Havpust
Jeg danser glassdansen
og min elskede kan aldri
se meg i øynene
Jeg danser glassdansen
for min elskede bor bak glasset
Noen ganger
da jeg var farget sterkt sort
farget sterkt rødt
slo jeg hånden gjennom glasset
og i et lite øyeblikk
steg min elskede gjennom glasset
og nådde meg
da danset vi den mørkrøde dansen
som etterlot glasskår i huden min
og en ny hinne av glass la seg over min elskedes øyne.
Jeg danser glassdansen
og min elskede kan aldri
gi meg tilbake
Jeg danser glassdansen
for min elskede er fanget bak glasset
En natt
da han var farget klart blått
farget av mykt lys
så jeg havet strømme gjennom vinduene
for første gang
og jeg mistet skjoldet i det vakre vannet
som vasket de nakne føttene mine
da danset vi til lyden av spent redsel
som rev ned veggene
og en enslig fuglunge løftet vingene i min elskedes øyne.
Jeg danser glassdansen
undrer
om jeg også kan puste i havet
Jeg danser glassdansen
lengter
med glass mot håndflatene.
Etiketter: Skrift
<< Home