januar 30, 2011

Den svarte kråken

En stor kråke flyr over hodet mitt da jeg går over gårdsplassen. Litt for nærme. Som om den vil meg noe. Jeg ser etter den vakre kråken som forsvinner opp mot himmelen. Trekker vesken tilbake til skulderen. Kjenner det fuktige skjerfet mot ansiktet. Og legger plutselig merke til svarttrosten som sitter og hakker i det frosne eplet som ligger i snøen. Trosten ser opp fra eplet og roper ”Tutterutt” mot meg. Jeg stanser forvirret. Forstår at fuglene er sultne i kulden, at trosten ikke burde overvintret her, men vet at den gamle kvinnen snakker med fuglene. Og da du døde dukket det opp en en brun liten spurv utenfor kjøkkenvinduet. Hver dag satt den lille fuglen og beveget seg på en måte som trøstet på et underlig vis. Ga samme ro som deg. Som om den var deg.

Da det blir natt drømmer jeg om en svart kråke som kommer til meg på perrongen. Jeg trekker meg overrasket vekk, men min Elskede smiler rolig. Kråken strekker seg mot meg. Jeg ser inn i de intense kråkeøynene og forstår alt. Min Elskede stryker hånden forsiktig over kråkehodet. Som om den var en katt.

Og ingen er velsignet som meg.


060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg