I parken

Jeg sitter på benken i parken foran kirken.
Armene mine er hvite, og blålige der blodårene synes gjennom tynn hud. Jeg sitter med varm sol i ansiktet og hører på gamle sanger som ikke angår meg lenger. Noen meter nedenfor meg i gresset smører en tenåringsjente den lubne kroppen sin med solkrem. Rett bortenfor meg ligger en brun og velbygd mann med tatoveringer på armene. Jeg ser på smilende småbarnsmødre i gresset. Unge kvinner på min egen alder med pastellfargede overdeler, og kropper som har født. De små barna deres har solkyser på hodet og gurgler fornøyd fra mødrenes fang.
Og jeg tenker på han som gråt da jeg sa at det ikke var aktuelt å få barn.
Jeg ser på den svarte stretchbuksa som jeg fant innerst i skapet, og jeg husker da jeg reiste gjennom Sentral-Europa alene. Da verden var uoppdaget og min. Og jeg var mor og søster til tredve barn som andre kvinner hadde født.
Trærne blomstret. Trærne blomstrer.
Brått hører jeg Diamanda Galas snerre og det gnistrer i brystet mitt.
Jeg drømmer ikke om det dere drømmer om. Jeg lengter ikke etter det dere lengter etter. En ung jente slentrer gjennom polske gater med piercing i leppa, svære boots og rødrutete stretchbukser. Hun flirer og viser fingeren til en voksen mann som blunker idet han passerer henne. Snart går hun inn døren til internatet som er et hjem, og barna roper navnet hennes, løper i trappene og hvisker hemmelighetene sine. Snart skal en voksen kvinne fortelle henne at hun elsker henne, og smile, anklage, gråte. Snart skal en mann spørre hvorfor hun ikke har plass til menn i livet sitt, og den varme lukten av han blir med henne videre lenge etter at de lar være å ta farvel. Lenge etter sommerdagen da hun ser de svarte skoene hans i gangen, men likevel slenger den grønne villmarkssekken på ryggen og lukker døren etter seg.

Den unge jenta slentrer gjennom byene, bortover de polske landeveiene, forbi skogene, og forsvinner i menneskemassene på togstasjonene. Stirrer utover de polske jordene, hører lyden av det gamle toget, og vet hva lykke er.
Puster i takt med det sanneste og seg selv.
Lenge før jeg møtte han, og fortsatt var fri.

Men da natten kommer drømmer jeg at et lite jentebarn med brunt hår og brune øyne sitter på baderomsgulvet mitt og titter opp mot meg.

(2006)