Kaldblodig glad

Mitt gale hjerte
flirer
kaldblodig latter.
Jeg er en plutselig glede
som roper i natten.
For nå har jeg sett henne
min elskede elsker.
I kveld har jeg sett henne
og er befridd fra frykten
den tunge tvilen-
at hun var den rette
at hun skulle skinne
meg grå.

Nei, nå er lykken min
den vilkårlige vandrer
steg frem i mylderet
av mennesker i mørket.
Mine skritt er lette,
lyser gjennom skyggene-
og jeg ble ikke frost
og jeg ble ikke angst.

Se det er liv i mine øyne!
Jeg puster fritt
og kaster de svarte stenene
i havet.
Jeg puster fritt
og lukker døren bak meg.
Der inne sitter min elskede
med en løgn.

(1996)