"Is it a loss or a victory, giving up love to be free"

Herifra til deg er det en avskjed i pøsende regnvær i en polsk storby sommeren 1997, du som omfavnet meg og den grønne villmarkssekken, løftet meg opp i været og sa at du hadde en tykk kjæreste, skrittene mine gjennom regnværet og den tydelige vissheten om at jeg faen meg har forelsket meg inderlig- ti år for tidlig. En kveld på togstasjonen som stinket etter flommen, hånden min rundt pennen og brevet til en venninne, en natt på toget til Praha, telefonboksen i Tsjekkia og stemmen din, spanske Gerardo og Carmen, et gammelt kamera og Carmens latter, jeg som står alene ved en av de vakre broene midt på natten og kjenner hvor fri jeg fortsatt er, tilbakereisen til Polen, nok en telefonboks og stemmen din, nøklene til din brors leilighet og avtalen, vannkøene i den polske storbyen, telefonsamtalen i leiligheten, en dags ventetid, enda en telefonsamtale og hun som aldri finner seg i å vente på noen mann, hun som er meg, leiligheten som låses, togturen tilbake til din families småby, de stolte skrittene mine over de grå fortauene, barna som leker utenfor de slitne blokkene, Sheryl Crow og Everyday is a Winding Road i ørene, familiehuset, broren din som åpner døren, jeg som gir tilbake nøklene og sier mine siste ord, broren din som forvirret spør om jeg ikke skulle vente på deg i leiligheten og om jeg ikke i det minste vil komme inn, blikket mitt på de svarte skoene dine i gangen.
Jeg sier farvel til din bror, stirrer på de svarte skoene, og forlater deg en varm augustdag. Det er en tid for alt, tenker jeg og tror at jeg har vunnet.

Herifra til deg er hjemreisen til Norge, Oslo, år med studier, fester, menn, tilfeldige vennskap og veier som hverken krysses i 1998 eller 2000. Vårdagen da jeg frustrert slenger din svigerinnes gitar i fanget, og tilfeldigvis får vite at du spilte på samme gitar dagen før. Og ikke visste du, og ikke visste jeg.

Herifra til deg er det seiere og nederlag, tap, fall, svik, år som omgjør en sta jentunge til en kvinne, rom som lukkes, lukkes, lukkes. Og vissheten om at jeg kunne levd et helt annet liv i et ganske annet land. Skyggen av en vei jeg valgte å la være å gå som følger meg gjennom tjueårene hvor vennskap forvitrer, studiene overtar alt, og menn aldri når meg- inntil jeg møter en med samme sorg.

Herifra til deg er det elleve år.
Og nå, i dette øyeblikket fanger jeg tiden.
Jeg griper de svarte skoene i gangen, ser inn i de mørke øynene dine, og du sier at det virkelig er godt å se meg igjen.