Epitafium wiosenne

Åtte år siden er visst i går. Hun går ut av toget og de svake øynene hennes forsøker å finne meg på perrongen. Jeg roper navnet hennes og skynder meg mot henne og omfavnelsen. Åtte år siden, er visst i går, og hun spør om hun kan ta armen min. Som tidligere. Og snart skal jeg kjenne at jeg aldri døde, og le slik jeg bare ler med henne.