Søndag på cafè

anton: Hæhhæhhøh, ser du sliter med layouten på bloggen din!
lotten: Hm?
anton: Du må jo legge inn et stort bilde så den gamle bakgrunnen ikke blir liggende!
lotten: (fornærmet) Det skal være sånn, jeg syntes det var kult.
anton: Hm?
lotten: Også ble det jævla fint med det bildet i bakgrunnen på profilen! Det er det Klimt-bildet.
anton: Jasså.
lotten: (slurper kakao med krem)
anton: Skal du skrive noe i dag, da?
lotten: Nei, jeg er så sur i dag. Ble så muggen av den Splittet-Brunostboy krangelen at jeg ikke syntes blogging var noe kult lenger. Hva faen er de greiene der for noe da? Og hva er poenget med å diskutere med han som har en retorikk som funker som en trang hette man får tredd over hue? Jeg blir helt matt av den debattformen der.
anton: Jeg tenkte jeg skulle ta en konfrontasjon med Brunostboy selv, men fant ut at det var best å ignorere han. Dessuten kunne Splittet gjort det litt mer elegant. Jeg ble ikke så jævla imponert.
lotten: Dama har iallefall guts!
anton: Joda, joda.
lotten:Er litt lei av all blåbloggingen også.
anton: Hm?
lotten: Litt kjedsommelig å lese om den rød-grønne elendigheten hver jævla dag.
anton: Nja, synes det er kult, jeg.
lotten: Du er jo forelska i Brutale Blå, så.
anton: Hun er jo rå!
lotten: Joda, men den retorikken føles også litt som en trang hette tredd ned over hue noen ganger.
anton: Vel vel.
lotten: Jeg skjønte liksom ikke helt hva som var greia før i går: Retorikken er jo den samme som brukes i USA, men det funker da ikke i Norge! Det blir jo helt fjernt å overføre den retorikken til norske forhold. Hallo, se hvor liten avstand det er mellom partiene. Se hvordan det norske samfunnet er.
anton: Pøh, du bare furter fordi Brutale Blå ikke linker til deg.
lotten: Jasså, men det er det en gærning som kaller seg for Styggensjæl som gjør.
anton:?
lotten: Blir litt forvirra, hva er det han vil meg. Han skriver at han hater sosialdemokrater og feminister, også linker han til meg. Hva faen er det han pønsker på?
anton: Er du ikke litt paranoid nå. Både homahatere, rasister og kjerringer linker til meg.
lotten: Jammen han linker bare til Brutale Blå, Danaë og meg. Tror han har noen stygge planer.
anton: Lurer på hva Morellen planlegger nå, jeg.
lotten: Aiai.
anton: Blir ikke forundra om det blir stille der en stund.
lotten: Hvilke blogger liker du egentlig?
anton: Jeg liker best Elgen. Synes hele Diamantbloggen-greia er tøvete, men hvis det er noen som fortjener å vinne er det Elgen. Han er virkelig dedikert.
lotten: Har du hørt på podshowet nå, da?
anton: Sorry, har ikke hatt tid.
lotten: Sambo begynner å bli litt lei Elgen nå. Haha! Jeg ler av han.
anton: Ikke rart han blir sur, når du legger an på han.
lotten: Ler av han, sa jeg.
anton: Å ja.
lotten: Synes de folka på nabobordet glor litt rart på oss, jeg.
anton: Ja, og hun ene sitter med en laptop.
lotten: Faen, sitter de og lytter eller?
anton: Kanskje de blogger.
lotten: Faen, så stille det er her egentlig.
anton: Skal vi stikke ut eller?
lotten: Ut?
anton: Ja, du ser så rastløs ut. Hvorfor sitter du og drar i genseren din? Blir helt stressa av å se på det.
lotten: Er så jævla varmt her. Dessuten tror jeg at jeg har feber.
anton: Vi stikker, jeg må ha en røyk. Dessuten skal jeg blogge i kveld.
lotten: Ikke blogg om meg igjen, da!

