Gjenspeiling

Det er et rom i meg
hvis dører jeg holder igjen med seige hender
hvis hender holder meg i rommet
et rom skjult i meg
og jeg i rommet.
Der ligger et nakent menneske
i arr og blod og mørke.
Der ligger et nakent menneske
og nyter sin egen smerte.
Jeg ser på det nakne mennesket
som ser tilbake.
Og noen ganger ler hun hatsk.
Og noen ganger gråter hun.
Jeg ser meg selv i øynene.

Det er et rom i meg
en gjenspeiling av ditt,
og hjertet mitt er en blodhund
som har luktet seg frem til deg
og de seige hendene er veike
det nakne mennesket har reist seg
etter mer arr og mer blod og mer mørke
og sin gjenspeiling i deg.
Jeg ser meg selv i øynene
og stirrer henne sliten i senk
og hører ikke ropene etter din smerte
og hører ikke ropene etter hennes smerte.
Jeg ser meg selv i øynene.
Jeg setter blodhunden i bånd.
Og dørene presses igjen.
Og hendene holder meg oppe.
Ditt rom like mørkt som mitt
men det nakne mennesket skal skjermes
jeg leter etter sykeseng
og vi vandrer vekk fra deg.

(1998)