...

Den gamle mannen danser i et annet land og jeg har røde plommer i lommene.
Tør du se deg tilbake? Tør du møte det glemte speilbildet?
Jeg legger hemmelighetene mine under det store eiketreet og blunker til katten.
Ingen vet hvem jeg er. Ingen vet hvem du er.
Hver kveld ser jeg ut av vinduet og eiketreet vinker.
Da månen skinner gjennom stuevinduet gir jeg min elskede en rød plomme, og øynene hans blir dunkle og sløret.
Ja, jeg er den sterkeste kvinnen. Ja, jeg stirrer menn svake.
Min elskede er henført. Jeg triller en plomme under bordet og katten svarer at han er den første og siste.

Dagen etter står en fremmed mann og hogger ned eiketreet.
Jeg løper ut av huset og roper på et språk han ikke forstår.
Den fremmede ser på meg og ansiktet mangler øyne.
Jeg kjenner ikke lukten av hjerte
og stirrer forskremt på røttene som spriker fra det felte treet.

Snart skal vi ut og reise.
Snart skal vi ut og danse.
Jeg synger for meg selv, og plukker den svarte brudekjolen opp fra kisten.
Katten ler og hvisker at jeg ikke må glemme de røde plommene.
Ute er det natt og jeg vet ikke om vi kommer tilbake.