Den nakne mannskroppen

For all del, den nakne overkroppen til Axl Rose og piercingen i brystvorta gjorde nok et dypere inntrykk på fjortislotten enn hun egentlig var klar over.
Joda, min venninne Doffa og jeg stirret temmelig begeistret på magemusklene til Brad Pitt i Thelma og Louise. De første magemusklene vi noen gang hadde sett.
Og yes yes, jeg har mildt sagt merket meg den halvnakne Spike as Jesus, bastet og bundet til pentagrammet over Helvetesmunnen.

Men-jeg har ikke trent opp blikket mitt gjennom å se nakne menn som viser kroppen sin til den som måtte ønske å se på nettet eller i blader.
Jeg har ikke fantasert til tomme bilder av store muskler og fremmede lem.
Jeg har ikke indoktrinert meg selv, gjennom pornografiske fremstillinger av mannlighet, til å tenne på en enkelt løsrevet kropp, en naken mannskropp uten lukt, utstråling og liv. Platt utbrettet til hvem som helst.
Bildet av en mann som forsøker å fremstille seg selv som seksuell og begjærbar.
En naken mann som poserer for et forestilt kvinnelig blikk.

Blikket mitt er kanskje sløvt, synes du?
Siden jeg en gang kledde av en kamerat, og oppdaget at han hadde gjemt bort femten kilo for mye i den vide metalltrøya si.
Han stod ovenfor meg med en blek og kraftig mannskropp, og først da så jeg at han var tykkere enn noen av de andre- men kjente straks at det var mykt, og godt, og varmt. At det var en deilig kropp, siden jeg fryser så lett.

Blikket mitt er kanskje rart, synes du?
Siden jeg egentlig ikke kan gjenskape bildet av kroppen til min første elsker.
Jo, han var høy, slank og fregnete blek-
men det jeg husker er hvordan det føltes å ligge i armene hans, jeg husker at han var hellig da han kom, jeg husker den underlig myke stemningen da han falt ned i favntaket mitt, min egen lyst og nysgjerrighet.

Blikket mitt er kanskje ufokusert, synes du?
Siden jeg sier at min andre mann hadde en vakker kropp, ja jeg er sikker på at han hadde en vakker kropp!
Men jeg husker best lukten hans, uttrykket han hadde i øynene, hendene hans mot huden min, hender som hvisket tungt, suggerte sansene og la en overveldende lengsel i kroppen min.

Blikket mitt er kanskje blindt, synes du?
Men jeg møtte en gang en mann som var fylt av molltoner av mørke, som hadde en latter som buldret fra den store magen hans, lys i svarte øyne, og som kysset meg mørkrød og varm.

Blikket mitt har sett.
At den begjærbare mannligheten ikke ligger i den konkrete kroppen.
I det nakne objektet.
Men i karismaen, blikket, lukten, stemmen og tilstedeværelsen.

Den seksuelt attraktive mannen er ikke en kropp.
Den seksuelt attraktive mannen er en seksuelt attraktiv mann.
Hva slags blikk har du?
Har du sett at den seksuelt attraktive kvinnen ikke er en kropp?
At den seksuelt attraktive kvinnen er en seksuelt attraktiv kvinne.

Blikket mitt har sett inn i hver mann jeg har begjært.
Og erobret.

Men blikket mitt er i endring.
Det snakkes så mye om kropp. Det blotstilles så mye kropp. Alle vil være kropp!
Og det begynner kanskje å sige inn.
De brede skuldrene, den kraftige ryggen, de muskuløse lårene-
Bare de brede skuldrene, den kraftige ryggen og de muskuløse lårene.
Uten lukt, utstråling og liv.
Platt utbrettet til meg.

For en fremgang.

Hva er en Far?

Da lotten var liten var Faderen morsom, snill og min.
Jeg satt i forsetet ved siden av han på vei til en sak han skulle dekke for avisa, på vei til en fotballkamp vi skulle se, stod i svømmehallens herredusj med den røde shortsen min, hørte på Åge Aleksandersen, Dire Straits eller Tina Turner, og fikk nattakos av et skjeggete kinn.
Da han slapp meg så jeg skulle ta mitt første selvstendige svømmetak, da han leste høyt for meg før jeg skulle sove, da han kjøpte sjokolade for å blidgjøre meg-
var faderen morsom, snill og min, og jeg var en fornøyd pappajente.

