november 30, 2005

PMS-pornoloven

Pornoloven diskuteres i media og bloggerbyen, og jeg føler meg dessverre tvunget til å presentere lottens pornolov:

1. Hvis du har en partner som ikke ønsker å se porno skal du ikke lokke, lure, true osv din partner til å se porno sammen med deg mens du insisterer på at det vil bli en positiv felles opplevelse å sitte sammen med sin elskede og se fremmede mennesker knulle hverandre i mainstreamland eller alternativgata.

2. Hvis du har en partner som ikke ønsker at du skal se porno fordi han/hun føler at det er respektløst, nedverdigende, sårende, problematisk, fornærmende, provoserende, forflatende osv er det på tide å bli voksen og slutte å se porno.

3. Er du singel kan du gjøre som du vil.

Og hva er så lottens holdning?
lotten har hatt mange og motstridende holdninger til porno, og jeg skal i denne omgang spare mine lesere for disse.
Da det er sagt hadde lotten i utgangspunktet ingen drøm om å ta del i det romantiske parforholdet. lottens hovedfarge var i alle år frihet, og det romantiske parforholdet var styggen sjæl. Jeg hadde et fremtidsbilde av meg selv som ikke inkluderte noen Mann, men kanskje noen forskjellige menn mens jeg bodde alene, lykkelig og fri i et stort hus med katt og tid til å skrive.
Sambo rotet til dette bildet.
Javel, who cares, hva med lottens holdning?
Hvis min sambo fortsatt ønsket å se porno etter en satans indre dragkamp hvor jeg hadde gitt han sjelen min, sinnet mitt, hjertet mitt, og Kroppen min,
hvor jeg hadde innstilt min seksualitet mot han-

Da skulle jeg personlig sørge for at han ble legemliggjørelsen av knivholderen sist sett hos VamPus.












Kategori: Kropp, kjønn og seksualitet

Etiketter:

november 20, 2005

Lykke i Polen

SheCat har utfordret lotten til å finne lykken, og selv om jeg av ulike grunner er litt ulykkelig i kveld og gulvet mitt er fylt av glasskår, skal jeg stikke hånden gjennom hjertet, og lete frem noen klare øyeblikk av lykke.

For mange år siden førte tilfeldigheter lotten til et internat for blinde og svaksynte barn og ungdom i en storby sør i Polen.
Jeg hadde aldri vært i Polen, hadde ingen kjennskap til blinde, og snakket ikke et ord polsk da jeg satte meg på bussen med gitaren min i fanget...de seks neste månedene opplevde jeg at LYKKE var:

- å sovne til lyden av Ewa, Kalina og Jola som snakket ivrig på polsk hver kveld i køyesengene sine
- Iza og Asia som synger "Zanim Zrozumiesz" på skolens vårfeiring, så vakkert at mitt 19-årige kritiske, blaserte og ensomme sinn ble fylt av farger og varme
- Grzegorz i for stor penbukse, blanke svarte pensko og vest, standhaftig ved min side på Filharmonien
- min lille Tomek med det store lyset
- å sitte på gulvet til musikkværelset i den gamle skolen hver eneste uke og høre skolekoret synge sanger jeg ikke forstod mens den karismatiske og blinde dirigenten dundret på pianoet
- deretter følge barna hjem gjennom Wroclaws gater, noen ganger under fullmånen
- å gå inn i internatet og kjenne at dette var hjemme
- å spille piano sammen med Grzegorz i den lune og lysfylte kjelleren
- å spise sammen med alle barna i den samme kjelleren, latter, så mange stemmer,
- å få være storesøster til alle disse barna som ropte navnet mitt hver gang jeg kom hjem, som betrodde meg hemmelighetene sine, som ga meg så mange klemmer at jeg også lærte meg å klemme, som sang og lekte i trappene, som lagde te til meg på rommene sine da de egentlig skulle sovet, som lærte meg polsk mens jeg lærte dem engelsk, som spilte fotball i gangene, som kastet seg levende og kjærlighetsfylte ut i livet på tross av blinde eller halvblinde øyne, på tross av at de levde isolert fra resten av samfunnet, på tross av at de fleste kom fra fattige og alkoholiserte familier som de var sendt vekk fra-
så levende og kjærlighetsfylte at de fikk meg til å gråte hele veien hjem til Norge.

Jeg utfordrer Hjorthefar (det siste han vil ha er vel et lykkememe..) den nye bloggeren Skorpio, den überfestlige og orginale bloggeren Softtag(dere som fortsatt ikke har oppdaget bloggen hans MÅ klikke dere inn på sidene hans NÅ) og min BLOG WAR 1 fiende Snorre til å grave frem flere øyeblikk av lykke.

Selv skal jeg lulle meg inn i flere sentimentale minner, og forsøke å finne ut hvor det ble av lykken.

november 17, 2005

Surmulende muggen

lotten er litt sur i dag.
Surmulende muggen, guggen, surmulende furten, snurten.
Hun fant ikke igjen p-pille resepten sin, og måtte bruke hele dagen på å skaffe seg en legetime (fastlege jeg? Å nei!) slik at hun kunne få en ny resept slik at hun kunne dytte mere skit i kroppen sin , slik at hun slipper å bli gravid.

Derfor tenker lotten stygge tanker mens hun skuler mot sambo.

Hvorfor er det i min kropp alt skal foregå?
Hvorfor ikke i sambo sin?

Hvorfor er det jeg som må ta p-piller?
Og gå fra bittelillepupp til lillepupp, å gå fra tynn til slank, å gå fra fast i fisken til appelsinhud og dvask etterhvert-antar jeg.
Slik at kroppen min dras mot bakken og jeg ikke lenger er håndballkroppen som kaster seg mot målet, nette kroppen som vimser fra seng til seng, rockekroppen som banger foran scenen, frie kroppen som passer akkurat til meg.

Hvorfor kan ikke alt foregå i kroppen til sambo isteden?
Slik at det heller er han som dras mot bakken.

Mens jeg danser uberørt i bakgrunnen.

Jo, fordi du lotten, du er Kvinne!
Jippijajajippija! Koret synger. Jippijajajippija!
Tenk så fint det blir siden, etter p-pillene!
Da du blir gravid og det vokser et lite menneske i magen din! Da du kjenner den lille tassen sparke og romstere inne i magen din! Da du opplever det sambo aldri kan oppleve, å føde et barn til verden! Da det nyfødte barnet ligger i armene dine! Da du ammer barnet ditt!
Jippijajajippija! Koret synger. Jippijajajippija!
Og du er blitt Mor.
(Og virkelig dras mot bakken.)

Æsj.

Ta meg hvor du vil, men ikke på magen.
Alle følelsene mine ligger i magen.
Også tror han at jeg en gang vil ha et barn i den!

Pøh.

Sambo er tålmodig, rolig og øm.
Han egner seg veldig godt til å ha et barn i magen.
Synes iallefall jeg.
Litt treig er han egentlig, alt sambo gjør går så sakte.
Han hadde taklet fint å ha et barn i magen.
Tatt livet med ro og lent seg over sjakkbrettet med den gravide magen.
Også kunne heller jeg lagt øret mitt mot magen hans.
Og blitt fortalt: Hør hun sparker!

Jeg forstår at dette blir litt vanskelig.
Jeg aksepterer.

Men hvorfor i helvete kan de ikke i det minste lage en p-pille til han, da?

Etiketter:

november 16, 2005

Charlotte Oxviken

En stakkars ungjente med det romantiske og halvpoetiske navnet Charlotte Oxviken skal dessverre forlate bloggerbyen i morgen.
Jeg hadde helt glemt den sarte piken, men da jeg i dag kom på hennes tilstedeværelse besluttet jeg meg for å gjennomføre drapet som jeg alltid har hatt i tankene.
Helt siden Charlotte Oxviken publiserte sitt første plagede ungdomsdikt i bloggosfæren.

Det skal riktignok sies at spesielt savnet blir hun nok ikke.
Det er mulig det dukker opp noen forvirrede sjeler som hevder at på tross av at Charlotte Oxviken smøg seg gjennom bloggerbyen på forsiktige føtter, så hadde de alltid følt en viss godhet for det forvirrede pikebarnet.
Dette er jo vanlig praksis ved ethvert dødsfall.
Men Charlotte Oxviken var altså ikke spesielt høyt elsket av hverken bloggere eller anonyme, og utmerket seg kun med en selvrettferdig kommentar hos Kirsebæret som hadde kritisert ekspeditriser i bokhandler (...) og en snusfornuftig kommentar om rasisme hos Børge.
Ellers hadde hun stortsett nok med å lete frem eldgamle dikt fra skrivebordsskuffen min.

Man kan si at jeg har brukt og utnyttet Charlotte Oxviken på det groveste.
Fra hun kom til orde 18.september og til hun ble stilnet 29.september benyttet jeg meg av henne slik at jeg lærte meg å beherske de grunnleggende bloggerverktøyene: hvordan velge layout, hvordan linke, hvordan skrive og poste blogginnlegg, hvordan kommentere som blogger og ikke som anonyme-lotten osv.
Til gjengjeld har Charlotte Oxviken utlevert lottens svakeste punkter gjennom å publisere lottens plagede tenåringsdikt fra midten av 90-tallet i sitt eget navn.

Da A jour plutselig la igjen en vennlig kommentar hos Charlotte Oxviken, ble jeg redd.
Hvordan skulle jeg håndtere dette? lotten liker nemlig A jours dikt særdeles godt, og ønsket ikke at han skulle bli dratt inn i dette suspekte maskespillet.
Jeg innså at det snart var på tide å kvitte seg med den slitsomme jentungen.
Charlotte Oxviken jublet derimot begeistret over at en gutt der ute hadde skrevet og bekreftet hennes eksistens. Hva mer kunne hun drømme om?

Jeg har delte følelser for Charlotte Oxviken. På den ene siden er jeg takknemlig for at jeg gjennom henne lærte meg det jeg trengte for å starte min egen blogg.
På den andre siden føler jeg et betydelig ubehag ved tanke på at hun slang fortiden min i fleisen min mens hun lo slik som bare ungjenter kan le.

I morgen må hun bøte med livet.
Og mine tenåringsdikt skal tilbake til skrivebordsskuffen.
Men for å vise henne den siste ære har jeg lagt ut et lite bilde av den 18 år gamle jenta.(Litt inspirert av VamPus som i dag avslører sitt eget ansikt.)

Farvel, Charlotte Oxviken.

Etiketter:

november 14, 2005

Extraordinary Machine

Det har blitt mye mystisk dansing i Vålerengagata de siste dagene og nettene.
Fiona Apple har kommet med ny CD og det gamle stereoanlegget er varmt.
Spesielt en sang spilles igjen og igjen mens lotten og sambo danser en dans bak lukkede dører.

"O`Sailor, why`d you do it
What`d you do that for
Saying there`s nothing to it
And then letting it go by the boards"

Jeg elsker den mørke stemmen til Fiona Apple, det barske suget i musikken hennes, og det selvdestruktive sinnet.
I Fiona-land er bassen tung, pianoet sensuelt, og varmen intens.
Det er som å svømme gjennom et hav av mørkeblått, av mørkerødt, og tilslutt speile seg i en annen sjels hemmeligheter.

Jeg vet ikke helt hvorfor vi danser, hvorfor jeg synger,
men da Fiona Aplle på "Parting gift" synger "Oh, you silly, stupid pasttime of mine" ser lotten på sambo og sambo på lotten, og det største lyset kommer alltid fra mørket.

De som vil høre på Fiona Apples hemmeligheter kan linke seg inn på fiona-apple.com, eventuelt klikke seg videre inn på videoen til O`Sailor.
Men be prepared, den etterfølges av Tommy Lee som sitter og jodler.

Etiketter:

november 11, 2005

Ulevd og levd feminisme?

Etter at det dessverre har oppstått stor forvirring rundt begrepene levd og ulevd feminisme som lotten introduserte hos PMS etter fire øl på Last Train, ser lotten det nødvendig med en oppklaring rundt hennes forfyllede begrepsbruk.


Ulevd feminisme

feministen1

Levd feminisme

slafseslafs
Kan det være Dru som utforsker Kama Sutra?

Ulevd feminisme

feministenprivat

Levd feminisme

androida
Eller dronningen av de såkalte dagbokbloggene..

Ulevd feminisme

feministenbøllekurs

Levd feminisme

rottebank
lotten banker en rotte på byen

Ulevd feminisme

feministenrommet

Levd feminisme

vampus
En frekk dame har faen meg tatt seg så mye plass at hun hylles av en mystisk masse blåmenn.

Etiketter:

november 10, 2005

Male blogging=helt på jordet?

Den unge sosialisten Tromp skriver 3. november et velmenende innlegg "Male blogging=male bonding?" hvor han hevder at det er menn som dominerer bloggerbyen. Faktisk konkluderer den unge mannen med at "Etter å ha levd meg inn i blåggverda ei veke kan eg konstatere det eg eigentleg visste. 90% eller meir av alle blåggarar er gutar."
What?
Allerede her begynner lotten å lure på i hvilke bloggerbusker det egentlig er Tromp har lusket. lotten er riktignok relativt fersk i bloggosfæren selv, men hun brukte virkelig ikke så altfor lang tid på å få med seg at flertallet av bloggerne faktisk er jenter og kvinner.
Deretter kommer følgende melding fra Tromp som får lottens rumpehår til å krølle seg i enda større forvirring:
"Som gut og feminist forsøker eg a ta meg i akt for å eksponere meg for mykje i sosiale og politiske samanhenger der sjølveksponering vil oppta rommet og stenge det ytterlegare for auka deltaking av jenter."
For all del, lotten ønsker alle feminister velkommen, men hva i alle dager er det her for noe?
Jeg har tidligere spyttet på blåbloggernes retorikk, men hva faen er dette for en retorikk, da?! Jeg tviler ikke på at Tromp har de beste intensjoner, men kjære vene spar både meg og deg selv for denne misforståtte feminismen! Det er fint du vil sette feminisme på agendaen, men ta deg en titt i byen før du begynner å jodle sanger som ikke engang jeg vil nynne med på.
Tromp avslutter likevel med at han ikke vil slutte å blogge som gutt og feminist, siden han ikke føler at han stenger noe rom. Det var da enda godt at de kvinnelige bloggerne ikke var så undertrykt at Tromp som den godhjerta guttefeministen han er måtte avstå fra å blogge. Takk og lov.

Okay, deretter følger en noe besynderlig debatt inspirert av det noe besynderlige innlegget.
En rekke SU-folk roser Tromp for innlegget, og fortsetter i samme spor.
Deretter dukker Brenna opp, og påpeker at selv om 60,7% av de som svarte på Brennas spørreundersøkelse var menn, kan man vel ikke påstå at det var et dominerende flertall. Tromp påpeker i sitt svar at "100% av dei som har skrive kommentarar til framsidesakene i blåggen din -er menn".
På dette tidspunktet begynner lotten å bli noe uvel, men heldigvis fyker Drusilla, den mest markante feministiske bloggeren i bloggerbyen (og som Tromp tydeligvis av en eller annen merkelig grunn ikke har fått med seg) opp som troll av eske og skriver som bare Drusilla kan det at "Brenna skriver en teknologifokusert blogg, og den er det flere gutter som kommenterer på. Men det er faktisk ikke belegg for at de fleste blogger, eller de mest leste bloggene i Norge, er skrevet av menn. Tipper på at min feministiske blogg danker ut Brenna sin med lesertall og linker anyday. Din også ; )"
Nå begynner lotten å puste noe lettere, og ser i tillegg at neste kommentar er skrevet av Hjorhefar, hennes favorittfeministmann i bloggerbyen (men hysj, han vil ikke at noen skal høre det!). Hjorthen påpeker som sant nok er at "Før man kan si at bloggeverdenen er mannsdominert så må man først definere hva som egentlig er en blogg tror jeg."
Men etter at Hjorthen har utdypet med at "Det er nok riktig at vi gutta er i klart flertall hvis vi kun snakker om blogger som prøver å leke alternativ til midtstrømsmedia, teknologiblogger, og den slags. Hvis vi imidlertid gjør bloggebegrepet noe videre enn dette og også lar alle som skriver dagbok, beretter om kattene sine, skriver dikt eller blogger om håndarbeid få lov til å være bloggere så tror jeg ikke det er riktig at det er flest mannlige bloggere. Kanskje heller tvert imot?" settes virkelig SU-sinnene i kok.
Akk o ve, o ve og akk.
De som gidder kan klikke seg inn for å lese hvordan Hjorthen deretter blir mislest på det mest komiske, og hvordan han etter å ha blitt anklaget for å leve i et annet århundre må presisere hva han mener (hvilket er åpenbart for alle som har fulgt med på bloggen hans en stund) til en gjeng som kanskje burde begynne å lese litt flere blogger enn sine egne.

Etter denne eksotiske reisen klikket lotten seg rundt i det feministiske SU-universet for å se hva damene selv skrev i sine blogger, men etter en relativt kort stund klikket jeg meg ut igjen. Ikke så altfor inspirert.
Her var det for mye politiske floskler, klisjefylt retorikk og ulevd feminisme.
Jeg ble ikke noe mer begeistret enn jeg blir av blåbloggingen, hvilket må sies å være temmelig illevarslende da lotten politisk står LANGT fra de blå og anser seg selv for å være en sosialdemokrat med klare sosialistiske sympatier.
Men aiai, SU-feminister skjerp dere!
Jeg leser mye heller Filter-Idas levde feminisme, jeg leser mye heller VamPus levde feminisme, jeg leser mye heller Drusillas levde feminisme-og jeg skriver mye heller min egen levde feminisme, enn å kaste bort tiden min på blogger fylt av gamle slagord og en virkelighetsbeskrivelse som i Tromps tilfelle fremstår noe forvirret.
I tillegg har mine favorittdamer i byen en vidd, kvasshet og intelligens som ikke så altfor mange av de mannlige bloggerne kan måle seg med.
På et eller annet tidspunkt må man gjøre feminismen til sin egen.
Først da blir det interessant.
At dere ikke engang har fått med dere Filter, VamPus og Dagens Onde Kvinner vitner om en temmelig dårlig orientering i bloggerbyen, og som politiske babyer bør dere kanskje bevege dere ut av deres egen lille sfære, og se hva som skjer i resten av bloggosfæren.

Morten Drægni, min favoritt-SU-mann, har sikkert noen tips på lur!

Kategori: Blogging

Etiketter:

november 04, 2005

Rotter på by`n

Kynikeren undret seg forleden om det var en viss fare for at bloggerne skulle begynne å blogge i fylla. Dette er mitt bidrag etter tre øl en mislykket natt i Oslo:

Det hender lotten har en dårlig dag.
Det gjelder vel forsåvidt de fleste.
Det som er så jævla fint er derimot at hver fordømte gang lotten har en dårlig dag lukter de gale, drittsekkene og de virkelig nedrige det lang vei.
Og dette må jeg si at jeg synes er noe besynderlig.
Da setter de seg ved siden av meg på bussen, roper til meg fra gatehjørnene og plager meg på byen.
Hver jævla gang.
La oss gå tilbake til "å bli plaget på byen."
I dag hadde lotten en dårlig dag. Men lotten hadde også en avtale med eks-kollegaene fra bokhandelen om å ta noen øl på byen.
All erfaring tilsier jo at denne kombinasjonen ikke er heldig, og at man heller burde holde seg hjemme.
Dette var riktignok min intensjon også, men allikevel endte jeg opp på det sjarmerende utestedet Dattera til Hagen.
And the story goes.
Stygg rotte med drittutstråling setter seg ved bordet ved siden av en nå glad lotten sammen med søte eks-kollegaer som har drukket mye vin på spillkveld hos Aschehoug.
Dette registrerer selvsagt ikke lotten siden hun snakker med gode jenter hun ikke har sett på lenge, og som hun har savnet litt. Faktisk.
Stygg rotte begynner deretter å plage yngre eks-kollega.
Dette registrerer fortsatt ikke lotten, siden eks-sjef forteller om slitsom venninne som helst vil at eks-sjef skal bruke turkis øyenskygge.
Yngre eks-kollega begynner å snakke med lotten, og lotten snakker med yngre eks-kollega.
Og registrerer plutselig en stygg rotte med drittutstråling som forteller på irsk, eller engelsk eller skotsk eller gud vet hva, at han skal "fuck you in the arse".
lotten blir brått klar over at denne stygge rotten med drittutstråling har plaget yngre eks-kollega med liknende elegante meldinger litt for lenge.
Og den dårlige dagen roper fra veggene, taket og gulvet!
lotten stirrer forbannet på avskummet, og ber han holde kjeft.
Avskummet fortsetter å komme med friske ideer om hva han skal gjøre med lotten og yngre eks-kollega. lotten informerer avskummet nok en gang om at han ikke er ønsket ved dette bordet. Avskummet påstår at lotten og yngre eks-kollega "haven`t been fucked hard" på veldig lenge. (Jo takk-jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde et fint knull for to dager siden. Du ser derimot ut som om du må gjennomføre voldekt for å slippe å dra`n.)
lotten informerer avskummet om at hvis han ikke holder kjeft så kommer hun til å klappe til han.
Avskummet forteller da at han skal banke lotten.
lotten stirrer på den tynne rotta, og tenker sitt.
Avskummet kommer med stadig mer hyggelige meldinger-og lotten....lotten reiser seg fra stolen sin, ser stygt på han, og angriper strupen til avskummet.
Kutt.
Kutt.
Kutt.
Selvsagt skal en ung og søt kvinne smile hyggelig tilbake da disgusting rotte forteller at han skal knulle henne i ræva.
Kutt.
Kutt.
Kutt.
Selvsagt skal en ung og intelligent kvinne besinne seg, og heve seg over disgusting rotte som stadig forteller at han skal knulle henne i ræva.
Kutt.
Kutt.
Kutt.
Selvsagt er vold forferdelig-og da det ikke nyttter å fortelle disgusting rotte at det er ingen ved dette bordet som er interessert i å bli knullet i ræva av han, skal ung og klok kvinne LATE SOM INGENTING.
Kutt.
Kutt.
Kutt.
Ok, denne historien stanser der. Stygg rotte med drittutstråling gikk like etterpå.
Mens ukvemsordene haglet over bordet vårt.
Og det er kanskje like greit lotten bare hadde drukket en øl.
Men for å være ærlig, jeg hadde helst sett det stygge trynet hans klint inn i de røde veggene på det sjarmerende utestedet Dattera til Hagen.
Jeg hadde jublet for den første jenta som hadde knust ballestenene hans med et velplassert spark som muligens hadde fått han til å holde kjeft en stund fremover.
Jeg hadde gitt en medalje til den jenta som hadde sørget for at det siste jeg hørte fra den kanten var lyden av avskum-tenner som klirret mot gulvet.
Så slem og guffen er jeg.
Så lei av mislykkede søppeltyper som tror de kan slippe unna med hva som helst.
Så lei av å sitte som et veloppdragent nek, og håndtere menn som er så fylt av kvinnehat at de får ståkuk ved tanken på å pule meg til døde.
Kutt.
Kutt.
Kutt.
Det var da virkelig ikke pent sagt, lotten. Hvor har du anstendigheten din?
Si det.

Jeg har vokst opp med gutter. Jeg har tre små arr i ansiktet etter slosskamper med barndomsvennen min Petter. Jeg ble lært opp av eldstebroren min til å banke opp de som eventuelt skulle finne på å plage meg. Og jeg lekesloss gjennom hele barneskolen med de guttene jeg egentlig likte så godt at det var fint å ligge tett i tett med de i fotballgrusen utenfor klasserommet.
Joda, på ett eller annet tidspunkt aksepterte lotten at slossing det var fysj og fy. Dessuten hadde alle guttene i klassen blitt sterkere enn henne og hvem liker å tape.
Men da jeg åtte år senere var på et diskotek og kjente en finger bli stukket opp i ræva mi (i den grad det er mulig da man har på seg klær), snudde meg og så inn i det flirende trynet til en totalt fremmed fyr-satt knyttneven min i kjeften hans før jeg rakk å si gris.
Og da jeg satt på et rockehøl i Oslo sammen med en venninne åtte år etter det, og plutselig fikk besøk av en gutt i kroppen min, og oppdaget at denne gutten kjente jeg da faen ikke, prøvde å fortelle han det, og fikk en hånd smelt i ansiktet-lå den fremmede gutten slengt over et bord med veltede ølglass innen jeg rakk å si "I`m just a girl in the world".
Kutt.
Kutt.
Kutt.

Nei, jeg har ikke tenkt å begynne med kampsport.
Nei, jeg synes ikke vold er vakkert.
Nei, men jeg har likevel bestemt meg.

Noen ganger er det lov å være Buffy.

Etiketter:

060221_211223.jpg bilde 060221_211223.jpg par 060221_211223.jpg CCm 060221_211223.jpg