Hva skjedde med Russland? (2022)

Akkurat nå føles det lenge siden jeg fulgte statsvitenskapelige forelesninger i St. Petersburg, ble våt på bena og frøs i høstregnet da jeg trasket gjennom gatene, varmet meg med flytende tykk og mørk sjokolade på stemningsfulle kafeer, ble overveldet av all kunsten i Erimetasjen, omsider forstod at man kunne bli berørt av ballet da jeg så Svanesjøen i Marinskij-teateret, spiste blinis og borsjtsj, og shoppet russiske sjal. Men det føles ikke så lenge siden jeg blogget teksten under da Russland invaderte Georgia noen år senere. Det russiske folket hadde fortjent en annen leder. Ikke denne forrykte diktatoren. Leve Ukraina.

(27/2-2022)

Hva skjedde med Russland?

Da jeg ser den georgiske mannen som gråter over sin døde bror på forsiden av dagens Aftenposten, tenker jeg på episoden i "De krenkede" hvor Åsne Seierstad blir svar skyldig på toget et sted mellom Uljanov og Moskva. Stemningen i togkupéen er brått blitt besk etter at Seierstad har fortalt at hun jobber med en bok som handler om de som er blitt ødelagt av krigen mellom Russland og Tsjetsjenia.

"Hva liker du med Russland da?" spør den fornærmede matematikkprofessoren som Seierstad deler kupé med. Han som tidligere bydde vennlig på både brød og kjøtt fra egen matpakke.

Hva liker du med Russland da?

Jeg?

Ja, du.

Vel, nå, jo litteraturen, musikken sa jeg, og kom ikke på noe mer i farten.

Hva hadde skjedd med meg? En gang hadde jeg i fascinasjon og ubendig nysgjerrighet lett etter den russiske sjel. På reisene rundt om i imperiet på tredjeklasse hadde jeg latt meg begeistre og forundre.

Hadde jeg blitt for negativ? Skuffet? (Seierstad, 2007)

Hva skjedde med deg?

Jeg lar blikket fare over bokhyllene med bøker om russisk historie, russisk kultur, russisk kapitalisme, russisk politikk. Jeg lar blikket fare over bøkene til Dostojevskij, Tolstoj og Bulgakov.

Og tenker på manglende pressefrihet, kneblet ytringsfrihet, fraværende rettssikkerhet, presset opposisjon, rasistisk motiverte drap og overgrep, myrdede journalister, myrdede politikere, myrdede byråkrater.

Og Tsjetsjenia.

Tenker på den russiske presidenten som utnevnte sin etterfølger, etterfølgeren som utnevnte den tidligere presidenten til statsminister. Og den nye statsministeren som i forkant av sin avgang fra presidentembetet overførte makt fra presidentembetet til statsministerembetet.

"Russland er vår nabo, og åstedet for et dramatisk politisk eksperiment: Etableringen av Putinistan, et mektig demokratur, et autoritært regime pyntet med demokratisk garnityr. Tsjetsjenia var springbrettet for Putins lysende politiske karriere, og selve grunnsteinen i det nye Russland som har reist seg fra nittitallets kaos.(...) I 2008 skal en ny president velges i Russland, men den autoritær-kapitalistiske statshybriden Putinistan vil høyst sannsynlig overleve sin skaper og prege internasjonale forhold de neste årene", skriver Aage Storm Borchgrevink i boka "Den usynlige krigen"(2007).

Og i Georgia sitter mannen fra Aftenpostens forside og gråter over sin døde bror foran ruinene av den bombede boligblokken i Gori.

Hva skjedde med Russland, spør isteden jeg.

(2008)