Harley Wenstra og Chantal Kreviazuk har ikke dukket opp på min Fiona-kanal, men jeg har fått The Dresden Dolls:)

Øy, Julie! Nå fikk jeg Cat Power på Fiona-kanalen min!!

 
At februar 28, 2006, Anonymous Julie said...

Jeg la til Patti Smith og da kom det endel kul musikk. Likte du Cat Power? Jeg syns hun er spennende. Pandora har spilt litt Lisa Germano, og det virker bra. :) Heldigvis har ikke Ashlee Simpson dukket opp flere ganger hehe

 
At februar 28, 2006, Blogger lotten said...

Nå har jeg hørt tre sanger med Cat Power, og jeg synes også hun er spennende. Hun skifter veldig som du sa. Jeg har hørt cool Cat med mørk gitar, Antony-aktig Cat med piano, og gjennom Fiona-kanalen en slags visesang Cat:)
Hm, jeg lurte på om jeg skulle lage en Germano-kanal. Eller Diamanda Galas-kanal.
Patti Smith-kanal var nok ikke så dumt!

 
At februar 28, 2006, Anonymous snorr said...

lotten: tusen takk! : )

 
At mars 01, 2006, Anonymous tb said...

Nå har jeg også prøvd Pandora, med litt varierende resultat.. Skrev inn Tom Waits (sjølsagt!) og ut kom mer TW (som jeg likte), dessuten Bee Gees (som jeg hater), litt Billy Joel (som etterlater meg rimelig uberørt), og til og med den her så mye omtalte Anthony (med skjelvestemmen som minner meg litt om en Knudtsen & Ludvigsen-låt, men ikke fullt så bra ;-)) Men Add it Up, med Richard Cheese (som jeg aldri hadde hørt om før) fikk meg i alle fall til å smile, jeg har tilbrakt mange timer med Violent Femmes i mitt liv, og denne versjonen var i alle fall HELT annerledes.. ;-) Og Dr. John er jo bra

 
At mars 01, 2006, Anonymous Delirium said...

Gavin DeGraw kanalen er veldig fin å jobbe til... Men Jeff Buckley radioen min derimot var ikke så langt det helt store desverre.

Dresden Dolls har ikke jeg fått, men Cat Power har dukket opp - og det er hyggelig!

 
At mars 01, 2006, Blogger Hjorthen said...

Jeg ba om Eldkvarn men det var det liten hjelp i. Jeg holder meg mest til Ploddens randomfunksjon jeg.

 
At mars 01, 2006, Anonymous Julie said...

Lotten: jeg liker best det gitarbaserte uttrykket til Cat Power.
Har fått Pandora til å spille litt Kristin Hersh og Pavement til meg. Men ellers er det mye varierende kvalitet på det den finner frem :D

 

Legg inn en kommentar

<< Home

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg