Personal PMS

Jeg drømmer voldsomme drømmer.

Jeg tar avskjed med min Venninne den Rasende som jeg i virkeligheten ikke har sett på mange år. Det gråtes, det sørges, det sies ord som jeg husker da jeg våkner. Ord som får meg til å vurdere å sende henne en melding. Jeg lar være.
Jeg drømmer om Neshornet. Dramatiske drømmer som gir meg uggent humør, og medfører merkelig kjekling da natten er blitt til dag. Jeg ser skeptisk på Neshornet og husker Lotta fra Bråkmakergata. Hun som var vred på søsknene etter å ha drømt at de banket opp den rosa kosegrisen hennes, Bamse.
Og jeg drømmer om Mannen med molltoner av mørke. Han er 11 år eldre, og det er lenge siden sommeren jeg kastet et blikk på de svarte skoene hans i gangen, sa noen siste ord til hans bror, og lukket døren bak meg. Mannen med molltoner av mørke ser på meg igjen, og sier at han samme dag stod foran speilet og sa: "Mirror, mirror on the wall. What is Charlotte looking for?"
Det gir ingen mening, og dagen etter hører jeg denne setningen i hodet gang på gang, og Neshornet ler da jeg gjenforteller drømmen. Jeg ler også, men vet egentlig ikke hva som er så morsomt.

Og ja, hvis flyet mitt ikke faller ned, skal jeg sette føttene mine på polsk jord igjen på søndag.
Jeg er visst blitt en kvinne siden sist.

Do widzenia.



(PS: PMS har planer om å pushe Fett før flyet letter, men hvis tiden forsvinner: Zimzallabim, undertegnede vikarierer for Olaug Nilssen som spaltist. Løp og kjøp!)