Hjemkomst

Det minner om det som skjedde tidligere.

Der, ute blant alle menneskene finner du et Menneske. Og våkner. Igjen.
Du har sovet lenge nå. Mens en kvinne som ikke lignet deg gikk rundt med dine sko, lå du og sov. Drømte mareritt som var et liv. Pustet sykdom. Og mistet kroppen din. Også. Der, foran deg. Levde et menneske som du gjenkjente. Det var noe i bevegelsene. Draget i faktene. Lyden av føttene hans som løp i trappene. Og dyreblikket. Han var også langt hjemmefra. Tonen hans hadde en annen frekvens. Bølgene beveget seg annerledes gjennom rommet, og lyden var rastløs, åpen og intens. Den fysiske kroppen var et hylster som ikke beveget seg i takt med hans egen lyd. Sinnet var for raskt, tanken allerede på vei vekk, unåelig.
Tonen var klar, var glass, var lys.
Og traff min egen.
Jeg lot meg selv omslutte av de varme vibrasjonene og lyttet til han gjennom blikket, lyttet med øret i magen og ryggraden, lyttet gjennom det tredje øyet i pannen. Der, foran meg, satt et levende menneske og lyden av han pustet liv tilbake til det avstengte rommet hvor jeg hadde forkastet de kraftfulle tonene. Jeg hørte brått den mørke latteren min penetrere lydbildet og kvinnen ble igjen til meg. Energien strømmet fritt gjennom stemmen og møtte sin like hos han.

Det minner om det som skjedde tidligere.