Da jeg ble stor skulle også jeg kjenne alle overalt, bli journalist og ta meg en øl.
Da jeg ble stor skulle jeg bli med i politikken, og gå i mange Møter.
Da jeg ble stor skulle jeg bli akkurat som Faderen.

Min Venninne den Rasende hadde en far som hadde vært hjemme med henne da hun var liten, som kjørte motorsykkel, og som hun fortsatt ga klem og snurret rundt lillefingeren da hun var fjorten. Han byttet ut motorsykkelen med en gammel bil, og far og datter satt ofte i hvert sitt forsete og røyket og hørte på musikk.
Bak satt jeg og nynnet fornøyd. Jeg kalte han snart Papsen. Papsen hadde gitar, lagde god mat og snakket med oss.
Faderen hadde blitt fjern, og forstod hverken lotten eller Venninnen den Rasende.
Papsen var nær og forstod alt.

Jeg antar at det ikke var så kult for Faderen da lotten kom i puberteten.
Han red riktignok ikke i vill gallopp gjennom skogen mens han skrek "jag har inget barn, jag har inget barn, jag har inget barn". Slik faren til Ronja Røverdatter gjorde hver eneste natt etter at Ronja hadde forlatt røverborgen.
Men hvis han hadde sett fremstillingen av forholdet mellom Angela og faren Graham i kultserien My So-Called Life kunne han sikkert nikket gjenkjennende.
Pappajenta hadde kastet faren ned fra pidestallen for å bli voksen. I mellomtiden var stemningen heller dårlig. "The sad truth is, my breasts have come between us" sa den rødhårede femtenåringen tørt til seg selv, mens faren lurte på om han hadde mistet datteren.

Hvorfor kom Faderen med tåpelige kommentarer om utseendet til damer?
Hvorfor måtte Moderen vaske, rydde og lage middagen?
Hvorfor var han en av de ekle mennene som smugtittet i tåpelige pornoblader?
Han som hadde klart å kapre selveste Moderen.
Han som var Fader`n min.

Det var kanskje jeg som løp rundt i røverskogen og insisterte "Jeg har ingen Far".
Samtidig som jeg satte meg i førersetet selv.

Min Venninne den Rasende sukket siden Papsen ikke ville forstå at han ikke lenger kunne legge store planer som involverte henne. Motorsykkeltur i USA med Papsen?
Hun skulle jo avgårde og leve sitt eget liv.

Hva er en Far?
Hvem var din Far?
Hvem er du?

Jeg sitter i førersetet og ser fortiden gjennom bakspeilet.
Faderen er morsom, snill, og på en måte min.
Men ingen er perfekt.
Ikke engang Faderen.

Kategori: Erindinger/Kropp, kjønn og seksualitet

So long 90-tallet

Det var da jeg så Britney Spears,den såkalte pop-prinsessen synge Joan Jett-klassiskeren "I love Rock and Roll" mens hun stønnet rundt utkledd som en slags bimbogirlwannaberocker at jeg kjente at jeg begynte å bli forbanna. Virkelig forbanna.
Hva faen var nå egentlig det her??

Det her var 2002, og kvinner fremstod stadig oftere som oppblåsbare Barbarar i både menns og kvinners musikkvideoer. Hvis man var kvinne og hadde ambisjoner om å gjøre det stort på de kommersielle hitlistene var det bare å skjære opp puppene, melde seg på et lapdance-kurs fortest mulig, og gjøre seg klar til å ligge og onanere foran kameraet.

Endelig-mykporno i hver jævla musikkvideo! For gutta var det bare å sette seg foran tvn og kneppe opp buksa, for jentene var det bare å se og lære at rumperisting var den nye greia, og innfinne seg med at på nullnull-tallet var pornoidealet også blitt det nye skjønnhetsidealet. Jippi!
Jippi-not. lotten sa farvel til MTV, og tenkte at alt var så mye bedre på 90-tallet.
På 90-tallet var Yppersteprestinnene PJ Harvey, Björk og Tori Amos samlet på coveret til Rolling Stone. Courtney Love var fortsatt Punk, og musikkvideoene-
Musikkvideoene var mildt sagt ganske annerledes.
Tenk, kvinnene på de kommersielle hitlistene så forskjellig ut fra hverandre, danset ikke strippedansen, og fikk til og med beholde klærne på!

Kvinnen som lå på førsteplass på Top 2o lista i Norge de to første månedene i 1990 tok seg hverken på puppene eller mellom bena. Isteden sang hun den vakreste kjærlighetssangen jeg noen gang hadde hørt, og venninnene mine og jeg satt og stirret like lamslått hver eneste gang tåren rant nedover det nydelige ansiktet hennes. Men hvorfor i alledager hadde hun barbert seg på hodet? Dette var vårt første møte med Sinead O Connor. Ikke akkurat den enkleste dama i gata skulle det vise seg. Lisa Stansfield som lå på lista i samme periode med "All Around The World", hadde også en typete fremtoning og så dermed heller ikke ut til å ha noe lidenskapelig forhold til Barbie. Allanah Myles fremstod bare kul og tøff ut uke etter uke på toppen av lista der ute i ødemarka, og lille Paula Abdul danset med en katt. Janet Jackson på sin side sang om en svart katt, og var heller militær og aggressiv i sin video. Dette inspirerte min venninne Vanja til mye mystisk stakkato dansing på Sanfunnshuset.

Den eneste dama som viste frem kroppen sin var Madonna, og hun så ut til å være mest stolt av ryggmusklene sine. Strike a pose! Da videoen til Justify My Love ble sluppet ble det dog masse fuzz og MTV sensurerte griseriet. Griseriet viste seg å være en sexy sort-hvitt fantasi hvor Madonna som vanlig var det seksuelle subjektet. Jeg heiet på Madonna, hun hadde trossalt ikke fått 40-årskrise og kysset Britney ennå.

Andre damer på de samme listene var Maria Mckee med "Show Me Heaven, Kim Wilde og den feminine halvparten av Roxette. Som riktignok fremstod mer androgyn enn feminin.
Og virket noe barskere enn kameraten hennes med det høye håret og den rare engelsken.
Cher gjorde et lite comeback i 1991 med "The Shoop Shoop Song" (eh, lotten kjøpte singelen), Celine Dion konsentrerte seg om å synge pent, og Bonnie Tyler holdt det gående. Salt N Pepa foreslo "Lets Talk About Sex", men så ikke ut til å kunne hverken mykporno-pose, lapdansen eller vestligkvinnedanserskittenmagedans.
Shanice smilte seg gjennom uke etter uke, og damene i Shakespears Sister var tidligere Banarama-bimboer som heldigvis hadde gone black i 1992 og herjet med en halvdød vakker mann i "Stay". Kul video, fin låt!
Den første modell-blir-pop-stjerne som dukket opp på de norske hitlistene på 90-tallet var svensk-polske Izabella som sang "Shame, shame, shame" men hun hadde ikke stort annet å skamme seg over enn at hun var smellvakker, invitere til klam runkefest gjorde hun iallefall ikke.

Min Venninne den Rasende, forelsket seg i Sophie B.Hawkins som hadde slengt på seg en svær rutete skjorte og slappe jeans og sang "Damn, I Wish I Was Your Lover" mens de sunne og veloppdragne venninnene mine så Bodyguard og sang "I Will Always Love You". Forelskelsen vedvarte inntil Linda Perry i 4 Non Blondes dukket opp på skjermen med en shabby hatt med plastbriller på hodet, og en stor rød munn som skrek "What`s Up?" Det var visst mange som likte freaka damer på 90-tallet for låta holdt seg på første plass i 8 uker. I dag ville vel Motepolitiet derimot kommet løpende for å bure henne inne. Spesielt begeistret for Dolores i The Cranberries ville de vel heller ikke vært. Jeg syntes på min side hun var rå! Slik ville jeg gjerne se ut! Svart sminke, skamklipt og Dr Martens. Jippi, yeah-yeah!!!
Det ble flere barske damer snart. The Murmurs America, Joan Osborne, Idde Schultz, Unni Wilhelmsen, Alanis Morisette, Tracy Bonham, Gwen Stefani, Meredith Brooks og Anouk.
Riktignok hadde Diva 5 sekunders berømmelse med mykpornoestetikkdeluxe og en cover av A-ha, men dette var unntaket fra regelen på nittitallet, og de ble dyttet ut blant de 10 øverste på lista etter bare en uke.

Det er egentlig forunderlig hvor mange fremstillinger av kvinnelighet man kunne velge mellom i de kommersielle musikkvideoene på 90-tallet, og det er slående hvor fraværende pupper og rumpe er. For ikke å snakke om silikonræl og botox.
Alle disse damene vi faktisk syntes var sexy på 90-tallet ville mest sannsynlig blitt sendt på en extreme-makeover før de fikk tilbud om platekontrakt i dag.

På slutten av 90-tallet dukket Spice Girls opp med sin misforståtte girlpower, deretter Aqua-Lene som ikke var smart nok til å forstå ironien hun påstod var utgangspunktet for "Barbie Girl", og Destiny`s Child hadde snart sin første snarvisitt innom den norske hit-lista. Silikon-inntoget var i gjære med Infinity og Drömhus, men det var først uke 7 i 1999 hvor Britney Spears debuterete på 2 plass på VG-lista at 90-tallet omsider var over.
Forbi.

Jennifer Lopez og Christina Aquilera fulgte etter noen uker senere, og det er mulig TLC som markerte avstand til skjønnhetsmas og plastiske operasjoner gjennom "Unpretty" visste hvilken vei det gikk på de kommersielle hitlistene.
De fikk iallefall bare en uke blant de ti mest solgte singlene i Norge.
Britney, Christina, Jennifer, Destiny`s Child og Jessica Simpson derimot...
Tine etc.

Hva faen er nå egentlig det her?
You can have my Viva, Voice og MTV.
Jeg tror jeg heller går og knuller selv.
Til lyden av PJ Harveys "The Dancer".

Kategori: Kropp, kjønn og seksualitet/Kultur

PMS møter Missegeneralen

PMS innledet sin ferd i blogguniverset med historien om den fremmede ubehagelige mannen og de åtte femtiøringene.
I dag fikk lotten derimot en interessant telefon som informerte om at den fremmede, ubehagelige mannen faktisk er den for offentligheten ikke fullt så fremmede Missegeneralen som blant annet har utmerket seg i vår samtid med å slå ned en 22 år gammel kvinne i tillegg til å arrangere konkurranser hvor unge kvinner i bikini og høye hæler forsøker å unngå og si "mø" idet et velutvalgt dommerpanel ser på det friske kjøttet, og vurderer hvilken ku som er så velformet at hun får lov til å bære den fine, glitrende kronen. Vakkert.

Filter-Ida fortalte nylig at hun av åpenbare grunner ikke ser på missekonkurranser, og lotten kan nå komme med den overraskende informasjon at det gjør heller ikke hun.
Derimot et lotten meget glad i historien om feministen som vant en missekonkurranse på 70-tallet, og kom med et hatsk angrep på hele denne ku-konkurransen da hun fikk mikrofonen og egentlig skulle ha takket rørt, grått mykt, og smilt falskt

Jaja, hvis lotten hadde sett på missekonkurranser ville hun ha visst at den fremmede, ubehagelige mannen som truet henne fordi han ikke fikk valgmuligheten mellom femtiøringer og kroner var selveste Missegeneralen.

lotten syntes på sin side den fremmede, ubehagelige mannen så ut slik hun innbiller seg FBI Anders Magnus ville sett ut om han hadde gått på fylla en måned, fått kontakt med udyret i brystet og banka venninnene fra FBI. Men slik er det altså Missegeneralen som ser ut. Greit å ha avklart det.

PMS takker dermed igjen den opprinnelig fremmede, ubehagelige mannen for å ha gitt nok en dimensjon til lottens bloggprosjekt.

Forøvrig er jeg ikke spesielt overrasket over at en godt voksen mann som har dedikert livet sitt til å arrangere missekonkurranser og uttaler at han synes det er kjempegøy at Tone Lise-akademiet lager sin egen Frøken Norge neglelakk-kollesjon, ikke har de beste forutsetningene for å vite hvordan man skal oppføre seg i en bokhandel.
Og i tillegg har et bedritent kvinnesyn.

For de av dere som vurderer å se Frøken Norge 2006 og kåringen av landets vakreste kvinne=landets Bimbo=Mø! på den eminente tv kanalen TV2 vil jeg heller oppmuntre til å se Top Model på TV3. Dere har valgmuligheten.

Jakt i vår hage

Jeg kommer fra et sted som er omkranset av skog, jorder, sjø og elv.
Inntil midten av 70-tallet var det også skog der et lite boligfelt snart ble bygd ut, der mine foreldre og storebrødre snart flyttet inn i sitt første eget hjem, og der et nabolag snart ble skapt.
I nabolaget der jeg vokste opp står husene tett, og jeg har lekt i hvert eneste hus og i hver eneste hage.

Jeg føler et slags slektskap med menneskene fra min barndoms nabolag, og i mine minner er dette stedet hellig. Trygt.
Og godt.

Ved innkjørselen til vårt boligfelt står et gammelt skilt med "Kjør forsiktig, barn leker", men i dag er barna blitt voksne, og de voksne er i ferd med å bli gamle.

Jeg kommer fra et sted med skog, jorder, sjø, elv-
og grevling.
I snart 30 år har grevling vandret på besøk i hagene mens menneskene i nabolaget lå bak soveromsgardinene og drømte, snorket eller telte sauer.
Av og til hadde den svartmaskede rotet i søppelkassene etter mat, og av og til fortalte voksne at grevlingen bet til det knaset i benet.

Men selve grevlingen så jeg aldri.

Jeg kommer fra et sted med skog, jorder, sjø, elv, grevling-
og feller i hagen.

Grevling har visstnok gravd hull i den fine plenen til min pertentlige nabo denne høsten.
Min nabo den pensjonerte brannsjefen og min nabo tannlegen, har brått gått til krig mot grevlingen etter alle disse årenes fredelige sameksistens, og fanger nå grevling i feller de har satt i hagen.
For deretter å avlive dyrene.
Min mor var så heldig at hun fikk muligheten til å se en drept grevlingunge som de stolte, flotte og redelige jegere hadde fanget mens de selv lå og sov bak soveromsgardinene.

Jeg kommer fra et sted med skog, jorder, sjø, elv-
og gamle naboer som driver jakt i sin egen hage.
Og hvis jeg er riktig heldig får jeg endelig muligheten til å se grevling.
En blodig grevling skutt etter mange timers fangenskap i en felle i en hage.

Selvsagt, man skal ikke grave etter mark i andres hager.
Selvsagt, man skal ikke lage hull i den fine plenen til min nabos pertentlige hage.

Kjære nabo, jeg føler meg ikke helt bra.
Og hvis katten min går i fella skal jeg love dere en fremtid som utstoppet i min barndomshage.

Velkommen inn!

Velkomst

Jeg har lusket rundt i buskene til norske bloggere de siste månedene,
ledd, blitt arg, heiet, jublet og diskutert
-nå er jeg endelig klar for min egen blogg.

Mitt prosjekt er allerede introdusert gjennom bloggnavnet, og vil naturlig nok utvikles gjennom de kommende postene.

PS: Jeg vil takke den ubehagelige mannen som anklaget meg for å ha PMS for å ha inspirert navnet til denne bloggen.

Velkommen inn, grinebitere, sangvinikere, kolerikere og melankolikere!

Siste dag på jobben

lotten på jobb: (ser beklagende på fremmed mann med utrivelig utstråling) Jeg har visst bare femti-øringer.
fremmed mann: (tar imot åtte femtiøringer, stirrer surt i disken, blir stående og rote med posen sin) Grynt.
lotten på jobb: (ser an kø, begynner å lete etter kroneruller i kassa, finner kronerull under kvitteringer og
500-lapper)
fremmed mann: (roter mer med posen sin på disken)
lotten på jobb: (løfter opp kronerull, åpner kronerull og heller kroner ned i kassen)
fremmed mann: (ser rasende på lotten): Du har jo kroner!!!
lotten på jobb: Ja, det lå visst en ekstra rull i kassa.
fremmed mann: (råtten utstråling) Du sa du ikke hadde kroner!!
lotten på jobb: Ja, jeg bruker ikke å lete etter ekstra kroneruller under et kjøp, folk har ofte dårlig tid og vil bli fortest mulig ferdig.
fremmed mann: (stadig mer utrivelig oppsyn) Du skulle gitt meg VALGMULIGHETEN mellom femtiøringer og kroner. Det var ikke riktig at du ikke hadde kroner!!!
lotten på jobb: Det lå ikke flere kroner i kassa, og jeg visste ikke om du hadde tid til at jeg skulle lete etter
kroneruller. Hvis du ikke vil ha femtiøringene skal jeg gi deg kroner, jeg (gir fremmed mann fire kroner og plukker femtiøringene fra disken).
fremmed mann: (sint) Du skulle gitt meg valgmuligheten mellom femtiøringer og kroner istedenfor å si at du ikke hadde kroner.
lotten på jobb: (irritert) Ærlig talt.
fremmed mann: Hva slags tone er det du tar til meg?!!Hvordan er det du oppfører deg?!!
lotten på jobb: (mer irritert) Det er vel ikke jeg som oppfører meg dårlig her.
fremmed mann: (høy stemme) Tar du den tonen til meg?! Hva er navnet ditt?
lotten på jobb: (snur seg mot neste kunde) Værsegod!
eldre dame: Har dere krepp-papir?
lotten på jobb: krepp-papir, ja -
fremmed mann: (står fortsatt foran kassa, roper truende) Du er ikke ferdig med meg!!!
lotten på jobb: ja, krepp-papir har vi-(vender seg mot hylle med krepp-papir)
fremmed mann: Du er ikke ferdig med meg, du er ikke ferdig med meg!
lotten på jobb: (snur seg mot rasende fremmed mann, er blitt sint selv) Jo, jeg er ferdig med deg! Du har fått varen din og pengene dine.
eldre dame: (forvirret)
fremmed mann: (roper fortsatt truende) Du er ikke ferdig med meg, hva er navnet ditt?
lotten: (vender seg mot eldre dame, viser hylle med krepp-papir) Her har vi krepp-papir.
fremmed mann: Du er ikke ferdig med meg!
eldre dame: (står ved siden av fremmed mann, ser forvirret på lotten)
lotten: (ser på eldre dame, innbitt stemme) Han er sint fordi han fikk igjen femtiøringer.
fremmed mann: (roper fortsatt truende) Ikke kom med den tonen der!!!Hva er navnet ditt?!!!
lotten: (høy puls, intens hjertebank, snart svart i hodet, roper) Du skal få navnet mitt!!! ".............." heter
jeg, men det kommer du ingen vei med for jeg er ferdigutdannet nå, og slutter her om en uke.
fremmed mann: (skrekkfilmoppsyn, roper) Det er jammen bra! (begynner å bevege seg bort fra kassa)
lotten: (enda høyere puls, forsøker beherske seg og vender seg mot eldre dame igjen)
fremmed mann: (et siste stygt blikk, hatsk og høy stemme) DU HAR PMS!
lotten: (svart i hodet, puls i hodet, hat,hat,hat) GÅ OG KJØP DEG EN HORE HVIS DET ER SLIK DU
BEHANDLER KVINNER!!!
-

Med dette takker jeg for meg i servicenæringen, og avrunder første post i Pike Mot Samtiden.
Post 2 "Jakt i vår hage" ligger foreløbig og bobler i hodet til lotten.

Kategori: Scener