mai 01, 2010

Tung

Jeg er tung. Og mørk. Spiller hardt på pianoet. Finner de mørkeste tonene. De tunge tonene. Hamrer. Slår på gitaren. Og synger med mørk stemme. Noen ganger undrer jeg meg over at jeg kan synge så mørke toner. Jeg håndterer de lyse tonene. Overrasket. Men jeg liker de ikke. Den mørke stemmen har en kraft som den lyse stemmen mangler. En mektighet som nesten skremmer.

Jeg er tung og latteren min er høy og mørk. Jeg ler ofte, og tar mer plass en jeg ønsker selv. Det truer. Forstyrrer. Provoserer. Og jeg vil bare være i fred. Men det er vanskelig å leve ubemerket da for mange snakker med samme stemme. Danser en strengt regissert dans. Holder seg selv innestengt bak drakten.

Og oppfører seg pent ved bordet.

Jeg er tung, men tyngden min er ikke fysisk. Den ligger et sted dypt inne i meg, og jeg klarer ikke gripe den. Ikke nå.

Men jeg ser at de andre menneskene tilhører en annen verden. Jeg møter kvinner som snakker med frøkenstemmer og ler behersket. Kvinner som har nappet øyenbrynene og kledd seg i pastellfarger. Som liker parfyme som lukter som tenåringspiker. Jeg ser på disse kvinnene, og ser at de ikke forstår meg. Jeg ser på disse kvinnene, og tenker at vi kunne vært to forskjellige kjønn. Selv om vi ligger med de samme mennene.

Hvorfor ligger vi med de samme mennene?

(Men det er enklere med menn.
Enklere da man kan møtes i seksualiteten.)

Jeg er tung og gammel. Ikke gammel som i grått hår og rynkete ansikt. Jeg har vært en gammel kvinne siden jeg var tenåring. Da jeg luktet andres blod. Tenåringsvenninnene vibrerte i sin egen usikkerhet. Trengte trøst. Og jeg var allerede eldet bakenfor pikeansiktet. Hvor gammel er egentlig denne sjelen? Da jeg var barn tenkte jeg at den var fanget av kroppen. Og ville ut. Tilbake til noe annet.

Jeg er tung, og mørk og gammel. Og du evner ikke fylle meg.
Du evner ikke fylle meg.

I natt.

(Finn deg en diskant!)

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg