september 15, 2010

Den slemme nabogutten

Han brukte å banke opp broren min som aldri lærte å slå tilbake. Stadig kom broren min gråtende hjem fordi bestevennen i nabohuset ikke hadde vært noen virkelig bestevenn. Moren min var rasende og nok en gang på vei til nabohuset for å fortelle hva yngstemann hadde funnet på denne gang. Selv var jeg mest forskrekket over at han løy og stjal. Og at broen min aldri slo tilbake. En gang hadde han stjålet den nye lekebilen til broren min, og gjemt den under terassen. Jeg så den ligge og lyse rødt i den grå sanden mens han stod og fortalte til foreldrene sine og moren min at han ikke hadde tatt bilen til broren min. Det overrasket meg. Visste han ikke at det ikke var lov å lyve? At han ble en stygg gutt. Og så ikke de voksne at han løy? Bare noen meter fra sitt eget tyvgods. Jeg lekte isteden med gutten i det andre nabohuset. Eskil klorte meg i ansiktet, og jeg slo tilbake. Men jeg ble flau over han da han i gråtende sinne kastet grus på gresset vårt. Hvordan kunne han kaste grus på plenen i hagen vår? Vi fikk ikke lov til å kaste grus, og i alle fall ikke på plenen. Hva ville foreldrene mine tenke om han hvis de fikk se dette? Tenk om noen andre så min bestevenn stå slik og dumme seg ut?

En morgen hadde bestevennen til broren min funnet ut at han isteden ville leke med meg og stod utenfor døren og spurte om jeg ville være med ut og leke. Jeg forstod godt at han heller ville leke med meg. Jeg var trossalt tøffere enn broren min. Det syntes den eldste broren min også. Joda, jeg ville ut og leke. Knytte på meg joggeskoene og hørte plutselig bestevennen min rope fra nabohuset. Jeg så overrasket opp mot nabohuset og så bestevennen min delvis henge ut av kjøkkenvinduet mens han gråt og skrek: ”Nei! Nei! Ikke lek med han! Nei! Nei! Du må ikke leke med han! Nei, ikke gjør det!"
For en dust, sa nabogutten.
Hm, sa jeg og lukket døren. Jeg skjønte ikke helt hva dette handlet om. Bestevennen min fortsatte å rope. Jeg vinket forvirret og fulgte etter nabogutten til huset hans. Han ville vise frem rommet sitt. Jeg har sett rommet ditt før, sa jeg. Ja, men da var du ikke på besøk hos meg, men hos Laura. Nå er du på besøk hos meg. Nabogutten hadde et enormt rom overfylt med leker i kjelleren. Hva vil du leke med? spurte han ivrig. Jeg vil begynne med Star Wars sa jeg. Vi hadde ikke Star Wars-figurer hjemme, kun Playmo og Lego. Star Wars var kjempetøft. Vi lekte med Star Wars på gulvet, i sengen og på skrivepulten. Lekte og lekte. Ropte og fantaserte. Dette var kjempegøy! Etter noen timer spurte nabogutten om jeg var tørst. Joda, jeg var tørst. Hva vil du ha å drikke? Saft, sa jeg. Vil du ikke ha brus? Brus? Ja, vi har brus. Hjemme hos oss fikk vi ikke lov til å drikke brus i ukedagene. Her var det visst både Star Wars og brus! Jo, jeg vil ha brus, sa jeg fornøyd. Han så stolt og lykkelig ut da han kom ned trappen med to glass solo i hendene. Du kan få potetgull også, sa han. Vi satt i sengen og drakk brus da storesøsteren hans kom ned i kjelleren. Er dere blitt kjærester? utbrøt hun og lo. Laffen og lotten er kjærester! Laffen og lotten er kjærester! Nabogutten smilte kry. Vi er ikke kjærester altså, sa jeg. Når jeg blir stor skal jeg gifte meg med Eskil. Vi skal flytte til Sjåk og bli politimann og politidame. Jeg fortalte ikke at Eskil og jeg hadde vår egen bokstav: Æ. En bokstav som var satt sammen av min og hans bokstav fordi vi hørte sammen. For alltid. Jeg skal også flytte til Sjåk, sa nabogutten. Kanskje jeg skal bli politi, også.

Jeg fikk låne den nye He-Man figuren hans, prøve trommesettet og cowboy-drakten, og da moren min ringte hustelefonen satt jeg og spiste potetgull i sengen hans. Moren til Laffen ropte fra kjellerdøren at moren min hadde sagt at jeg måtte komme hjem og spise middag. Du får ikke gå hjem, sa Laffen. Han var plutselig blitt sur, og så misfornøyd på meg. Det bestemmer ikke du, sa jeg. Men du får ikke gå hjem, sa han. Jeg reiste meg opp fra sengen og gikk ut på gulvet. Jeg skal hjem, sa jeg. Men du får ikke! Han stod ved siden av meg på kjellergulvet. Nå går jeg! sa jeg og snudde meg. Straks lå jeg på gulvet. Hva var i veien med han egentlig? Spenne bein på meg nå som vi hadde hatt det så fint sammen. Hvordan kunne han gjøre det? Jeg reiste meg opp og så såret på han. Du er dum, sa jeg. Og slo han i ansiktet.

De neste ukene og månedene var vi gode bestevenner. Så fint de to leker sammen, sa de voksne.

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg