august 25, 2008

En himmel full av stjerner

Mannen som sitter foran meg gråter ikke.
Han trekker opp genseren og viser meg et arr som skrår seg fra øverst på brystkassen og ned til høyre hofteben.
Somalisk gutt skutt på Quislings fødselsdag.
For fem timer siden hentet jeg han i resepsjonen og hilste på han for første gang. Så draget av skepsis i de slitne øynene hans da han så på meg. Draget som var fraværende da han hilste på den mannlige og middelaldrende tolken.
UDI skal se på sikkerheten på alle mottak.
Nå er skepsisen borte. I løpet av samtalen har han plassert meg et annet sted. Og historien hans er blitt fortalt.
Norge er forpliktet til å gi beskyttelse til mennesker på flukt.
Mannen frykter ikke for seg selv. Han bryr seg ikke om sitt eget liv lenger. Etter alt han har opplevd. Men han er redd for hva som kan skje med søstrene og moren som ikke var med på flukten.
15 000 asylsøkere ventes til Norge i år. Kommunene vil ikke ha dem.
De som fortsatt er i krigssonen. De han, som husets mann, hadde ansvaret for å beskytte.
Verdien av huset er blitt så forringet.
Mannen som sitter foran meg gråter ikke.
Folk ringer oss og sier at de synes så synd på oss.
Men han svelger da han nevner familien.
De sier at de gjerne skulle dratt i gang en kronerulling, så vi kunne kommet oss bort herfra.
Svelger.
Hadde det bare vært Robert og meg, så hadde det ikke vært noe problem, men barna blir mer utrygge.
Og kjevene låses.
Slik blir Sivs Norge.
Esken med papirlommetørkler står urørt på bordet mellom oss.

Da jeg kommer hjem spiser jeg pasta, og tenker jeg på den drepte mannen som lå etterlatt med det halshugde hodet til den to år gamle sønnen plassert på brystet.

Etiketter:

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg